Overordnet utdanningsplan
Karkirurgi
Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.
Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).
Formål
Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene, og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimumstid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå.
Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.
Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i karkirurgi
Før sentral rotasjon skal alle læringsmål i Felles kompetanse mål være oppnådd, og kandidaten skal ha tilegnet seg de læringsmål som kan oppnås lokalt.
Gjennomføringsplan
Fase 1: 24 måneder
- Helseforetak: Sykehuset Innlandet
- Sykehus: Hamar
- Avdeling/lærested: Kirurgisk avdeling
- Læringsmål: Kirurgi del 2
Fase 2: 12 måneder
- Helseforetak: Sykehuset Innlandet
- Sykehus: Hamar
- Avdeling/lærested: Karkirurgisk seksjon
- Læringsmål: Se individuell læringsplan
Fase 3: 12 måneder
- Helseforetak: Sykehuset Innlandet
- Sykehus: Hamar
- Avdeling/lærested: Karkirurgisk seksjon
- Læringsmål: Se individuell læringsplan
Fase 4: 6 måneder innen spesialiteten karkirurgi
- Helseforetak: Oslo universitetssykehus (eller lignende)
- Sykehus: -
- Avdeling/lærested: Karkirugisk seksjon
- Læringsmål: Se individuell læringsplan
Fase 5: 6 måneder innen spesialiteten karkirugri
- Helseforetak: Oslo universitetssykehus (eller lignende)
- Sykehus: Regionssykehus eller Hamar
- Avdeling/lærested: Karkirurgisk seksjon
- Læringsmål: Se individuell læringsplan
Beskrivelse av karkirurgisk seksjon
Kirurgisk avdeling Hamar har et opptaksområde på 380 000, og er med dette den største «bløtdelskirurgiske» avdelingen i landet utenfor universitetssykehus. Avdelingen er besatt med 23 overleger og 16 LIS 2/3, samt LIS 1. Disse er fordelt på gastrokirurgi, karkirurgi, urologi og bryst- endokrinkirurgi og plastikk-kirurgi.
Karkirurgisk seksjon har et opptaksområde for hele Innlandet på om lag 380 000 innbyggere, og all poliklinisk og operativ virksomhet foregår på Hamar. På karkirurgisk seksjon er det fem faste overlegestillingshjemler. For tiden en seksjonsoverlege spesialist i karkirurgi, 100 prosent stilling med doktorgrad, to overleger som er spesialister i karkirurgi, 100 prosent stiling, to konstituerte LIS i 100 prosent stilling som er under utdanning i karkirurgi. To underordnet rotasjonsstillingshjemler kan benyttes til LIS 3 (B-gren) eller for LIS rotasjonskandidater i generell kirurgi.
Ved behov hospiterer LIS fra andre sykehus i Innlandet for å få fylt operasjonslisten iht. gammel ordning og spesialiteten generell kirurgi
Leger i spesialisering (LIS 2/3) går i 10-delt vaktlag, med 2-delt vaktdøgn. De går foran tertiærvakter, og det er egen overlegevakt for karkirurgi, urologi og gastrokirurgi.
Organisering av det daglige arbeidet/viktigste oppgaver:
Hver dag deltar alle på karkirurgenes morgenmøte med gjennomgang av inneliggende pasienter (previsitt), dagens operasjoner og fortløpende karmøte med kasus, komplikasjoner, teknikker etc. Karkirurgisk seksjon deltar videre på felles kirurgisk morgenmøte med undervisning en dag i uken (torsdager) før det er eget møte og karkirurgisk internundervisning.
Hver onsdag er det felles tverrfaglig morgenmøte med intervensjonsradiologene på Bildediagnostisk avdeling.
Det er god kontinuitet i pasientbehandlingen der man ser pasienter preoperativt og postoperativt ved visitt på pasientene, og ved oppfølging på poliklinikken.
Seksjonen har poliklinisk virksomhet fire dager i uken, operasjoner tre dager i uken og dagkirurgi en dag i uken.
Vaktordning
LIS går i 10 delt vaktsjikt, og det er seksjonert bakvakt i gastrokirurgi, karkirurgi og urologi. Karkirurgene har i tillegg blødningsvakt vedrørende postoperative blødninger etter brystoperasjoner, mens bryst-endokrinkirurg har beredskapsvakt for evt. postoperative blødninger etter thyreoidea- operasjoner. Videre har karkirurgisk seksjon et utvidet thoraxkirurgisk ansvar i Sykehuset Innlandet. Karkirurgene har også oppfølgingsansvar på traumepasienter for både Hamar og Elverum sitt opptaksområde, hvor pasientene ikke har en klar gastro- og/eller urologisk skade.
Karkirurgisk seksjon Hamar har i mange år vært landets nest største karkirurgiske senter med tanke på antall åpne operasjoner og karkirurgiske endovaskulære prosedyrer.
- 300 åpne operasjoner per år:
- 50 elektive AAA
- 15-20 rumperte AAA
- 50 TEA lyske
- 35 Carotis
- 35 Bypass operasjoner
- 35 AV-fisler
- 25 Kombi inngrep
- 10-30 Reoperasjoner/recidiv o 20 andre inngrep
- 300 endovaskulære karkirurgisk inngrep per år:
- 70 EVAR (AAA)
- 50-70 PTA/stent bekken
- 50-70 PTA AFS
- 50- 70 perifere PTA
- 200 varicer per år
- 2500 – 3000 polikliniske konsultasjoner per år
Spesialkompetanse (områdefunksjon)
Seksjonen er den eneste med karkirurgisk spesialisering i Sykehuset Innlandet og samtlige operasjoner er sentralisert til Hamar. Dette inkluderer også tverrfaglige karkirurgiske endovaskulære inngrep, som inntil videre i all hovedsak har blitt utført av intervensjonradiologer.
Samarbeid med andre avdelinger i Sykehuset Innlandet
Seksjonen arbeider tett sammen med de andre kirurgiske seksjonene på Hamar, og ved behov er det mulighet for å samarbeide med plastikk-kirurgene vedrørende lappeplastikk, vanskelige infeksjonspasienter og sårtilheling.
Per dags dato blir nesten samtlige karkirurgisk endovaskulære prosedyrer utført av intervensjonsradiologene. Av den grunn har karkirurgisk seksjon jobbet tett med kirurgisk ledelse for å endre og legge forholdene til rette for at karkirurgene innen kort tid har full dekning og tilrettelegging, for både LIS og overleger, i tråd med de nye kravene i spesialistforskriften i karkirurgi. I denne forbindelse blir det i fremtiden viktig å få lagt helt konkrete rammer og premisser for videre samarbeid med Bildediagnostisk avdeling, og intervensjonsradiologene vedrørende videre endovaskulær karkirurgisk behandling og opplæring ved sykehuset på Hamar.
Karkirurgisk seksjon har et godt samarbeid med nevrologisk avdeling i sykehuset, og hver torsdag deltar en fast nevrolog på morgenmøte for å kunne diskutere pasienter tverrfaglig.
Samarbeid med avdelinger i andre helseforetak/sykehus
Karkirurgisk seksjon Hamar er en av landet største innen karkirurgi jamfør produksjonstall fra NORKAR og NPR. Det er et godt samarbeid med Rikshospitalet vedrørende thoracale, juxta- og suprarenale aneurismer. Per dags dato utføres det ikke fenestrerte stentgraft for AAA på Hamar, men det forventes at også dette inngrepet vil bli et rutineinngrep på lik linje med konvensjonell EVAR.
For pasienter med dyp venøs svikt er det samarbeid med NOVI (Nasjonalt senter for dyp venøs rekonstruktiv kirurgi, OUS Aker sykehus). I tillegg er det et godt samarbeid med Oslo universitetssykehus, Aker sykehus vedrørende second opinion og komplimenterende utredning av pasienter med komplisert overfladisk venøs svikt (varicer).
En av seksjonens spesialister har vært sterkt involvert i Norsk karkirurgisk forening de siste seks årene (nestleder, leder og kontinuerende styremedlem).
Sengepost deles med mammae-endokrin kirurgisk seksjon og plastikk. Kirurgisk poliklinikk på Hamar er i 2. etasje og karkirurgisk seksjon disponerer kun ett rom fire dager i uken.
Kontorplasser for legene og sekretærene er i samme korridor, mens LIS i rotasjon til dels har kontor i etasjen under.
Det er fem operasjonsstuer på sentraloperasjon og tre stuer på dagkirurgi og en stue for robotkirurgi.
Utdanning
Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant.
De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:
- Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
- Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
- Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen
Veiledning, supervisjon og faglig fordyping
LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.
LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per e-post eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.
Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.
Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.
Internundervisning
Det vil bli utarbeidet en plan for internundervisning, tilsammen 2x45 minutter i uken med teoretiske foredrag, samt kasuistikker og diskusjoner. Undervisningen vil bli holdt av overlegene samt av LIS-leger under veiledning. Utdanningsutvalget vil ha ansvar for å utarbeide en plan for internundervisningen.
Tverrfaglige møter
Tverrfaglig møter med intervensjonsradiologer på Bildediagnostisk avdeling hver onsdag. Dette vil tentativ bli økt med ytterligere ett fellesmøte på karkirurgisk morgenmøte hver uke. Videre er det nevrolog tilstede på morgenmøter hver torsdag.
Forskning
Generelt om forskning i Sykehuset Innlandet
Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet, er et av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende de siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper, som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter.
Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset Innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok.-prosjekter.
Ved utgangen av 2022 var 73 medarbeidere i doktorgradsutdanningsløp og 17 i postdok.-løp eller forskerstipend.
Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.
Forskningsaktivitet ved kirurgisk avdeling Hamar
- Urologi: En overlege urologi er i doktorgradsarbeid, og det er klinisk forskning basert på registrering av resultater etter robotassisterte radikale prostatectomier utført på Hamar. En LIS 3 urologi har doktorgrad.
- Karkirurgi: En overlege har doktorgrad. Det foregår diverse kliniske studier, om stentgraft og komplikasjoner. Karkirurgisk seksjon har to PVO godkjente kvalitetsregister: 1. Behandling av AAA med åpen og endovaskulær kirurgi (1577 pasienter), 2. Carotis kirurgi (460 pasienter). Disse registrene har gitt oss anledning til å være veldig aktiv i å presentere og publisere våre resultater og kasuistikker på nasjonale møter (høst og vintermøtet). Det har også blitt publisert flere internasjonale fagtidsskrifts artikler. I løpet av de av de siste årene har vi også deltatt i den nasjonale carotisstudien, og deltar per i dag i den nasjonale ABANDIA-studien.
- Gastrokirurgi: En overlege er i doktorgradsarbeid, og en overlege har doktorgrad.
- Mamma/endokrin/plastikk: En LIS 2 skal forsvare sin doktoravhandling i september 2019.
I tillegg er det til enhver tid opptellinger og kliniske små studier i samband med det årlige høstmøtet. Det oppfordres at alle LIS i hvert fall en gang skal ha utført et slikt arbeide.
Felles kompetansemål
De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppeaktiviteter skjer på tvers av fag.
Oppfølging av faglig utvikling
Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.
Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen), eventuelt supervisører og leder med personalansvar.
Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.
LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.