ADHD og autisme gir tilleggsplager

Kjernesymptomene på autisme er typisk vansker med sosial kommunikasjon og repetitive eller begrensede interesser og atferd. ADHD kjennetegnes av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.

Felles for denne gruppen er at de også har større sannsynlighet for å utvikle tilleggsplager som angst og depresjon enn befolkningen for øvrig. 

Disse plagene oppleves ofte også som mer belastende enn kjernesymptomene

– ADHD, autisme og andre former for avvikende eller forsinket utvikling knyttet til sentralnervesystemet kalles for nevroutviklingsforstyrrelser. Symptomene kommer allerede i barneårene.

Det forklarer forsker og psykolog Stian Orm ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Han har forsket på hvordan det går med barn og unge som får en autisme- eller ADHD-diagnose.

Studien er en del av et større prosjekt, kalt Lillehammer Neurodevelopmental Follow-Up Study (LINEUP): En 10-års oppfølgingsstudie av barn og unge med ADHD eller autisme (sv.uio.no).

Det er en tiårig oppfølgingsstudie der forskere ved Sykehuset Innlandet og HINN har fulgt opp barn og unge som ble utredet i barne- og ungdomspsykiatrien da de var rundt elleve år.

– Foreldre, lærere og andre som jobbet rundt disse barn og ungdommene lurer på hvordan det går med dem når de blir eldre. Noen ganger kan det se litt håpløst ut i barndommen og ungdomsårene, sier Orm.

Selvregulering viktig for å håndtere plagene

Orm ville finne ut av hva slags faktorer i barndommen som forutsier hvordan det går med barn med nevroutviklingsforstyrrelser som voksne.

Deltagerne ble fulgt opp både 2 og 10 år etter utredningene. Ved oppfølgning 10 år senere var deltagerne i gjennomsnitt blitt 21 år gamle.

Studien fokuserte på evnen til selvregulering og samtidige psykiske tilleggsvansker.

– Vi ville finne ut hvordan evnen til selvregulering i barne- og ungdomsårene forutsier psykiske tilleggsvansker senere i livet.

Forskerne fant at de som hadde bedre evner for selvregulering, hadde færre psykiske tilleggsvansker i voksen alder.

– Vi tenkte at dette var viktige funn. For eksempel er det mye fokus på behandling med medisiner for ADHD.

Orm forteller at det kanskje har vært for lite fokus på hvordan man skal trene opp de såkalte kognitive ferdighetene knyttet til å regulere egne følelser, tenke før man handler og å planlegge.

Kognisjon er menneskets tenkning. Det er evnen til å ta i bruk og lagre informasjon.

Samtidige psykiske vansker

Forskerne så også på om de psykiske tilleggsvanskene kunne forutsi funksjonsvansker og lavere livskvalitet da barna ble unge voksne. Spesielt  så de på vansker som angst og depresjon.

– Den medikamentelle behandlingen for ADHD kan være god, men den retter seg mot kjernesymptomene. For de samtidige psykiske tilleggsvanskene så trengs det andre tiltak enn medisiner, sier Orm.

Angst og depresjon er assosiert både med lavere livskvalitet og funksjonsvansker.

– Klarer vi i større grad å behandle tilleggsvansker som angst og depresjon så vil det kunne ha en positiv innvirkning på livskvalitet og kognisjon på lengre sikt. 

Orm sier at det er viktig å se at disse plagene kan ha mer langsiktige konsekvenser hos denne gruppen.

– Vi ser blant annet at plagene med depresjon ser ut til å øke over tid. Dette gjelder både de med ADHD og autisme. Det påfallende her er at disse gruppene har ganske store plager med angst og depresjon i utgangspunktet når de blir utredet, sier han.

En økning i denne gruppen betyr dermed en økning fra ganske mange symptomer til enda flere.

Ønsker mer åpenhet for annerledeshet

– Det kan være gunstig å jobbe med terapi hvor barna lærer å regulere følelser eller eksponeres for ting de er redde for, sier Orm.

På den mer forebyggende siden sier han at gruppetrening kan være nyttig. Barna kan trene på ferdigheter for selvregulering der de øver på å stoppe opp og tenke seg om, legge planer og lignende.

Å øke aksepten for å være annerledes vil også kunne ha en positiv forebyggende effekt, ifølge forskeren

– Et viktig poeng i det forebyggende arbeidet er å skape aksept i skole og samfunnet. Depresjon kan komme som en konsekvens av sosial avvisning, mobbing eller at man ikke helt finner sin plass.

Orm forteller at spesielt hos barn med autisme er det å bli stående fast noe som blir synlig når det kommer til det han kaller eksekutive funksjoner. 

– De holder gjerne på med samme aktivitet i lang tid og sliter med å løsrive seg fra ting.

Eksekutive funksjoner er de kognitive prosessene som hjelper oss med selvregulering. Det er de prosessene som hjelper oss å holde på relevant informasjon for å respondere godt i møte med andre.

De hjelper med å regulere impulser og oppmerksomhet. Eksekutive funksjoner gjør at vi klarer å endre og tilpasse oss omgivelsene våre og ikke bli stående fast i ting.

– Hos barn med ADHD viser utfordringene med eksekutive funksjoner seg heller ved at de lar være å reagere på det som skjer rundt seg. Hos disse blir det heller til at de bytter aktivitet støtt og stadig. De klarer ikke helt å fokusere på en ting om gangen.

Ti år senere fyller mange ikke kravene til diagnose

Da deltagerne var blitt unge voksne, så var det bare 39 prosent av dem som hadde fått ADHD-diagnosen som barn, som fremdeles oppfylte kriteriene for diagnose ti år senere. Mange av disse ser ut til å få færre vansker.

Det betyr ikke nødvendigvis at diagnosen var feil i utgangspunktet

– Dette tyder på at man lærer seg strategier for mestring i løpet av barne- og ungdomsårene. De lærer å mestre og håndtere vanskene sine på en bedre måte. Det gjør at de ikke alltid oppfyller kriteriene for diagnosen lenger.

For gruppen med autisme var tallet høyere. 65 prosent av deltagerne møtte kriteriene for diagnosen etter ti år.

– Tallet er noe lavere enn i andre internasjonale studier. Grunnen kan være at vi startet med 8-åringer og ikke den aller yngste gruppen som diagnostiseres. Samtidig er de ganske nær, så det var ingen store overraskelser.

Tilleggsplagene har ofte en ytterlig effekt på hvordan det går senere i livet. De ser ut til å påvirke livskvalitet og funksjon utover kjernesymptomene ved diagnosen.

– De som eksempelvis har ADHD og betydelige symptomer på angst og depresjon, vil klare seg dårligere senere i livet enn de som bare har ADHD.

Orm forteller at de har vært inne på om det kanskje er mer hensiktsmessig å jobbe med tilleggsvanskene enn med kjernesymptomene. 

Han sier det ofte også vil være flere subjektive plager knyttet til å ha mye angst og depresjon enn det som er forbundet med kjernesymptomer på ADHD eller autisme.

– Å være mye trist og mye redd går ofte mer utover livskvaliteten enn om man bare er litt impulsiv og har høyt aktivitetsnivå i hverdagen. Dette gjør det ekstra viktig å sette inn tiltak. Også fordi barn og unge med ADHD eller autisme ofte ikke får tilgang til den samme hjelpen for sine psykiske vansker som det andre unge får.

Mangel på tilgang kan delvis skyldes misforståelser hos fagfolk.

– En del kan tenke at barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser ikke har nytte av de samme tiltakene som andre barn og unge.

Orm mener det nok også mangles kompetanse på hvordan man tilpasser behandlingen til barn og unge med slike forstyrrelser.

Enklere å utrede enn å følge opp

Helsevesenet har nytte av å lære hvor viktig det er å fokusere både på de kognitive vanskelighetene og de psykiske tilleggsvanskene, forklarer Orm.

– Dette burde være viktige områder i oppfølgningen av denne gruppen. Fagfolk bør også bli oppmerksomme på at det trengs å bygges en kompetanse rundt hvordan vi skal behandle de psykiske tilleggsvansker hos denne gruppen.

Han sier vi har blitt veldig gode på utredning i barne- og ungdomspsykiatrien, men trenger å bygge opp en mer systematisk kompetanse på behandling.

Spesielt virker det å være et behandlingshull for de psykiske tilleggsvanskene.

Samfunnet bør være mer åpent for annerledeshet

Hos folk flest trengs det heller en aksept for at folk kan være litt annerledes.

– Spesielt i sosiale interaksjoner må man godta at noen kanskje kan være litt impulsive og avbryter deg uten at det betyr at de er frekke eller slemme. Noen har et høyere aktivitetsnivå. De trenger kanskje å fikle litt med ting i samspill med andre. Det er mange måter å være sosial på, sier Orm.

Samtidig presiserer forskeren at det er viktig å vite at mange med diagnosene klarer seg bra senere i livet. Mange lærer seg mestringsstrategier for å håndtere diagnosen sin.

– Når vi ser på selvrapporteringen, har de færre plager utover livet. Det bekrefter vårt inntrykk av at de blir bedre til å håndtere utfordringene sine. ADHD-gruppen rapporterte også positive effekter, for eksempel mye energi eller evne til å tenke kreativt.

Tiltak bør komme tidlig

Det har de siste årene vært en økning i antall barn som får diagnosen ADHD eller autisme. Orm mener vi nå er på vei til å se de reelle tallene.

– Jeg tror det er viktig å anerkjenne at det har vært en stor underdiagnostisering av disse tilstandene, både av ADHD og autisme. Spesielt blant jenter. Økningen gjenspeiler nok at vi har blitt bedre på utredning og på å oppdage barn og unge med denne typen utfordringer.

Han mener at ved å komme inn tidligere og oppdage barn og unge med disse vanskene kan vi kanskje forebygge at de utvikler mer angst og depresjon senere i livet. 

– Når vi oppdager grunnvanskene senere i livet, har angst- og depresjonsplagene kommet i mellomtiden, sier Stian Orm.