Lite kamera – store muligheter

​

I 2019 ble det etablert et pilotprosjekt i ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, der ambulansepersonell ble utstyrt med hodekamera for å motta beslutningsstøtte fra legevakt eller spesialister ved sykehus. Dette var ett av fire delprosjekter i prosjektet Digital samhandling i pasientforløp (DSIP). 

Prosjektet er senere videreført i ulike nye prosjekter. Sykehuset Innlandet er nå i gang med å bredde ut løsningen, samtidig som det jobbes for å utvikle en helhetlig løsning for videoassistert beslutningsstøtte i akuttkjeden som kombinerer fastmontert kamera i ambulansen og mobilt videokamera, inklusiv overføring av vitale data.

Bedre pasientbehandling 

– Målet er å gi ambulansepersonell beslutningsstøtte med bruk av video, og på den måten kunne gjøre avklaringer og/eller starte behandlingen der pasienten er, forteller prosjektleder Jan Willassen.

Han forteller at de ulike prosjektene har gitt mye god erfaring og kunnskap, som nå blir videreført.

– Erfaringene viser at bruk av video har stort potensiale i pasientbehandling. I tillegg til at ambulansepersonell kan få veiledning fra lege, bidrar løsningen til at pasienter blir transportert til riktig behandlingssted eller kan slippe unødig transport, sier Willassen. 

Det siste har mye å si både for pasienter, ressursbruk og den generelle beredskapen. 

– I Innlandet er det store geografiske avstander. I grisgrendte strøk kan en ambulansetransport til sykehus eller legevakt strekke seg over mange mil og timer. I tilfeller der en lege via video vurderer at pasienten kan bli igjen hjemme eller på sykehjemmet, og kan veilede i behandling på stedet, sparer det pasienter for ekstra påkjenning med transport samtidig som viktig ambulanseberedskap lokalt opprettholdes, sier han.

Veien videre 

Sykehuset Innlandet jobber nå med å implementere hodekamera som fast utstyr i ambulanser i områder med lang vei til sykehus og legevakt. Samtidig er det planer om å videreutvikle løsningen for fastmonterte kamera i ambulanse for at for eksempel traumeteam kan observere og forberede seg før pasienten ankommer sykehuset. 

– Det ligger et stort potensiale i begge disse løsningene, og det er stor interesse både i spesialist- og primærhelsetjenesten for å ta i bruk de mange mulighetene, forteller Willassen. For få år siden var dette framtiden, men nå er framtiden her.  

– De teknologiske utfordringene er i all hovedsak ryddet av veien, og vi har fått gode løsninger for både teknisk kvalitet, stabilitet og informasjonssikkerhet, sier han. 

Likevel er det fortsatt en del som må på plass før man vil få full nytte av løsningen. 

– Det viktigste er å få etablert et takstsystem som inkluderer bruk av denne type videoløsning i pasientbehandling. I dag møter vi utfordringer i samhandling med legevakter ettersom legene kun får betalt når pasienter transporteres inn for konsultasjon og ikke ved avklaring eller bistand via videoløsningen. Når en ny finansieringsløsning er på plass ligger alt til rette for at samarbeidet på tvers av tjenestenivåer kan utnyttes fullt ut, sier Willassen. ​

Videreføring nasjonalt ​

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) har i årets oppdragsdokument fra de fire regionale helseforetakene fått i oppdrag å ta imot løsningen med videobasert beslutningsstøtte utviklet av Sykehuset Innlandet, og sørge for at den settes opp og driftes på en robust og sikker måte samt håndtere logistikken med videoutstyret som benyttes i løsningen.

Løsningen skal breddes ut til regioner som gir oppdrag om dette. HDO skal videreutvikle løsningen sammen med brukermiljøene med mål om standardisering av videoløsninger som HDO har ansvaret for.

​​