18 millioner til forskning på ADHD og autisme

Det er stor konkurranse om midlene og vanskelig for ikke-universitetssykehus å nå opp.

Et av prosjektene som har fått støtte er prosjetet ADHD Effect, ledet av Merete Glenne Øie, professor ved Universitetet i Oslo og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Universitetet i Oslo, har fått ni millioner kroner.

- Det er veldig flott å se at det satses på behandlingsforskning for barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme. Det er en pågående utfordring i samfunnet at antallet barn som får disse diagnosene øker. Derfor er det særlig viktig å skape gode behandlingstilbud for de familiene det gjelder, sier Merete Glenne Øie.

Trener oppmerksomhetskontrollen

Prosjektet er utviklet i samråd med ADHD Norge, og er en stor behandlingsstudie ved fire poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP).

- Vi undersøker om det å trene opp oppmerksomhetskontroll fører til bedre hverdagsfunksjon for unge med ADHD mellom 12 og 18 år. Noen av de utfordringene som preger hverdagen mest ved ADHD, er vansker med å planlegge, konsentrere seg om og gjennomføre viktige gjøremål, som å gjøre ferdig lekser, rekke avtaler eller få med treningsbagen hjemmefra. Det kan skyldes at ADHD er forbundet med redusert kontroll over hvor oppmerksomheten rettes, sier Ingvild Haugen, psykolog og forsker ved BUP Innlandet.

Hun legger til at hun ble både glad og stolt da forskergruppen fikk beskjed om tildelingen.

Jeg ble mest glad for å få lov til å gjøre det jeg mener er viktig helseforskning som oppleves matnyttig for klinikere, pasienter og pårørende. Også ble jeg litt stolt fordi det er en anerkjennelse av at arbeidet vårt er viktig, sier hun.

Hverdagsutfordringer 

Det andre prosjektet i Sykehuset Innlandet som også har fått ni millioner kroner, skal gjennomføre en klinisk intervensjonsstudie av barn og unge med autismespekterforsyrrelser fra 6 til 18 år.

Basert på tilbakemeldinger fra foreldre, barnet eller ungdommen, finner klinikeren en modul eller et opplegg som retter seg akkurat mot de utfordringene hver enkelt har i hverdagen. Det kan være alt fra angstbehandling, veiledning av foreldre eller lærere om utfordrende adferd til sosial ferdighetstrening.

Stian Orm skal lede forskningsprosjektet over tre år. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, Universitetet i Innlandet og prosjektleder ved Sykehuset Innlandet.

- Dette kan gjøre en forskjell

Kari Lillehaug ved Forskningsavdelingen i Sykehuset Innlandet, forteller at det å få innvilget slike søknader innebærer å kunne drive store og omfattende prosjekter, som virkelig kan gjøre en forskjell. Begge prosjektene som har fått støtte i Sykehuset Innlandet er kliniske behandlingsstudier, og dermed svært pasientnære.

- Det legges ned mye arbeid i søknadene, både fra søkerne og fra avdeling for forskning og innovasjon, som bistår i søknadsarbeidet og kvalitetssikrer alle søknader før innsending. I fjor sendte vi inn ni søknader og fikk to innvilget. Begge er i kategorien Åpen prosjektstøtte, som er den kategorien som henger høyest og gjelder de største prosjektene, sier Lillehaug.