Beredskapen fungerte
Store nedbørsmengder med flom, skred og oversvømmelser flere steder, satte nok en gang akuttberedskapen i Innlandet på prøve forrige uke.
Publisert 18.09.2024
Sist oppdatert 19.09.2024
– Igjen bidro god beredskap, tett samarbeid med andre instanser og imponerende innsats fra ansatte til at alt fungerte godt, selv om infrastrukturen ble utfordret, sier divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen.
Godt forberedt
Varsel om store nedbørsmengder ved inngangen til uke 37 gjorde at det allerede helgen i forveien var flere møter der situasjonen ble vurdert nøye av flere aktører, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Allerede mandag 9. september fikk deler av Innlandet store nedbørsmengder.
– Det var Valdres som fikk de største utfordringene i starten, mens nedbøren etter hvert økte i omfang også i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Vi fulgte situasjonen tett med tanke på behov for å gjøre tilpasninger i driften ved eventuelle skader på infrastruktur og framkommeligheten for ambulansepersonell, forteller Kristoffersen.
Tirsdag morgen kom det stadig meldinger om flere stengte veier, og mest kritisk var stenging av E6 i Ringebu etter et større jordskred.
– Her er det svært begrenset med omkjøringsmuligheter, og ekstra vanskelig blir det når begge sider av Lågen er blokkert av skred. Den aktuelle omkjøringsveien via Skåbu og Espedalen er lite egnet for utrykningskjøring, i tillegg til at omkjøringen er tidkrevende og binder opp ambulanseressurser over lengre tid, sier han.
Flere tiltak
Det ble iverksatt flere parallelle tiltak for sikre god akuttberedskap og fortsatt mulighet for rask transport til sykehus for befolkningen i Gudbrandsdalen nord for skredet.
– Vi satte blant annet inn ekstra ressurser på ambulanse både nord og sør for skredet, og vi hadde tett dialog med luftambulanse om ekstra beredskap for å kunne fly pasienter over skredområdet ved behov. Samtidig hadde vi godt samarbeid med kommunehelsetjenesten, som satte inn ekstra lege i vakt nord for stengingen. God samhandling med øvrige samfunnsaktører, derunder også Statsforvalter, fylkesberedskapsrådet, Statens vegvesen og fylkeskommunen er viktig i slike situasjoner, sier Kristoffersen.
Også AMK Innlandet hadde ekstra beredskap de aktuelle dagene.
– Det er store avstander i Innlandet i utgangspunktet, og når hovedveier i tillegg blir stengt er det helt avgjørende at akuttressursene disponeres på best mulig måte. AMK har til enhver tid god oversikt over både framkommelighet og ressurser, og gjør fortløpende vurderinger med tanke på for eksempel flytting av ressurser eller omdisponering etter behov, forteller han.
Honnør til ansatte
Kristoffersen roser ansatte i alle deler av prehospitale tjenester for evnen til å trå til når det trengs.
– Vi har fått mye erfaring med å håndtere ekstraordinære driftssituasjoner de siste årene, blant annet som følge av pandemi og flere runder med ekstremvær. Det som går igjen er ledere og ansattes vilje og evne til å løse utfordrende situasjoner. Når vi trenger ekstra personell er det svært mange som melder seg til innsats på kort varsel, og bidrar til å finne gode løsninger på krevende situasjoner, sier han.
Til tross for at E6 i Gudbrandsdalen var helt stengt i nesten tre døgn, var det ingen hendelser der veistengingen fikk konsekvens for pasient. Enkelte pasienter ble flydd over rasområdet med helikopter, enten til ventende ambulanse sør for raset eller direkte til sykehus. Andre ble kjørt med ambulanse via omkjøringsveg og et par pasienter fra lengst nord i Gudbrandsdalen ble kjørt til sykehuset på Tynset.
– Nå gjør vi en grundig evaluering av hendelsen, for selv om alt fungerte godt er det alltid læringspunkter å ta med seg til neste gang. Vi kan lære mye både av det som ikke fungerer optimalt og ikke minst videreføre alt som er bra. Det er i tråd med akuttmedisinforskriften, som pålegger oss å kontinuerlig evaluere og forbedre samarbeidet mellom ansvarlige aktører innen både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre en mest mulig effektiv akuttberedskap, sier han.