Ingvild Haugen disputerer

​​​I doktorgradsavhandlingen har Haugen sett på kognitiv strategitrening for å styrke eksekutive funksjoner hos personer med psykoselidelse eller risiko for å utvikle en slik lidelse. Eksekutive ​funksjoner er kognitive funksjoner som er nødvendige for å planlegge, huske på, sette i gang, fokusere på og gjennomføre daglige gjøremål. 

​Kjent effekt – mangelfull kunnskap 

– Psykoselidelser som schizofreni er belastende og kostbare for pasienter, pårørende og samfunnet. Selv om det finnes effektiv behandling for psykosesymptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, har mange med disse lidelsene fortsatt redusert funksjon i skole, arbeid, sosiale aktiviteter og selvstendig hverdagsliv. En av grunnene til dette er at mange erfarer eksekutive vansker. Det gis få tilbud for å avhjelpe kognitive funksjonsvansker i psykisk helsevern i dag, sier Ingvild Haugen. 

Hun forteller at selv om det finnes et økende forskningsgrunnlag for positiv effekt av kognitiv trening for personer med schizofreni og kognitive vansker, er det færre studier som ser på strategitrening rettet mot eksekutive vansker.  

– Det mangler også kunnskap om hvorvidt kognitiv trening er effektivt som tidlig intervensjon, for eksempel for å forhindre at unge pasienter med psykose faller ut av utdanning og arbeid, sier hun. 

Forskere og klinikere ved Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo ønsket å bidra til å fylle dette kunnskapshullet. Både professor Merete Glenne Øie,  som er prosjektleder og hovedveileder for studien, og biveileder førsteamanuensis Elisabeth Haug, jobber i Sykehuset Innlandet. Det er de som har tatt initativ til prosjektet. I tillegg er Jan Stubberud (UiO/Lovisenberg Diakonale Sykehus) biveileder. Han har oversatt GMT-manualen til norsk. Det har også vært et tett samarbeid med Torill Ueland ved Universitetet i Oslo og NORMENT Oslo Universitetssykehus. ​

S​tudien 

Denne studien er etter alt å dømme den første utprøvingen av Goal Management Training (GMT) som tidlig intervensjon for psykose i verden. 

Klinikere fra hele divisjon Psykisk helsevern ved sykehusene på Sanderud og Reinsvoll, DPS´ene og BUP´ene på Tynset, Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hadeland, Otta og Valdres samt Fekjær psykiatriske senter har bidratt underveis i studien.  DPS´ene og akuttavdelingene stilte med koterapeuter og hjalp til med rekruttering av deltakere. 

– Studien er et viktig bidrag til forskningsfeltet fordi den undersøker en form for kognitiv trening som er mindre undersøkt, men som på grunn av sin tilnærming har potensiale for overføring av læringseffekt til hverdagssituasjoner, sier Haugen. 

Studien er gjennomført som en randomisert, kontrollert behandlingsstudie (n=81) av GMT, som er et gruppebasert treningsprogram hvor deltakerne lærer strategier for oppmerksomhetskontroll og problemløsning i hverdagssituasjoner. Halvparten av deltakerne fikk GMT i ni gruppesamlinger i tillegg til vanlig behandling for psykose. Den andre halvparten fikk kun vanlig behandling. GMT er teoretisk fundert i hjerneforskning og har evidens fra studier på mennesker med forskjellige nevrologiske lidelser og andre  mentale tilstander. 

– Effekten ble målt med selvrapport og nevropsykologiske tester av eksekutiv funksjon, samt mål på kliniske symptomer og generell fungering. Forskningsarbeidet inneholder også en evaluering av hva som karakteriserer dem som har størst utbytte av treningen. Vi har også undersøkt hva som karakteriserer deltakere med større eller mindre grad av overensstemmelse mellom selvrapporterte vansker og mer objektiv prestasjon på nevropsykologiske tester.

Fu​​​nn 

Studien viser at GMT forbedret selvopplevde eksekutive vansker i hverdagssituasjoner. 

– Bedringen i selvopplevd eksekutiv funksjon var statistisk signifikant og klinisk betydningsfull, og effekten vedvarte i minst 6 måneder. Deltakerne som mottok treningen, rapporterte også om reduksjon i angst og depressive symptomer, forteller Haugen. 

Goal Management Training var imidlertid ikke forbundet med større bedring enn standard behandling målt med nevropsykologiske tester, klinikervurderinger av psykosesymptomer eller generell fungering, da begge gruppene viste bedring på disse målene. 

– Svakere prestasjon på nevropsykologiske tester av eksekutiv funksjon var ikke et hinder for behandlingen, men det var særlig deltakere med mest selvopplevde vansker ved oppstart som erfarte mest bedring etter behandling, sier hun. 

Stø​rre fokus 

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen opplevde Ingvild Haugen at personer i den aktuelle pasientgruppen var svært ivrige og dedikerte med tanke på å delta i forskningsarbeidet. 

– Flere sa at de ble motiverte av å kunne bidra til bedre behandling for framtidige pasienter, forteller hun. Og det er akkurat det Haugen håper studien kan bidra til.  

– Jeg håper dette doktorgradsarbeidet kan bidra til økt fokus på kognisjon og behandling av kognitive vansker hos personer med alvorlig psykisk lidelse, sier hun. 

Nå er målet å implementere resultatene fra studien i klinikken. 

– GMT følger en manual og kan administreres i bare ni gruppesamlinger. Det gjør metoden til et kostnadseffektivt tiltak, sier Haugen. Koteraupeuter ved flere enheter i Sykehuset Innlandet har fått opplæring i manualen. Det gjør det enklere å implementere GMT i pasientbehandlingen. ​

Disputa​s Ingvild Haugen (uio.no)​