Kognitiv strategitrening gir bedre hverdag for pasienter med schizofreni
Kognitiv strategitrening kan gi pasienter med psykoselidelser eller psykoserisiko et bedre og mer velfungerende hverdagsliv. Det viser en forskningsstudie i Sykehuset Innlandet og Fekjær psykiatriske senter.
Gjennom trening i gruppesamlinger, har Ingvild Haugen og hennes forskerkolleger hjulpet pasienter med schizofreni til å bedre mestringen i hverdagen. Foto: Frank Roar Byenstuen
– Når du ikke får til det du ønsker, er det strategier som kan læres for å nå målene. I denne studien trente pasientene på å bedre mestringen i hverdagen. Strategiene de lærte seg, er ikke bare hjelpsomme for pasienter med schizofreni, men kan også benyttes av andre som sliter med å nå målene sine, sier prosjektleder og hovedveileder for studien, Merete Glenne Øie, professor i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse hvor mange har psykosesymptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Psykose kan medføre fundamentale endringer i oppfattelsen av en selv og omgivelsene. Både tanker, følelser og handlinger kan være påvirket. Ofte medfører plagene utfordringer knyttet til daglige gjøremål og det å fungere sosialt. Om lag 10 000 personer er til enhver tid i behandling for schizofreni i Norge.
Psykoselidelser som schizofreni er belastende for pasienter, pårørende og samfunnet. Selv om det finnes effektiv behandling for psykosesymptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, har mange med disse lidelsene fortsatt redusert funksjon i skole, arbeid, sosiale aktiviteter og selvstendig hverdagsliv.
– En av grunnene til dette er at mange erfarer eksekutive vansker. Det vil si vansker med å sette i gang, planlegge, huske, fokusere på og gjennomføre daglige gjøremål på grunn av kognitive funksjonsnedsettelser, sier Ingvild Haugen, psykolog og ph.d.-stipendiat i Sykehuset Innlandet.
Selv om det finnes forskningsgrunnlag for at kognitiv trening er effektivt for personer med schizofreni, er det færre studier som undersøker strategitrening spesifikt rettet mot eksekutive vansker. Det mangler også kunnskap om hvorvidt kognitiv trening er effektivt som tidlig intervensjon, for eksempel for å forhindre at unge pasienter med psykose faller ut av utdanning og arbeid. Det gis få behandlingstilbud for kognitive funksjonsvansker i psykisk helsevern i dag.
Økt bevissthet om uoppmerksomhet
I en randomisert, kontrollert studie ved Sykehuset Innlandet ble effekten av et kognitivt strategitreningsprogram undersøkt hos 81 personer med psykoselidelse eller risiko for å utvikle psykose. Halvparten av deltakerne fikk Goal Management Training (GMT) i ni gruppesamlinger i tillegg til vanlig behandling for psykose. Den andre halvparten fikk kun vanlig behandling.
GMT er en gruppebasert behandlingsmetode der deltakerne trener på strategier og teknikker som skal hjelpe dem til å håndtere hverdagen bedre. GMT bidrar til økt bevissthet om egen uoppmerksomhet og bedrer den kognitive kontrollen. Deltakerne lærer å stoppe opp, tenke seg om og vurdere hvilke handlinger som vil føre til målet. De øver blant annet på å dele opp komplekse oppgaver i mindre deler. GMT er teoretisk fundert i hjerneforskning og har evidens fra studier med flere nevrologiske og mentale tilstander.
Forskningsgruppa bak rapporten består av førsteamanuensis Torill Ueland (fra venstre), førsteamanuensis Elisabeth Haug, førsteamanuensis Jan Stubberud, professor Merete Glenne Øie og stipendiat Ingvild Haugen. Foto: Vera Garberg
Bedret selvopplevd fungering
Det primære forskningsspørsmålet var om GMT kan bedre eksekutiv fungering hos personer med schizofrenispektrumlidelser eller risiko for å utvikle disse lidelsene. Sekundære forskningsspørsmål var om treningen bedret kliniske symptomer, generell fungering, selvtillit, livskvalitet eller mestringstro.
– Våre funn viser at både standard behandling og standard behandling kombinert med GMT førte til nedgang i psykosesymptomer og bedring i hverdagsfunksjon, men de deltakerne som fikk GMT, rapporterte signifikant bedring i selvopplevd eksekutiv fungering i hverdagssituasjoner, sier Haugen.
Bedringen vedvarte i minst seks måneder etter intervensjonen. Deltakerne rapporterte også økt mestringstro, mindre angst og mindre depresjon etter intervensjonen.
Kostnadseffektiv behandlingsform
– Våre data indikerer at GMT bør anbefales som en del av kognitiv rehabilitering for psykoselidelser. Fordi GMT kan gjennomføres på ni samlinger i gruppe er det er en behandlingsform som bedrer eksekutiv fungering i hverdagen. Manualen er enkel å
implementere. GMT bør tilbys som en del av en helhetlig behandling av psykose og kognitive vansker i en ramme av aktivitet, som for eksempel arbeidstrening, fordi vi vet fra øvrig forskning at kombinasjonen av disse tiltakene er nødvendig for å se bedring i pasientens funksjonsnivå, sier Haugen.
Prosjektet har bidratt til at koterapeuter i hele Innlandet har fått opplæring i GMT-manualen. Både distriktpsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) i Innlandet er klare til å ta i bruk GMT i fremtiden. Og for BUP er dette ekstra aktuelt. I løpet av året settes det i gang en studie for å undersøke effekten av GMT for barn og unge med ADHD, og Ingvild Haugen har fått en postdoktorstilling i forskningsprosjektet.
– Barn med ADHD er en pasientgruppe som ofte har eksekutive vansker. Vi har søkt og fått midler til tre forskningsstillinger og ser veldig fram til å komme i gang med dette prosjektet, sier Merete Glenne Øie.
Har du spørsmål?
Dersom du er interessert i forskningen, kan du ta kontakt med Ingvild Haugen på telefon 482 12 595 eller e-post ingvild.haugen@sykehuset-innlandet.no. Vær oppmerksom på at du ikke deler din eller andres helseinformasjon i e-post.
Fakta
Om prosjektet
Forskningsprosjektet «Rehabilitering av eksekutive funksjonsvansker hos pasienter med schizofreni eller som er i risiko for å utvikle schizofreni» ble gjennomført ved Sykehuset Innlandet og Fekjær psykiatriske senter, i perioden 2017–2022.
Prosjektet er finansiert av doktorgradsstipend og driftsmidler fra Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet og midler til testmateriale fra Universitetet i Oslo.
Om fagfeltet
Forskningsfunn fra studien viser at Goal Management Training (GMT) kan gi personer med psykoselidelser eller risiko for å utvikle psykose bedre strategier for å nå sine mål i hverdagen.
Om deltakerne
Prosjektleder og hovedveileder: Merete Glenne Øie, professor i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo, og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet.
Biveileder: Elisabeth Haug og Jan Stubberud, samarbeidspartner og medforfatter Torill Ueland, og stipendiat Ingvild Haugen.
Referanser