SI'ste nytt 2019

Et behandlingsforløp er på 5-15 konsultasjoner. Tilbudet er for pasienter som er vurdert å ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Rettighetsvurderingen gjøres i spesialisthelsetjenesten. Derfor skal henvisninger til tilbudet sendes lokalt DPS som foretar en vurdering. Vi er pålagt å vurdere disse henvisningen etter prioriteringsveilederen, på lik linje som andre henvisninger. Det medfører at de fleste med milde tilstander ikke har rett til et tilbud.

Mistanke om alvorlig psykisk lidelse, selvmordsfare, personlighetsforstyrrelse, manglende arbeids /utdannings-tilknytning eller komorbide og langvarige plager.

Rettighetsvurdering gjøres ved aktuell poliklinikken henvisningen kommer til. Henvisning bør inneholde de samme opplysningen som kreves i pakkeforløp. Merk henvisning Helse og arbeid. Henvisning skal ikke merkes med spesifikk tilbydere av behandlingen. Disse henvisninger har samme krava som andre henvisninger og skal følge krav som er beskrevet i pakkeforløp. Det gjør at pasienten kan komme til rett tilbud direkte. Ved mangelfull henvisning må det innhentes flere opplysninger / pasienten må først møte på lokalt DPS og det vil ta lengre tid før pasienten kommer til rett tilbud. Etter rettighetsvurdering overføres pasienten til noen av tilbyderne av behandlingen. Ved usikkerhet om arbeidsrettet behandling er riktig tilbud til pasienten må først aktuell DPS ha en avklaringstime med pasient.

Behandlingen er jobbfokusert kognitiv eller metakognitiv terapi, i all hovedsak. Varigheten tilpasses den enkeltes behov, men gjennomsnittlig behandlingstid vil være fra 10-15 timer. Pasienten lærer verktøy og strategier for å mestre de psykiske plagene, på jobb, på skole og i hverdagen. Behandler samarbeider med henviser og eventuelt arbeidsgiver dersom pasienten ønsker det.

I Innlandet finns det flere tilbydere; fra 1. oktober utvidet divisjon Psykisk helsevern sitt tilbud for arbeidsrettet behandling. Det er lokalisert i Skolegata, Hamar.

I tillegg har tre private aktører avtale med Helse Sør-Øst om et slikt tilbud. Dette er; Salutis, Skogli og Oppfølgingsenheten Frisk.

Det lokale DPS har ansvaret for all rettighetsvurdering, også til de private tilbudene og mottar månedlige oppdatering av deres kapasitet slik at pasientflyten sikres og pasientene får tilbud innen fastsatt frist.

• kirurgiske inngrep med blodtransfusjoner og albumininfusjone
• større brannskader
• multiorgansvikt
• syre/base-forstyrrelser
• neonatal hypo- og hyperkalsemi
• hemodialyse
• nefrotisk syndrom
• akutt pankreatitt​​
  

Ammeproblemer/ammevansker/ernæringsvansker forekommer oftere hos barn med stramt tungebånd.
Barnet kan ha redusert evne til å koble seg på brystet (eller flaske), noe som medfører at de «gnager» ytterst på brystvorten. Brystvorten kan bli leppestiftformet/flatklemt. Det kan oppstå en klikkelyd ved amming. Barnet har manglende evne til å lage vakuum på brystvorten (melk lekke ut fra munnviken, klarer ikke ta tak, glipper av brystvorten, klarer ikke å suge på finger/smokk). Noen barn svelger mye luft.

• Unormalt kort tungebånd, kortere enn 0,5 cm fra tungespiss til tungebåndet. Tungebåndet kan være stramt selv om det er festet lengre bak også.
• Hjerteformet tunge
• Klarer ikke å strekke tungen ut over gummene
• Redusert evne til å bevege tungen lateralt mot gummene når en stryker barnet på gummene
• Skålformet tunge med liten aktiv elevasjon når barnet skriker med åpen munn. Ved undersøkelse vanskelig å løfte tungen opp mot ganen når en løfter med to fingre under barnets tunge.

Opplever moren ammeproblemer? Smerter, sårhet? Har mor fått ammeveiledning?

Er det stramt tungebånd når man prøver å løfte tungen opp med spesialspatel (eller løfte tungen med to fingre tett inn mot tungebåndet) og sette tungebåndet på strekk? Tungebåndet kan fremstå som et tynt segl som i varierende grad holder tungen fast ned mot munngulvet. Et submucosalt tungebånd er tykkere og mer gulaktig av farge. Klarer barnet å løfte tungen opp mot ganen eller føre den fremover? Klarer barnet å lateralisere? (finger kan gli fra nedre gums midtstilling og ut til hø og ve side. Klarer barnets tunge å følge?) Kjenner en god sugekraft? (lillefinger kan holdes opp mot barnets gane. En vil da lett kunne kjenne om det genereres et negativt, intraoralt trykk).

1. Første tiltak er alltid ammeveiledning av kompetent personell og at man forsøker å utelukke andre årsaker til barnets symptomer/ammevansker.
2. Stramt tungebånd uten redusert funksjon (amme/ernæringsvansker) skal ikke behandles.
3. Tungebåndsklipp/frenulotomi kan vurderes hvis tiltak for å bedre matinntak ikke fører frem. Dette skal utføres av kompetent helsepersonell på indikasjon ernæringsvansker/ammeproblemer når det samtidig er stramt tungebånd. Tidspunkt for klipping av tungebånd er omdiskutert. En forutsetning for at man skal vurdere klipping, er at det er dokumenterte funksjonelle problemer med amming, ikke basert alene på at det «ser stramt ut». I mange studier har man ventet med klipping til 5-14 dagers alder. Ammeveiledning bør forsøkes i minst noen dager før man evt. klipper. En gang fra etter 48-72 timers alder er det antagelig aktuelt å vurdere funksjonell konsekvens for amming.