Deltar i viktig forskningsarbeid
Blodpropp er et kjent begrep for de fleste, men vet du at blodpropp også kan ramme øyet?
Ved sykehuset på Lillehammer deltar nevrologisk avdeling i samarbeid med øyeavdelingen i et stort internasjonalt forskningsprosjekt på området.
Kan føre til blindhet
Et hjerneslag kan føre til store varige skader.
– Når en blodpropp rammer øyet, er det også en form for hjerneslag, som gir stor risiko for å miste synet, forteller seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Lillehammer, Anette Huuse Farmen.
På Lillehammer deltar de aktivt i studien, ved å inkludere pasienter og dokumentere behandling og effekt, i samarbeid med øyeleger. Nå er studien snart fulltegnet.
– Sykehus i hele Norge og flere andre land i Europa deltar i studien, der vi ser på effekten av blodproppløsende medisin til personer med blodpropp i øyet, forteller hun, og understreker viktigheten av at pasienter kommer raskt til behandling ved en slik tilstand.
– Som ved alle andre slagtilfeller er det avgjørende å komme raskt til behandling for å redusere risiko for varig skade. Ved akutt synstap på ett øye er det derfor viktig å oppsøke lege raskt, sier Huuse Farmen.
Om studien
Ved blodpropp i hjernen er det godt dokumentert at blodproppoppløsende medisiner virker, men det er i dag ikke dokumentert tilsvarende effekt ved blodpropp i øyet.
– I denne studien ønsker vi å teste ut effekten av samme type medisin også ved slike blodpropper. Pasienter som samtykker til å delta deles i to grupper som får studiemedisin, der halvparten er blodproppoppløsende og den andre halvparten placebo. Vi gjør grundige undersøkelser av alle pasientene med hyppige målinger av blodtrykk, puls og nevrologiske funksjon det første døgnet. Det utføres også en radiologisk undersøkelse med CT eller MR og tilstanden i øyet blir fulgt tett med undersøkelser hos øyelege, forklarer seksjonsoverlegen.
Alle personer med blodpropp i netthinnen over 18 år og med symptomer som har vart i mindre enn 4,5 timer kan delta i studien.
Stor forskningsaktivitet
I år feirer slagenheten ved sykehuset på Lillehammer 30 år. Siden den gang har enheten vokst til et stort og viktig kompetansemiljø i en nevrologisk avdeling for hele Innlandet med stor forskningsaktivitet.
I tillegg til deltakelsen i forskningsprosjektet knyttet til blodpropp i øyet, deltar avdelingen i en lang rekke andre forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider.
Nylig startet avdelingen i samarbeid med ambulansetjenesten en ny metode for prehospital undersøkelse av pasienter der det er mistanke om hjerneslag, via appen eSTROKE. Ved hjelp av appen kan ambulansepersonell kartlegge symptomer og kommunisere direkte med sykehuset.
Hovedmålet med prosjektet er å øke prehospital kompetanse på hjerneslagssymptomer for å bidra til tidligere og mer presis diagnostisering og behandling. Det er knyttet et lokalt doktorgradsarbeid knyttet til hjerneslagsappen, der stipendiat Hanna M. Otterholt Bekkeseth, som er overlege i avdelingen, blant annet vil undersøke om eStroke kan bidra til å avdekke flere hjerneslag i den bakre delen av hjernen, som ofte har diffuse symptomer som svimmelhet.