Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Overordnet utdanningsplan

Psykiatri

Revidert ​versjon godkjent 19.01.23 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.​

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).​​​

Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene, og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimumstid på hvert av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå. 

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.

Sykehuset Innlandet som utdanningsinstitusjon​

Som et av landets største helseforetak med om lag 8 800 ansatte og et stort antall faggrupper, har Sykehuset Innlandet et stort kompetansemiljø. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2019 et befolkningsgrunnlag på 368 000, fordelt på 42 kommuner. I 2019 hadde foretaket om lag 410 000 pasientopphold i somatikk, og 172 000 pasientopphold i psykisk helsevern. 

Sykehuset Innlandet har virksomhet på om lag 40 steder i Innlandet. Vi har somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og på Tynset. I tillegg har helseforetaket desentralisert virksomhet i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og på Hadeland. Helseforetaket har to psykiatriske sykehus på Reinsvoll og Sanderud, og flere distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUP). Det er også habiliterings- og rehabiliteringsenheter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet tilbyr utdannelse innen 35 spesialiteter og legger i tillegg til rette for LIS i allmennmedisin og revmatologi som trenger å gjennomføre deler av utdannelsen på sykehus.

​​​Direktør medisin og helsefag er av administrerende direktør delegert det overordnede ansvaret for utdanningen. Det organisatoriske og faglige ansvaret følger linjeledelsen. For intern harmonisering av utdanningsløpene innad i Sykehuset Innlandet er det opprettet overordnet utdanningsutvalg (under fagrådet). Disse består av en spesialist fra hver avdeling som tilbyr utdanning innen den gitte spesialiteten og minst en LIS-representant. Utvalget fungerer som Direktør medisin og helsefags rådgivende organ og kalles inn på sak. Det skal gjennomføres minst ett møte per år.​​

Gje​​nnomføringsplan for spesialistut​​danning i psykiatri

​Divisjon Psykisk helsevern er godkjent for hele utdanningsløpet for spesialiteten innen voksenpsykiatri, men ingen avdeling er godkjent for alle tjenesteområdene. Det betyr at LIS roterer på​ de​​ ulike avdelingene og tjenesteområdene. Det er laget en egen retningslinje for tilsetting og rotering av LIS og opprettet et rotasjonsutvalg som koordinerer rotasjon mellom avdelingene. R​otasjonsutvalget møtes 4 ganger i året og her legges detaljplaner for den enkelte lis utdanningsløp.

​Tiden for de ulike læringsarenaene er veiledende da det er oppnådde læringsmål som er styrende. Erfaringsmessig bør det spesielt legges til rette for en tjeneste i poliklinikk som er noe lenger enn ett​ år. Det legges til rette for å fullføre spesialiseringen i løpet av 5 år. Tjenestetid utover d​​e obligatoriske i tabellen over, planlegges ut i fra den enkelte LIS sine ønsker og avdelingenes muligheter samt samlet rotasjonsplan i divisjonen. For å oppnå alle læringsmål kan det være nødvendig å hospitere på ulike avdelinger. Spesielt må de LIS som ikke velger alderspsykiatri som fordypning, hospitere på denne avdelingen. Dette er det lagt til rette for.​​

Om utdannin​gsvirksomheten

Direktør medisin og helsefag er av administrerende direktør delegert det overordnede ansvaret for utdanningen. Det organisatoriske og faglige ansvaret følger linjeledelsen. For intern harmo​​nisering av utdanningsløpene innad i SI er det opprettet overordnet utdanningsutvalg (under fagrådet). Disse består av en spesialist fra hver avdeling som tilbyr utdanning innen den gitte spesialiteten og minst en LIS-representant. Utvalget fungerer som Direktør medisin og helsefags rådgivende organ og kalles inn på sak. Det skal gjennomføres minst ett møte per år.

Divisjon Psy​​kisk helsevern

Divisjon Psykisk helsevern er den største divisjonen i Sykehuset Innlandet. Divisjonen består av sykehusene Reinsvoll og Sanderud, fire distriktspsykiatriske sentre (DPS), to barne- og ungdomspsykiat​​riske poliklinikker (BUP) og en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Divisjonen har totalt ca. 1 650 årsverk. og behandler mer enn 16 000 pasienter per år. Divisjonsledelse har hovedsete i Brumunddal.

Divisjonen har tjenestes​​teder spredt i Innlandet. Det legges opp til to hovedutdanningsløp i psykiatri bestemt ut i fra geografisk plassering av avdelingene og tjenestestedene. DPS Gjøvik og DPS Lillehammer har sammen med Avdeling for akuttpsykiatri - og psykosebehandling Reinsvoll et hovedløp. DPS Elverum-Hamar og DPS Tynset har sammen med Avdeling for akuttpsykiatri- og psykosebehandling Sanderud tilsvarende hovedløp. Alderspsykiatrisk avdeling gir tjeneste i begge hovedløpene, både ​​mulighet for fordypningstjeneste og noe kortere tjeneste for spesifikke læringsmål. Hver av avdelingene har et visst antall LIS. Hver LIS ansettes ved en avdeling, men alltid i samarbeid mellom en sykehusavdeling og et DPS. Ved oppstart lages en utdanningsplan med rotasjon for hver LIS som dekker hele utdanningsforløpet. ​

Hovedansvarsfordeling for ob​ligatoriske læringsarenaer for LIS i psy​kiatri

​​Avdeling for akutt- og psykose Reinsvoll:

  • Øyeblikkelig hjelp 1
  • Øyeblikkelig hjelp 2
  • Subakutt
  • Psykose
  • Sikkerhetsenhet

Avdeling for akutt- og psykose Sanderud:

  • Mottak
  • Akutt
  • TIPS
  • Spesialisert døgn 1
  • Spesialisert døgn 2

DPS Gjøvik: 

  • ​​​​Flere poliklinikker med akuttambulant team og Fact-team
  • DPS døgnenheter
  • Enhet for spiseforstyrrelser

DPS Elverum-Hamar: 

  • Flere poliklinikker
  • Ambulant enhet​ med akuttambulant team og Fact-team
  • DPS døgnenheter

DPS Lillehammer: 

  • ​Flere poliklinikker
  • Fact-team
  • DPS døgnenhet

DPS Tynset: 

  • ​Poliklinikk
  • DPS døgnenhet​

Samarbeidende avdelinger som t​ilbyr fordypningstjeneste:​​

  • ​Alderspsykiatri
  • TSB døgnavdeling
  • BUP Innlandet

Utdan​​ning

Utdanningsforløp p​​oliklinikk

Her får LIS erfaring i utredning og spesifikk psykiatrisk diagnostikk. Både utredning og videre behandling utformes sammen pasienten og eventuelt kommunale aktører. LIS får erfaring med spesifikke ​​terapeutiske intervensjoner inkludert medikamentell behandling. Under poliklinikktjenesten kan deler av tiden brukes i ambulant akutt-team for tidlig å få erfaring med vurdering av krisesituasjoner. Ved tjeneste i spesialpoliklinikker får LIS mer inngående kjennskap til utfordringer knyttet til spesifikk pasientgrupper. Man får også erfaring med psykiatrisk tilsyn ved de somatiske avdelinger.

Ambulant behandling er en viktig del av polikliniske tjenester. LIS som ønsker det som en del av sin utdanning, kan få erfaring med ambulant behandling både i akuttambulante team og i FACT-team. De akuttambulante teamene ivaretar DPS-enes øyeblikkelig hjelps​​funksjon både stasjonært og ambulant, og gir LIS erfaring med vurdering av en uselektert pasientpopulasjon under veiledning. FACT-teamene legger til rette for god erfaring i langtidsoppfølging og rehabilitering av pasienter med langvarige og komplekse sykdomsbilder. FACT-teamene samarbeider mye med psykisk helsevern i kommunene og fastlegene. Det er daglige tverrfaglige møter med flere yrkesgrupper. 

Utdanningsforløp dø​​​gn

Ved DPS er døgnbe​​handling vanligvis ledd i en poliklinisk eller ambulant behandling (AAT). Som oftest er det behov for flere rammer rundt behandlingen samt for flere faggruppers bidrag til diagnostikk og behandling. Enhetene gir et tverrfaglig behandlingstilbud med vekt på individual-samtaler, gruppeterapi, miljøterapeutiske tiltak, fysisk aktivitet, medikamentell behandling og deltakelse i fellesaktiviteter. Utredning av ressurser, sosiale ferdigheter og funksjon er en sentral del av behandlingen. LIS får god erfaring med tverrfaglig arbeid, blant annet miljøterapi.

Sykehusavdelingene v​åre ligger på Reinsvoll og Sanderud og består av mottaksenhet/øyeblikkelig hjelp enheter og enheter for lengre tids behandling. 

Døgnbehandling i akuttavdelingene gir volumerfaring på vurdering av kriser, suicidalitet/voldsrisiko, rusmiddelbruk, hvilke rammer som må settes for å gi god behandling i den a​​kutte fasen, bruk av medikamenter og tiltak etter Lov om psykisk helsevern.

I andre sykehusposter vil LIS få erfaring med spesifikke diagnostiske verktøy, observasjon av pasienter o​​ver tid og tverrfaglig samarbeid for diagnostikk og videre behandling. LIS går inn som en del av det tverrfaglige teamet. LIS får også her erfaring med suicidal- og voldsrisikovurdering, medikamentell behandling over tid og hvordan Lov om psykisk helsevern kan bidra til en god/nødvendig ramme for behandling. LIS går også inn i samarbeid med pårørende. I ulike faser av behandlingen, oppnås læringsmål knyttet til kontakt med fastlege og øvrig helse- og sosialtjeneste i kommunen. En viktig del av læringsarenaen her er vakttjeneste.

I døgnenhetene ligger det godt til r​​ette for å ha vurderinger sammen med overlege.

Vaktor​​dning​​​

Det er to etablerte vaktordninger for LIS i psykiatri. Disse er lokalisert henholdsvis til Reinsvoll sykehus og Sanderud sykehus. På Reinsvoll deltar LIS i vaktordningen i perioden hvor de har tjeneste på de lokale sykehusenhetene der, mens det på Sanderud legges opp til deltakelse i vaktordningen også under tjeneste på DPS.  ​

Rotasjonspl​​an fo​r LIS

LIS-stillingen inngår i en rotasjonsplan mellom avdelinger slik at de får dekket alle tjenesteområd​​​ene de trenger for å bli spesialist i psykiatri. Det er laget en retningslinje for tilsetting og rotasjon av LIS. Et rotasjonsutvalg sammensatt av avdelingsledere, avdelingsoverleger og representanter for divisjonsdirektørens stab møtes fire ganger per år for å oppdatere rotasjonsplanene og sikre hver enkelt LIS et optimalt utdanningsforløp. Det er utarbeidet et årshjul for disse møtene. 

Det legges opp til en hovedrotasjonsplan som er skissert i tabellen under delen Gje​​nnomføringsplan for spesialistutdanning i psykiatri. Imidlertid vil rekkefølge og lengde på de ulike tjenestesteder avhenge av hvilken avdeling den enkelte LIS blir ansatt i, den enkelte L​IS sine ønsker/erfaring fra tidligere, avdelingenes behov og hensynet til en helhetlig rotasjonsplan. Utdanningsløpet koordineres og det utarbeides og oppdateres jevnlig en detaljert rotasjonsplan hvor alle LIS 3 sine utdanningsløp visualiseres. Leder vil ha fokus på at den enkelte LIS får gjennomført den nødvendige tjenesten for å bli godkjent i løpet av normert tid.

Introduksjon ​​​av n​ye LIS

Nye LIS følger introduksjonsprogrammet som er utarbeidet på hver avdeling. Dette kan variere fra avdelingen til avdeling og mellom ulike fagområder. Det kan også variere ut i fra hvor langt i spesialiseringsforløpet LIS er kommet.​

Veiledni​ng og sup​ervisjon

LIS får utpekt fast veileder i avdelingen fra ​oppstart. Ved rotasjon vil veileder skifte slik at LIS til enhver tid har veileder med god kompetanse på behandlingsforløp ved aktuelle tjenestested. Klinisk veiledning foregår fast en time per uke og i tillegg legges det til rette for ad-hoc veiledning og supervisjon. Supervisjon tilpasses den enkeltes behov og obligatoriske læringsaktiviteter og kan gis av andre fagprofesjoner enn leger. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter og læringsmål der det er påkrevet i henhold til utdanningsplanen. 

Psykoterapiveiledning er en egen obligatorisk del av utdanningen og foregår som hovedregel en time per uke og i alt 105 timer. Denne veiledningen deles opp i grunnleggende (35 timer) o​g metodespesifikk veiledning (70 timer) og gis av godkjente psykoterapiveiledere. I Sykehuset Innlandet tilbys det per i dag veiledning i psykodynamisk terapi og kognitiv terapi som metodespesifikk veiledning. Denne veiledningen går uavhengig av hvor LIS har sin tjeneste. 

LIS, klinisk veileder, psykoterapiveileder og avdelingsoverlege skal gjennomføre regelmessige halvårsev​​alueringer hvor individuell utdanningsplan justeres i tråd med evaluering og ønsker. Her vil også spørsmål rundt sluttvurdering av læringsmål drøftes. 

Internundervisnin​​​g og kurs

Det er fast internundervisning i gjennomsnitt to timer per uke, delt opp i to semestre. Undervisningen er samlet for alle LIS og foregår slik at LIS på nære lokalisasjoner sitter samlet mens undervisningen foregår på video. Dette legger til rette for kvalitetssikret og lik undervisning samt mulighet for drøfting i mindre grupper underveis. Lokal avdelingsoverlege deltar som hovedregel. 

Det gjennomføres også minimum en gang per semester fysiske samlinger for alle LIS i psykiatri i Innlandet. LIS deltar i å planlegge og arrangere dette.  Undervisningsprogrammet er utarbeidet som et 4-årig rulleringsprogram. Det er nå utarbeidet en ny plan knyttet til læringsmål jmf. spesialistforskriften. Denne planen vil ligge tilgjengelig på Sykehuset innlandet sine intranettsider. Presentasjoner og annet skriftlig materiale fra undervisningen tilgjengeliggjøres for alle LIS i etterkant slik at det kan brukes til støtte for egenstudier og repetisjon.

Tid til faglig fo​​rd​​ypning

Det blir avsatt fire timer til fordypning p​er uke i tjenesteplan, eventuelt en fordypningsdag hver annen uke. Dette synliggjøres i den enkelte LIS tjenesteplan. ​

Forskning

​​Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er e​​n av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge. 

Sykehuset Innlandet har organisert sin forskningsaktivitet i tematiske forskningsgrupper og sentre som er forank​​​ret i klinikk, og har i dag 12 aktive forskningsgrupper som inkluderer om lag 60 stipendiater i løp, forskere (med PhD), klinikere, brukere, samt nasjonale og internasjonale nettverk. Gjennom året lyses det ut forskningsmidler i Sykehuset innlandet som ansatte kan søke på, og som kan gi frikjøp av tid til utvikling av forskningsprosjekter (forprosjekt), eller frikjøp til ph.d.- og postdok prosjekter.

Hovedvekten av forsknin​​g i Sykehuset Innlandet ligger innen psykisk helsevern, og 7 av forskningsgruppene- og sentrene har sin hovedforankring i denne divisjonen.

​​​Det ligger godt til rette for at LIS i psykiatri som er spesielt interessert i forskning, kan kobles på forskere og fa​​ggrupper innen forskning både med tanke på mindre prosjekter, men også med muligheter om ph.d. utdanning og prosjekter. Alle enheter stiller seg positive til at LIS deltar i forskningsprosjekter. 

For å oppfylle læringsmål knyttet til forskning gjennomføres det undervisning i gruppe for LIS der det undervises i forskningsprotokoll, relevant lovverk og forskningsetikk. 

I tillegg vil LIS få gruppeveil​​edning med en av våre stipendiater eller forskere som er ferdig med sin doktorgrad om prosessen i deres forskningsarbeid, utarbeidelse av forskningsprotokoll, søknader til personvernombud og regional etisk komite. 

De som ønsker det får og​så delta i pågående forskningsarbeid, for eksempel med innsamling av data og rekruttering av pasienter. 

Det er etablert en arena for «forskningslunsj» i Sykehuset Innlandet som er mulig å følge digitalt. Denn​​e arenaen er også åpen for LIS i psykiatri. 

I tillegg til internkompetanse har avdelingene tilgang på ressurser fra fag og kvalitetsstab i divisjonen, samt fra forskningsenheten og avdeling for Kvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet for å gjennomføre gruppeveiledning og prosjektoppgave.​​

​​Vurdering og d​​okumentasjon av oppnådde læringsmål

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialist-utdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder og supervisører eller via evalueringskollegium. Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkj​​ennes. De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen. Der går det også fram på hvilken måte de ulike læringsaktiviteter vurderes og godkjennes.  I evalueringskollegiet møter kandidat, leder, veileder, utdanningsansvarlig overlege og eventuelle andre som har vært involverte i spesifikke læringsmål som krever bred tilnærming før endelig godkjenning. I psykiatri gjennomføres dette i såkalte halvårsevalueringer som er godt innarbeidet.  

Individuell utd​a​nningsplan

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Kompetanseportalen gir til LIS, veileder og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet,​​ og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist. Planen er tilgjengelig fra PC og mobiltelefon.

Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. For de spesialitetene hvor man som LIS må påregne å oppnå læringsmål i forskjellige sykehus innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil ​dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. I psykiatri vil den individuelle gjennomføringsplanen gjenspeiles i divisjonens overordnede rotasjonsplan og endringer i individuell gjennomføringsplan må sees i sammenheng med denne. 

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan. Senere endringer i den individuelle utdanningsplan avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder, og gjøres tilgjengelig i Kompetanseportalen. 

Utdanningsutvalg og utd​​anningsan​svarlig overlege

For intern harmonisering av utdanningsløpene innad i Sykehuset Innlandet er det opprettet overordnet utdanningsutvalg (under fagrådet). Disse består av en spesialist fra hver avdeling som tilbyr utdanning innen den gitte spesialiteten og minst en LIS-representant. Utvalget fungerer som direktør Medisin og -helsefags rådgivende organ og kalles inn på sak. Det skal gjennomføres minst ett møte per år. Utdanningsansvarlig overlege har ansvaret for oppfølging og koordinering av simulering, individuell- og gruppeveiledning og supervisjon. Utdanningsansvarlig overlege har videre et overordnet ansvar for internundervisning, møter i evalueringskollegium-møtene og fungerer som superbruker for kompetanseportalen. Utdanningsansvarlig overlege skal være ferdig utdannet spesialist, ha fast stilling i foretaket og ha veilederkompetanse.

Per i dag er det avdelingsoverlegene ved de avdelingene med hovedansvar for LIS i psykiatri som har rollen som utdanningsansvarlige overleger. 

Det er etablert et sentralt utdanningsutvalg i psykiatri bestående av avdelingsoverlegene som kontinuerlig jobber med LIS utdanningen. Utvalget har møter fire i året og har ansvaret for oppgavene beskrevet i avsnittet over. Det utnevnes to LIS-representanter til utvalget.  Sentralt utdanningsutvalg utarbeider og kvalitetssikrer undervisningsprogrammet og sikrer med dette kobling mot læringsmål slik at alle obligatoriske områder blir ivaretatt. Sentralt utdanningsutvalg i psykiatri kommer også med kurs anbefalinger til den enkelte LIS, både internt og eksternt, og bistår LIS slik at anbefalte kurs blir gjennomført på en god måte gjennom utdanningsforløpet.​

Felles kompetansemål

De første tre årene av spesialiseringen settes det av tid til gruppeveiledninger og individuelle veiledninger, i tråd med utdanningsplan for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetansemål»-mod​ulen. Alle leger i spesialisering skal også gjennomføre et veiledningskurs for å oppnå Felles kompetansemål. Dette kurset er felles for hele Sykehuset innlandet slik at LIS på tvers av fagene møtes. 

Det jobbes videre med ulike løsninger for å få et samlet program for disse felles kompetansemålene i Sykehuset Innlandet og en organisering på de ulike geografiske tjenestestedene, slik at LIS enkelt kan sette opp e​​​n plan for gjennomføring i egen individuell utdanningsplan. ​

Tillitsvalgte

LIS har egen hovedtillitsvalgt i Ylf på hver avdeling. Hovedtillitsvalgt deltar i de månedlige møtene som direktøren har med hovedtillitsvalgte. 

Gjennomføringsplan for spesialistutdanningen
​​​Tjenesteområde ​Antall ​år​ ​Kan oppnås på følgende læringsarenaer
​Poliklinikktjeneste ​Minimum 1 år ​DPS Gjøvik, DPS Lillehammer, DPS Elverum-Hamar og DPS Tynset
​Døgntjeneste ved akuttpsykiatrisk enhet ​1 år
​Enhet for øyeblikkelig hjelp 1 og 2, Reinsvoll, Enhet for mottak Sanderud
​Rehabiliteringstjeneste ​9 måneder ​Psykoseenhet Reinsvoll, TIPS-enhet Sanderud, enhet for spesialisert  døgnbehandling Sanderud, Fact-teamene
​Fordypningstjeneste​ ​Minimum​​ 6 måneder
​Ulike spesialenheter:
Alderspykiatri, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), Subakutt døgn for affektive lidelser, Krise- og korttidsbehandling ved DPS døgn, psykosepoliklinikk,  spiseforstyrrelsesenhet, barne- og ungdomspsykiatri (BUP)
Sist oppdatert 19.09.2024