Det er fordeler og ulemper ved begge behandlingene.
Ved den tradisjonelle kirurgiske tilgangen får kirurgen god oversikt og klarer oftest å feste protesen i god posisjon. Ulempen er at risikoen for halting etter operasjonen er ganske stor.
Ved en muskelsparende tilgang tror vi det er mindre risiko for halting etter operasjonen. Ulempen er at metoden er lite utprøvd ved behandling for lårhalsbrudd, og vi vet ikke nok om hvordan resultatene blir.
Uansett hvilken kirurgisk tilgang som benyttes er det en liten risiko for ulike komplikasjoner som infeksjon, brudd rundt protesen eller skade på blodkar og nerver. I sjeldne tilfeller kan en protese gå ut av ledd.
Etter operasjonen er det en økt risiko for blant annet blodpropp, lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Det er ikke kjent om risikoen for komplikasjoner er større ved den ene kirurgiske tilgangen sammenliknet med den andre.