Overordnet utdanningsplan
Nyresykdommer
Revidert versjon godkjent 08.04.2021 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.
Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.
Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).
Formål
Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimums tid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå.
Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.
Sykehuset Innlandet som utdanningsinstitusjon
Som et av landets største helseforetak med om lag 8 800 ansatte og et stort antall faggrupper, har Sykehuset Innlandet et stort kompetansemiljø. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2019 et befolkningsgrunnlag på 368 000, fordelt på 42 kommuner. I 2019 hadde foretaket om lag 410 000 pasientopphold i somatikk, og 172 000 pasientopphold i psykisk helsevern.
Sykehuset Innlandet har virksomhet på om lag 40 steder i Innlandet. Vi har somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og på Tynset. I tillegg har helseforetaket desentralisert virksomhet i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og på Hadeland. Helseforetaket har to psykiatriske sykehus på Reinsvoll og Sanderud, og flere distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUP). Det er også habiliterings- og rehabiliteringsenheter i Innlandet.
Sykehuset Innlandet tilbyr utdannelse innen 35 spesialiteter og legger i tillegg til rette for LIS i allmennmedisin og revmatologi som trenger å gjennomføre deler av utdannelsen på sykehus.
Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i nyresykdommer
Generell del (LIS 2) gjennomføres ved medisinske avdelinger på Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. To av disse årene i del 2 kan også gjennomføres på medisinsk avdeling Tynset. De to nyreseksjonene på Elverum og Lillehammer er i hovedsak læringsarena for LIS 3. I perioder drives nyrepoliklinikk med spesialist til stede på Tynset, Hamar og Gjøvik. Disse enhetene er derfor også læringsarena for et begrenset antall læringsmål. For læringsmålene 56 og 57 (orienterende ultralyd) er det avdeling for bildediagnostikk med lokalisering på Elverum og Lillehammer som benyttes. En forutsetning for å få godkjent læringsmål innen nyresykdommer er at man har en tilknytning til en av nyreseksjonene, har nyrelege som veileder og er ansatt i et løp for å bli nyrelege.
| | Generell del | Første fase i spesialiteten | Andre fase i spesialiteten |
|---|---|---|---|
| Tid av utdanning | 36 md. | 15 md. | 9 md. |
| Helseforetak | Sykehuset Innlandet | Sykehuset Innlandet | OUS Fagavtale |
| Sykehus | Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Hamar Tynset 24 md. | Lillehammer / Elverum | Ullevål, Rikshospitalet |
| Avdeling/læringssted | Medisinsk avdeling | Medisinsk avdeling | Nyremedisinsk avdeling og avdeling for transplantasjonsmedisin |
| Læringsmål som skal oppnås | Framgår av individuell utdanningsplan | Framgår av individuell utdanningsplan | Læringsmål 5-7, 35, 39, 40 |
Beskrivelse av nyreseksjoner i Sykehuset Innlandet
I Sykehuset Innlandet er det egne nyreseksjoner på Elverum og Lillehammer. Seksjonene er organisert under medisinsk avdeling og avdelingssjef/avdelingsoverlege, med seksjonsoverlege som leder av seksjonen.
Elverum har fire spesialister ansatt og tre LIS 2/3 tilknyttet seksjonen. Lillehammer har p.t. seks overleger og én LIS 2/3 tilknyttet seksjonen. De fleste LIS-legene ved indremedisinsk avdeling på Elverum og Lillehammer kommer innom seksjonen i forbindelse med rotasjon. Begge seksjonene har dialyseavdeling i tillegg til sengepost og poliklinikk.
Vaktordning
Generelt går LIS 2/3 i samme vaktsjikt med LIS 1 i forvakt og overlege i bakvakt. LIS 2/3 fungerer som arbeidsleder overfor LIS 1 i akuttmottaket.
Elverum: LIS 2/3 går i 12-delt generell indremedisinsk tilstedevakt med todelte vaktdøgn og med LIS1 i primærvakt. Overlegene deltar i 10-delt tertiærvakt i generell indremedisin med passiv hjemmevakt på kveld og natt.
Lillehammer: LIS 2/3 går i 16-delt generell indremedisinsk tilstedevakt med LIS 1 som primærvakt. Overlegene går i fagdelte bakvakter (hjerte, nyre og generell indremedisin).
Begge avdelinger har nyremedisinsk vaktordning.
De to seksjonene har et bredt tilbud innenfor det nyremedisinske fagområdet, herunder også hypertensjonsutredning og behandling. På Elverum har nyreseksjonen også ansvar for fagområdene diabetes, hematologi, hjerneslag og generell indremedisin. Seksjonene har en omfattende poliklinikk med utredning, oppfølging og behandling av nyrepasienter og oppfølging av nyre- og pankreastransplanterte.
Dialyseavdelingen på Elverum dekker mesteparten av gamle Hedmark fylke, unntatt Kongsvinger-distriktet. Dialyseavdelingen på Lillehammer dekker mesteparten av gamle Oppland fylke. Det er en egen dialysesatelitt på LMS Otta og LMS Valdres, samt dialyse ved sykehjem (Raufoss). Begge avdelinger har utstyr for å gjøre plasmaferese, men i praksis er det kun Lillehammer som for tiden har aktiv kompetanse på dette.
LIS 2/3 har tjeneste både på sengepost, dialyseavdelingen og poliklinikk.
Nefrologisk seksjon samarbeider tett med andre seksjoner ved medisinsk avdeling. I tillegg har Elverum godt samarbeid med gastrokirurgisk seksjon på Hamar med innleggelse av PD-katetere og Lillehammer tilsvarende med stedlig gastrokirurgisk seksjon. Elverum og Lillehammer har begge et godt samarbeid med karkirurgisk seksjon Hamar for anleggelse av AV-fistler.
HD-katetere legges hovedsakelig på anestesiavdelingen på Hamar for Elverum sitt vedkommende, og på anestesiavdelingen på Lillehammer for Lillehammer-pasienter.
Seksjonene har et godt samarbeid med nefrologisk seksjon på Rikshospitalet og Ullevål. De har tverrfaglige accessmøter og nyrepatologimøter med patologene på OUS/Rikshospitalet.
Utdanning
Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant.
De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:
- Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet
- Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis
- Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen
Veiledning, supervisjon og faglig fordyping
LIS får utpekt veileder umiddelbart etter ansettelse. Det settes av tid i tjenesteplan for både kandidat og veileder til veiledning hver måned med unntak av sommerferie. Ved behov må veiledning foregå oftere. Alle veiledere skal ha formell veilederkompetanse.
LIS opprettholder kontakt med veiledere under tjeneste ved annen virksomhet. Kontakt vil foregå per epost eller telefon dersom det er mest praktisk. Vurdering av om læringsmål er oppnådd må imidlertid skje ved mottakende foretak.
Alle overlegene må gjennom et program for opplæring i supervisjon. Det gis fortløpende tilbakemeldinger i tillegg til strukturert tilbakemelding i forbindelse med veiledning.
Det vil bli avsatt i gjennomsnitt fire timer til fordypning per uke. Fordypningstiden skal bidra til faglig utvikling. Plan for fordypningstiden legges sammen med veileder.
Teoretisk undervisning: Internundervisning og nettundervisning
Det vil bli utarbeidet en plan for internundervisning, til sammen 45 minutter i uken. Det vil der bli gitt teoretiske foredrag, samt kasuistikker og gjennomgang av vitenskapelige artikler. Undervisningen dekker alle teoretiske læringsmål og gir supplerende kunnskap til praktiske læringsmål. Undervisningen vil bli holdt av overlegene og av LIS 2/3. LIS 2/3 deltar i tillegg på generell indremedisinsk undervisning 2x45 minutter per uke.
Det ligger til rette for at noe av undervisningen ved hjelp av videokonferanseutstyr kan være felles mellom sykehusene i Sykehuset Innlandet.
Forskning
Generelt om forskning i Sykehuset Innlandet
Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er et av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende de siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. Forskere er samlet i forskningsgrupper, som tilbyr et aktivt og spennende forskningsmiljø hvor nye forskerrekrutter kan søke veiledning og hjelp til utvikling av forskningsprosjekter.
Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset Innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok.-prosjekter.
Ved inngangen til 2021 var 58 ansatte i doktorgradsløp, og minst 10 stipendiater vil starte opp i løpet av 2021. Tilsvarende var 15 ansatte i postdok-løp, de fleste i kombinasjon med klinikk, og ytterligere 3 vil starte i 2021.
Avdeling for forskning og innovasjon tilbyr støtte til klinikere som ønsker å komme i gang med forskning.
Forskningsaktivitet indremedisinske avdelinger
Elverum: En av overlegene har PhD og har søkt om godkjenning til egen studie innen hjerte. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier, hvor det vil være anledning for LIS til å bidra.
Gjøvik: Det er to overleger med PhD og det pågår aktiv forskning på avdelingen. For tiden er det fire LIS i stipendiatstillinger. I tillegg er det felles forskningsprosjekter med NTNU Campus Gjøvik. Det er til enhver tid pågående oppdragsforskning hvor det vil være anledning for LIS til å bidra. Det legges også til rette for kandidater som ønsker å gjennomføre PhD.
Hamar: Tre av overlegene har PhD. Det nevnes spesifikt i denne sammenheng at det nylig er utgått en PhD innen geriatrisk onkologi fra kreftseksjonen og at en PhD er innen hoftebruddsforskning. Avdelingen har høy aktivitet innen oppdragsforskning og bidrar aktivt til nasjonal registerforskning. Det legges til rette for kandidater som ønsker å gjennomføre PhD.
Lillehammer: Tre av overlegene har PhD. Avdelingen deltar i flere industriuavhengige studier i regi av Oslo universitetssykehus og deltar også i industrifinansiert oppdragsforskning, hvor det vil være anledning for LIS til å bidra.
Tynset: En av overlegene har akademisk kompetanse. Sykehuset har egen studiesykepleier, og det vil være anledning for LIS å delta i oppdragsforskning.
Felles kompetansemål
De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til læringsaktiviteter for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppe-aktiviteter skjer på tvers av fag.
Oppfølging av faglig utvikling
Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.
Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen), eventuelt supervisører og leder med personalansvar.
Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.
LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.