Rus- og avhengighetsmedisin

Revidert versjon godkjent 16.09.2020 av Ellen H. Pettersen, direktør medisin og helsefag.

Gjennom​føringsplan for spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin

Rekkefølge for tjenesten er fortrinnsvis A-T-Ps-Pol (tjeneste hhv. ved Avrusning, ved TSB-døgnenhet, i Psykiatri og i Poliklinikk for TSB).

Denne tidslinje for rotasjon i spesialiteten er utarbeidet av regionalt råd for spesialiteten.

Rådet har anbefalt denne rekkefølge av aktiviteter og læringsmål for å ha god progresjon i utdanningen. Det er stilt følgende krav til ferdigheter før LIS kan rotere til spesialiseringsperiode eller suppleringspraksis til virksomhet det er avtalt med.

​​O​​m faget

Rus- og avhengighetslidelser er en av de viktigste utfordringene for folkehelsa, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av rusmidler regnes for å være den tredje viktigste sykdomsframkallende faktoren.

Hovedtjenesteområdet vil være i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), og utdanningen vil i hovedsak foregå i spesialisthelsetjenesten.

Spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin bygger på en bio-psyko-sosial tilnærming. Kunnskaper og ferdigheter innen psykofarmakologi, psykiatri, psykologi, generell medisin, sosiale forhold og en rekke andre områder må integreres i det daglige arbeidet.

Det kreves også forståelse for betydningen av relasjonen mellom lege og pasient og samhandlingen mellom de ulike fagområder og med fagfolk med annen fagbakgrunn. Det er stor variasjon i pasientpopulasjonen innenfor alle områder, dette stiller høye krav til legens evne til å møte pasienter basert på deres eget utgangspunkt.

Spesialistutdanningen må sikre at legen får et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å mestre dette. Læringsmålene i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin er av et omfang som tilsier minimum fem års tjeneste, hvorav minimum tre og et halvt år i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og minimum ett år i psykiatrisk avdeling. Læringsmålene beskriver de sentrale hovedtemaene som en spesialist må ha kunnskap om og ferdigheter i for å kunne utrede og behandle pasienter med alle typer rusmiddel- og avhengighetsproblematikk og ivareta akutte rusmedisinske situasjoner og planlagte behandlingsløp.​

Organisering av utdanningsvirksomheten

Sykehuset Innlandet helseforetak består av somatisk virksomhet ved våre fem somatiske sykehus i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Tynset. Vi har også psykiatriske sykehus på Reinsvoll (18 km sør for Gjøvik) og Sanderud (5 km sørøst for Hamar), og Avdeling for TSB er lokalisert på disse. Enhet for korttidsbehandling, Enhet for gravide og Enhet for familie holder til på Reinsvoll. Enhet for avrusning og Enhet for utredning holder til på Sanderud.

Vi har 4 DPS-er, delvis samlokaliserte med de somatiske sykehusene, DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik, DPS Lillehammer og DPS Tynset.

Sykehuset Innlandet tilbyr spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin ved de fem enhetene i Avdeling for TSB og ved DPS-ene, dog f.t. med unntak for DPS Gjøvik og DPS Tynset, der vi ikke har spesialist i rus og avhengighetsmedisin f.t. Nødvendig tjeneste (12 md.) i psykiatri tilbys ved de psykiatriske sykehusene og ved DPS-ene.​

Beskrivelse av en​​hetene og arbeidet med utdanning

Avdeling for TSB består av fem enheter.​

San​derud

Sentrale oppgaver for Enhet for avrusning er avrusning/avgiftning av pasienter med avhengighet av alkohol, legemidler og narkotika. Dessuten opptrapping av LAR-legemidler til pasienter som er ny-inkluderte i LAR eller som skal re-opptrappes etter å ha falt ut av LAR. Samt såkalte konverteringer mellom forskjellige LAR-legemidler.

Sentrale oppgaver for Enhet for utredning er utredning av pasienter med rusproblematikk og samtidige psykiske lidelser, eventuelt også samtidige somatiske lidelser.

Enhet for avrusning (Sanderud) har en overlege og to LIS. Enhet for utredning (Sanderud) har en overlege, en LIS og to psykologer.

Rei​​nsvoll

Sentrale oppgaver for Enhet for korttidsbehandling er behandling av avhengighetslidelser. Oftest også behandling av ledsagende psykiske lidelser.

Sentrale oppgaver for Enhet for gravide er behandling av avhengighetslidelser hos gravide, ivaretakelse av det ufødte barnet fram til fødsel, samt å forberede den gravide på fødsel og det å være mor.

Sentrale oppgaver for Enhet for familie er behandling av familiesystemer (mor og/eller far + barn under skolealder) der en av de voksne, eventuelt begge, har en rusproblematikk.

Enhet for korttidsbehandling (Reinsvoll) har 1 overlege, 1 LIS og to psykologer.
Enhet for gravide og Enhet for familie (Reinsvoll) har en overlege, en LIS og en psykolog.
I tillegg avdelingsoverlege.

D​​​PS

DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik, DPS Lillehammer og DPS Tynset. I Sykehuset Innlandet HF er det DPS-ene som har ansvaret for poliklinisk TSB-behandling. Organiseringen er noe forskjellig i disse 4 DPS-ene. DPS Elverum-Hamar har egen TSB-poliklinikk, og f.t. 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og 1 LIS-stilling. DPS Gjøvik og DPS Lillehammer har egne TSB-team organisert i de allmennpsykiatriske poliklinikkene, og DPS Lillehammer har f.t. 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og det foreligger intensjoner om å tilsette 1 LIS, mens DPS-Gjøvik hadde 1 spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ut 2018, og hadde også 1 LIS den gangen. DPS Tynset har 2 TSB-stillinger (ikke legestillinger per nå), organisert inn i den allmennpsykiatriske poliklinikken, ut fra at opptaksområdet der er betydelig lavere hva gjelder folketall.

Sentrale TSB-oppgaver i DPS-ene er den vanlige polikliniske oppfølgingen og behandlingen av pasienter med rusmiddelproblemer, inkludert utredning av tilhørende psykisk helse, og inkludert poliklinisk oppfølging av legemidler i LAR og legemidler mot psykiske lidelser inkludert ADHD, samt vurderinger for henvisninger til innleggelser i døgnenheter og andre institusjoner.

Supervisjonen vil gjøres av erfarne syke-/vernepleiere, psykolog/psykologspesialist og stedlig overlege/avdelingsoverlege. Det jobbes tverrfaglig i team i alle enheter og i alle DPS-ene og LIS inngår i dette.

Det er god kapasitet til ad hoc- og planlagt supervisjon i alle utdanningslokasjoner.
Det avsettes ukentlig 60 minutter veiledningstid per LIS ved spesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Det kan vurderes gruppeveiledning der dette er hensiktsmessig. Vurdering ved arbeidsgivers nærvær minst hvert halvår der også minst 1 supervisør deltar.

Vakt​​ordning

Det arbeides med å få til en vaktordning for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (behovet for legetilsyn utenfor ordinær arbeidstid ivaretas per nå av vaktlinjene på de psykiatriske avdelingene på Reinsvoll og Sanderud).

Samarbeidende avdelinger innen Sykehuset Innlandet

Det er et godt fungerende samarbeid med avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Reinsvoll og avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sanderud.

Det arbeides parallelt med muligheter for å få til tjeneste ved DPS-ene i helseforetaket, særlig ved AAE-ene (ambulante akuttenheter). ​

Fors​​kning

Utvikling av robuste fag- og forskningsmiljøer som utgjør en integrert del av klinisk virksomhet er en av fem hovedmål i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi. Forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet har vært økende siste årene. Aktiviteten ligger på topp blant ikke-universitetssykehusene i Norge.

Sykehuset Innlandet har organisert sin forskningsaktivitet i tematiske forskningsgrupper og sentre som er forankret i klinikk, og har i dag 12 aktive forskningsgrupper som inkluderer om lag 60 stipendiater i løp, forskere (med PhD), klinikere, brukere, samt nasjonale og internasjonale nettverk.

Hovedvekten av forskning i Sykehuset Innlandet ligger innen psykisk helsevern, og 7 av  forskningsgruppene- og sentrene har sin hovedforankring i denne divisjonen: 

• ​​Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS)​​​: AFS knytter forskning på eldre med onkologiske, urologiske, alderspsykiatriske og andre geriatriske sykdommer tettere​ sammen. Senteret har som hovedoppgave å løfte fram forskning på eldre personer med psykisk sykdom, og være ledende på forskning innen alderspsykiatri.
• Religionspsykologi​sk senter: Forskningen er rett​​et mot eksistensielle og livssynsrelaterte erfaringer i helsetjenesten, blant pasienter, pårørende og helsepersonell. 
• Alvorlig psykisk syk​​dom hos voksne: Forskningen er rettet mot kogni​sjon, psykosesymptomer/ hørselshallusinasjoner, selvforstyrrelse, traumer, sosial funksjon og hverdagslivets funksjon ved psykoser hos ungdom og voksne. 
• Forskningsgruppe Nevroutvikling​: Forskningen er rettet mot barn og unge med ulike nevroutviklingsforstyrrelser.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (ROP) er knyttet til divisjon Psykisk Helsevern og samarbeid med og KoRus-Øst (Kompetansesenter rus – region Øst). Tre forskningsgrupper har sin hovedforankring i ROP, og er integrert som en del Sykehuset Innlandets forskningsaktivitet.

• Helsetjenesteinnovasjon/helsetjenesteforskning i rus- og psykisk helsefeltet (ROP): Forskningen er orientert mot innovasjonsprosesser i offentlig sektor, organisering av tjenester og samhandlingsmodeller, samvalg, recoveryorientert praksis og tjenester, og implementering av kunnskapsbasert praksis innenfor rus- og psykisk helsefeltet.
• Longitudinelle studier i rus- og psykisk helsefeltet (ROP): Forskningen er orientert mot relasjonen og samspillet mellom psykososiale forhold, somatiske tilstander, samfunnsstrukturer og rusmisbruk/rusavhengighet. Både kvalitative og kvantitative tilnærminger vektlegges, med særlig fokus på longitudinelle design.
• Rus, psykisk helse (ROP) og biologi: Forskningen er orientert mot det biologiske grunnlaget for rus- og psykiske lidelser.

Det legges til rette for at lege i spesialisering som ønsker forskningserfaring, får dette.

Tilretteleggelse for forskning ved Rus o​​g avhengighetsmedisin

Spesialister med forskningskompetanse bistår med opplæring i forskningsforståelse- og metodikk som ledd i gjennomføringen av felles kompetansemål. LIS oppfordres til å delta i forskningsarbeid, og det legges til rette for dette ut fra omfanget av prosjektet. For tiden er ingen LIS ved avdelingen i PhD-løp. ​

​V​​eiledning

Hver LIS har sin kliniske veileder, som er overlege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og det er avsatt tid til 1 time (60 minutter) klinisk veiledning ukentlig.

Sup​ervisjon

Det foreligger rikelig med muligheter for supervisjon, inkl. ad hoc-veiledning fra klinisk veileder.

Tid til faglig fo​rdypning

Det vil bli avsatt fire timer til fordypning per uke, alternativt en fordypningsdag hver andre uke.

Internu​​ndervisning

Det utarbeides en plan for internundervisning, i prinsippet 90 minutter (to timer á 45 minutter) ukentlig med teoretiske foredrag, samt kasuistikker og diskusjoner. Undervisningen vil bli holdt av overlegene, samt av LIS under veiledning.

Dette organiseres s​om en kombinasjon av:

• lokale samlinger (for Sykehuset Innlandet) á 2 timer på Sanderud [20 ganger/år = 40 timer]
• regionale dagsamlinger (for Helse Sør-Øst) á 6 timer i Oslo (stort sett i Oslo) [4 ganger/år = 24 timer]
• regionale video-overførte forelesninger (for Helse Sør-Øst) á 2 timer [4-6 ganger/år = 8-12 timer], dessuten (av og til) lokale dagskurs á 4-6 timer

Deltakelse på tverrf​a​​glige møter

Dette inngår i flere læringsmål og læringsaktiviteter.

Kursgjennomføring

LIS får anledning til fortløpende kursdeltakelse, minimum 1 uke per semester.​​