Overordnet utdanningsplan

Rus- og avhengighetsmedisin

Revidert versjon godkjent 16.09.2020 av Ellen H. Pettersen, direktør Medisin- og helsefag

​Planen er utarbeidet i henhold til forskriftsfestede læringsmål:
Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1. mars 2018 nr. 325 (i kraft 1. mars 2019) til Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).

Godkjent den 30.08.2019 av Ellen H. Pettersen, direktør Medisin- og helsefag.


Formål

Formålet med overordnet utdanningsplan er å beskrive hvordan læringsmål skal oppnås ved de ulike avdelingene og hvordan supervisjon og veiledning skal foregå. Gjennomføringsplanen er en del av den overordnede utdanningsplanen som viser estimert minimums tid på hver av de ulike stedene hvor utdanningen skal foregå.

Individuell utdanningsplan skal beskrive de planlagte læringsaktiviteter for LIS det nærmeste halvåret. Overordnet utdanningsplan, gjennomføringsplan og individuell utdanningsplan inklusiv læringsmålsplanen i kompetanseportalen beskriver til sammen de ferdigheter som forventes oppnådd i hver gitte periode.


Sykehuset Innlandet som utdanningsinstitusjon

Som et av landets største helseforetak med om lag 8 800 ansatte og et stort antall faggrupper, har Sykehuset Innlandet et stort kompetansemiljø. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2019 et befolkningsgrunnlag på 368 000, fordelt på 42 kommuner.  I 2019 hadde foretaket om lag 410 000 pasientopphold i somatikk, og 172 000 pasientopphold i psykisk helsevern. 

Sykehuset Innlandet har virksomhet på om lag 40 steder i Innlandet. Vi har somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og på Tynset. I tillegg har helseforetaket desentralisert virksomhet i Nord-Gudbrandsdal, Valdres og på Hadeland. Helseforetaket har to psykiatriske sykehus på Reinsvoll og Sanderud, og flere distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUP). Det er også habiliterings- og rehabiliteringsenheter i Innlandet.

Sykehuset Innlandet tilbyr utdannelse innen 35 spesialiteter og legger i tillegg til rette for LIS i allmennmedisin og revmatologi som trenger å gjennomføre deler av utdannelsen på sykehus.

Gjennomføringsplan for spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin

Rekkefølge for tjenesten er fortrinnsvis A-T-Ps-Pol (tjeneste hhv. ved Avrusning, ved TSB-døgnenhet, i Psykiatri og i Poliklinikk for TSB).

Denne tidslinje for rotasjon i spesialiteten er utarbeidet av regionalt råd for spesialiteten.

Rådet har anbefalt denne rekkefølge av aktiviteter og læringsmål for å ha god progresjon i utdanningen. Det er stilt følgende krav til ferdigheter før LIS kan rotere til spesialiseringsperiode eller suppleringspraksis til virksomhet det er avtalt med.

Gjennomføringsplan for rus- og avhengighetsmedisin
Tid av utdanning
HelseforetakTjenestestedLæringsmål

18 md.
(A)







Sykehuset Innlandet,
divisjon Psykisk helsevern
​Avdeling for TSB,
Enhet for avrusning
01, 02, 03, 04, 05, 06, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 29, 30, 32, 33, 34, 35, 36, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 65, 70, 71

12 md.
(T)

​Avdeling for TSB, Enhet for utredning, Enhet for gravide, Enhet for korttidsbehandling, Enhet for gravide, Enhet for familie​01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 28, 29, 31, 35, 36, 37, 38 (EU), 39 (EU), 40 (EU), 41, 42, 43, 44, 45, 46, 48, 49, 50, 53, 56, 57, 60, 62, 63, 64, 68 (EU), 69, 70
18 md.
(Pol)
​Ruspoliklinikkene i forskjellige organiseringer ved hhv. DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik, DPS Lillehammer og DPS Tynset​01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11, 12, 13, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 34, 35, 36, 41, 42, 43, 45, 61, 63, 64, 65, 67, 68, 69, 70, 73, 74, 75
​12 md.
(Ps)
​Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling (Reinsvoll og/eller Sanderud), eventuelt 6 av disse md. på allmennpsykiatrisk poliklinikk ved DPS-ene nevnt ovenfor​27, 28, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 59, 70
Totalt 5 år66 fortrinnsvis i klinisk veiledning, 71, 72 særlig i internundervisning

Om faget

Rus- og avhengighetslidelser er en av de viktigste utfordringene for folkehelsa, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av rusmidler regnes for å være den tredje viktigste sykdomsframkallende faktoren.

Hovedtjenesteområdet vil være i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), og utdanningen vil i hovedsak foregå i spesialisthelsetjenesten.

Spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin bygger på en bio-psyko-sosial tilnærming. Kunnskaper og ferdigheter innen psykofarmakologi, psykiatri, psykologi, generell medisin, sosiale forhold og en rekke andre områder må integreres i det daglige arbeidet.

Det kreves også forståelse for betydningen av relasjonen mellom lege og pasient og samhandlingen mellom de ulike fagområder og med fagfolk med annen fagbakgrunn. Det er stor variasjon i pasientpopulasjonen innenfor alle områder, dette stiller høye krav til legens evne til å møte pasienter basert på deres eget utgangspunkt.

Spesialistutdanningen må sikre at legen får et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å mestre dette. Læringsmålene i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin er av et omfang som tilsier minimum fem års tjeneste, hvorav minimum tre og et halvt år i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og minimum ett år i psykiatrisk avdeling. Læringsmålene beskriver de sentrale hovedtemaene som en spesialist må ha kunnskap om og ferdigheter i for å kunne utrede og behandle pasienter med alle typer rusmiddel- og avhengighetsproblematikk og ivareta akutte rusmedisinske situasjoner og planlagte behandlingsløp.

Organisering av utdanningsvirksomheten

Sykehuset Innlandet helseforetak består av somatisk virksomhet ved våre fem somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Tynset. Vi har også psykiatriske sykehus på Reinsvoll (18 km sør for Gjøvik) og Sanderud (5 km sørøst for Hamar), og Avdeling for TSB er lokalisert på disse. Enhet for korttidsbehandling, Enhet for gravide og Enhet for familie holder til på Reinsvoll. Enhet for avrusning og Enhet for utredning holder til på Sanderud.

Vi har 4 DPS-er, delvis samlokaliserte med de somatiske sykehusene, DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik, DPS Lillehammer og DPS Tynset.

Sykehuset Innlandet tilbyr spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin ved de fem enhetene i Avdeling for TSB og ved DPS-ene, dog f.t. med unntak for DPS Gjøvik og DPS Tynset, der vi ikke har spesialist i rus og avhengighetsmedisin f.t. Nødvendig tjeneste (12 md.) i psykiatri tilbys ved de psykiatriske sykehusene og ved DPS-ene.

Beskrivelse av enheten og dens arbeid med utdanning

Avdeling for TSB består av fem enheter.

Sanderud

Sentrale oppgaver for Enhet for avrusning er avrusning/avgiftning av pasienter med avhengighet av alkohol, legemidler og narkotika. Dessuten opptrapping av LAR-legemidler til pasienter som er ny-inkluderte i LAR eller som skal re-opptrappes etter å ha falt ut av LAR. Samt såkalte konverteringer mellom forskjellige LAR-legemidler.

Sentrale oppgaver for Enhet for utredning er utredning av pasienter med rusproblematikk og samtidige psykiske lidelser, eventuelt også samtidige somatiske lidelser.

Enhet for avrusning (Sanderud) har en overlege og to LIS. Enhet for utredning (Sanderud) har en overlege, en LIS og to psykologer.

Reinsvoll

Sentrale oppgaver for Enhet for korttidsbehandling er behandling av avhengighetslidelser. Oftest også behandling av ledsagende psykiske lidelser.

Sentrale oppgaver for Enhet for gravide er behandling av avhengighetslidelser hos gravide, ivaretakelse av det ufødte barnet fram til fødsel, samt å forberede den gravide på fødsel og det å være mor.

Sentrale oppgaver for Enhet for familie er behandling av familiesystemer (mor og/eller far + barn under skolealder) der en av de voksne, eventuelt begge, har en rusproblematikk.

Enhet for korttidsbehandling (Reinsvoll) har 1 overlege, 1 LIS og to psykologer.
Enhet for gravide og Enhet for familie (Reinsvoll) har en overlege, en LIS og en psykolog.
I tillegg avdelingsoverlege.

DPS

DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik, DPS Lillehammer og DPS Tynset. I Sykehuset Innlandet HF er det DPS-ene som har ansvaret for poliklinisk TSB-behandling. Organiseringen er noe forskjellig i disse 4 DPS-ene. DPS Elverum-Hamar har egen TSB-poliklinikk, og f.t. 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og 1 LIS-stilling. DPS Gjøvik og DPS Lillehammer har egne TSB-team organisert i de allmennpsykiatriske poliklinikkene, og DPS Lillehammer har f.t. 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og det foreligger intensjoner om å tilsette 1 LIS, mens DPS-Gjøvik hadde 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ut 2018, og hadde også 1 LIS den gangen. DPS Tynset har 2 TSB-stillinger (ikke legestillinger per nå), organisert inn i den allmennpsykiatriske poliklinikken, ut fra at opptaksområdet der er betydelig lavere hva gjelder folketall.

Sentrale TSB-oppgaver i DPS-ene er den vanlige polikliniske oppfølgingen og behandlingen av pasienter med rusmiddelproblemer, inkludert utredning av tilhørende psykisk helse, og inkludert poliklinisk oppfølging av legemidler i LAR og legemidler mot psykiske lidelser inkludert ADHD, samt vurderinger for henvisninger til innleggelser i døgnenheter og andre institusjoner.

Supervisjonen vil gjøres av erfarne syke-/vernepleiere, psykolog/psykologspesialist og stedlig overlege/avdelingsoverlege. Det jobbes tverrfaglig i team i alle enheter og i alle DPS-ene og LIS inngår i dette.

Det er god kapasitet til ad hoc- og planlagt supervisjon i alle utdanningslokasjoner.
Det avsettes ukentlig 60 minutter veiledningstid per LIS ved spesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Det kan vurderes gruppeveiledning der dette er hensiktsmessig. Vurdering ved arbeidsgivers nærvær minst hvert halvår der også minst 1 supervisør deltar.

Vaktordning

Det arbeides med å få til en vaktordning for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (behovet for legetilsyn utenfor ordinær arbeidstid ivaretas per nå av vaktlinjene på de psykiatriske avdelingene på Reinsvoll og Sanderud).

Samarbeidende avdelinger innen Sykehuset Innlandet

Det er et godt fungerende samarbeid med avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Reinsvoll og avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sanderud.

Det arbeides parallelt med muligheter for å få til tjeneste ved DPS-ene i helseforetaket, særlig ved AAE-ene (ambulante akuttenheter).

Forskning

Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er en av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge.

Sykehuset Innlandet har organisert sin forskningsaktivitet i tematiske forskningsgrupper og sentre som er forankret i klinikk, og har i dag 12 aktive forskningsgrupper som inkluderer om lag 60 stipendiater i løp, forskere (med PhD), klinikere, brukere, samt nasjonale og internasjonale nettverk.

Hovedvekten av forskning i Sykehuset Innlandet ligger innen psykisk helsevern, og 7 av  forskningsgruppene- og sentrene har sin hovedforankring i denne divisjonen;

  • Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS):
    AFS knytter forskning på eldre med onkologiske, urologiske, alderspsykiatriske og andre geriatriske sykdommer tettere sammen. Senteret har som hovedoppgave å løfte fram forskning på eldre personer med psykisk sykdom, og være ledende på forskning innen alderspsykiatri.
  • Religionspsykologisk senter:
    Forskningen er rettet mot eksistensielle og livssynsrelaterte erfaringer i helsetjenesten, blant pasienter, pårørende og helsepersonell.
  • Alvorlig psykisk sykdom hos voksne:
    Forskningen er rettet mot kognisjon, psykosesymptomer/ hørselshallusinasjoner, selvforstyrrelse, traumer, sosial funksjon og hverdagslivets funksjon ved psykoser hos ungdom og voksne.
  • Forskningsgruppe Nevroutvikling:
    Forskningen er rettet mot barn og unge med ulike nevroutviklingsforstyrrelser.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (ROP) er knyttet til divisjon Psykisk Helsevern og samarbeid med og KoRus-Øst (Kompetansesenter rus – region Øst). Tre forskningsgrupper har sin hovedforankring i ROP, og er integrert som en del Sykehuset Innlandets forskningsaktivitet.

  • Helsetjenesteinnovasjon/helsetjenesteforskning i rus- og psykisk helsefeltet (ROP):
    Forskningen er orientert mot innovasjonsprosesser i offentlig sektor, organisering av tjenester og samhandlingsmodeller, samvalg, recoveryorientert praksis og tjenester, og implementering av kunnskapsbasert praksis innenfor rus- og psykisk helsefeltet.
  • Longitudinelle studier i rus- og psykisk helsefeltet (ROP):
    Forskningen er orientert mot relasjonen og samspillet mellom psykososiale forhold, somatiske tilstander, samfunnsstrukturer og rusmisbruk/rusavhengighet. Både kvalitative og kvantitative tilnærminger vektlegges, med særlig fokus på longitudinelle design.
  • Rus, psykisk helse (ROP) og biologi:
    Forskningen er orientert mot det biologiske grunnlaget for rus- og psykiske lidelser.

Det legges til rette for at lege i spesialisering som ønsker forskningserfaring, får dette.

Utdanning

Alle spesialiteter har et lokalt utdanningsutvalg hvor LIS er representert. Det er regelmessige møter i utvalgene. Disse står i stor grad for utarbeiding av internundervisningsprogram og samarbeider med utdanningsansvarlig overlege/avdelingsoverlege for tilrettelegging av utdanning ved avdelingen. I tillegg til lokale utdanningsutvalg er det på foretaksnivå etablert et overordnet utdanningsutvalg for å sørge for intern harmonisering av utdanningsløpene ved de forskjellige enhetene i Sykehuset Innlandet. Overordnet utdanningsutvalg består av spesialister fra hver avdeling/seksjon som tilbyr utdanning innen spesialiteten og minst en LIS-representant.

De overordnede utdanningsutvalgene har ansvar for:

  • Vedlikehold av overordnede utdanningsplaner, læringsmål og læringsaktiviteter for spesialiteten ved nye endringer i læringsmålene fra Helsedirektoratet.
  • Fremme endringsforslag i tråd med endringer i klinisk praksis.
  • Bistå evalueringskollegiene ved intern uenighet om gjennomføring av utdannelsen.


Veiledning

Hver LIS har sin kliniske veileder, som er overlege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og det er avsatt tid til 1 time (60 minutter) klinisk veiledning ukentlig.

Supervisjon

Det foreligger rikelig med muligheter for supervisjon, inkl. ad hoc-veiledning fra klinisk veileder.

Tid til faglig fordypning

Det vil bli avsatt fire timer til fordypning per uke, alternativt en fordypningsdag hver andre uke.

Internundervisning

Det utarbeides en plan for internundervisning, i prinsippet 90 minutter (to timer á 45 minutter) ukentlig med teoretiske foredrag, samt kasuistikker og diskusjoner. Undervisningen vil bli holdt av overlegene, samt av LIS under veiledning.

Dette organiseres som en kombinasjon av 

  •  lokale samlinger (for Sykehuset Innlandet) á 2 timer på Sanderud [20 ganger/år = 40 timer]
  • regionale dagsamlinger (for Helse Sør-Øst) á 6 timer i Oslo (stort sett i Oslo) [4 ganger/år = 24 timer]
  • regionale video-overførte forelesninger (for Helse Sør-Øst) á 2 timer [4-6 ganger/år = 8-12 timer], dessuten (av og til) lokale dagskurs á 4-6 timer


Deltakelse på tverrfaglige møter

Dette inngår i flere læringsmål og læringsaktiviteter.

Kursgjennomføring

LIS får anledning til fortløpende kursdeltakelse, minimum 1 uke per semester.

Felles kompetansemål

De første tre årene av spesialiseringen (LIS-2-perioden) settes det av tid til gruppeveiledninger og individuelle veiledninger, i tråd med utdanningsplan for oppnåelse av læringsmål fra «Felles kompetanse mål»-(FKM)-modulen. Organiseringen av gruppeaktiviteter skjer på tvers av fag.

Oppfølging av faglig utvikling

Veileder vil ha regelmessig kontakt med LIS og kontinuerlig evaluere LIS sin faglige progresjon. Utdanningskandidaten er selv ansvarlig for fortløpende å registrere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og å sende disse til signatur.

Evalueringskollegium består av LIS, veileder, utdanningsansvarlig overlege (eller den legen som til enhver tid har denne funksjonen) og leder med personalansvar.

Det vil avholdes halvårige møter i evalueringskollegiet. Komplekse læringsmål vil bli signert i disse møtene om læringsmålene er oppnådd, og det vil bli vurdert om kandidaten følger forventet progresjon.

LIS skal i tillegg til denne overordnede utdanningsplanen ha en individuell utdanningsplan som fungerer som en fremdriftsplan. Planen skal revideres i samråd med veileder hvert halvår.

Fant du det du lette etter?