Ventetidene går ned

​I vår lanserte helseminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet med mål om å redusere ventetidene i sykehusene. Regjeringen har varslet ekstra rammebevilgninger til sykehusene i neste års statsbudsjett for å nå målene, og det er en klar forventning at sykehusene følger opp. I Sykehuset Innlandet er arbeidet godt i gang og innsatsen viser allerede resultater. 

På god vei

De konkrete målene for ventetidsløftet er tydelige. I inneværende år er det en forventning om at sykehusene skal få ventetidene ned til samme nivå for ventetider som de hadde 2023. Innen juni 2025 skal sykehusenes ventetider ned til samme nivå som i 2019.

Hilde Røvik Rogndokken er prosjektkoordinator for Ventetidsløftet i Sykehuset Innlandet. 

– For våre sykehus er det en stor oppgave, ettersom 2019 var et år med svært lave ventetider. For å komme på samme nivå innen juni nest år må vi behandle om lag 5.600 flere pasienter neste halvår, enn på samme tid i år, forteller prosjektkoordinator for ventetidsløftet i Sykehuset Innlandet, Hilde Røvik Rogndokken.

Hun har likevel stor tro på at det langt på vei er mulig å nå målene, for pilene peker i riktig retning. 

– Ved inngangen til desember har vi allerede nådd målet for inneværende år ved at ventetidene er på samme nivå eller lavere som i 2023. Det er det all grunn til å være stolte over. Det har vi fått til som følge av en imponerende innsats fra ansatte, godt samarbeid og målrettede tiltak, sier hun. 

Stor innsats fra mange 

Denne høsten har prosjektet med Ventetidsløftet iverksatt en rekke tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd både på kort og lang sikt. 

– Kortsiktige tiltak er innført med mål om rask effekt og reduksjon i ventelister, mens like viktig er langsiktige tiltak på systemnivå som vil gi varig endring og mer effektiv drift over tid, sier Rogndokken. 

Flere tiltak har gitt umiddelbar effekt på ventetidene, blant annet arbeid med å kvalitetssikre ventelister. 

– Mange avdelinger har hatt en systematisk gjennomgang av sine ventelister for å sikre at kun pasienter som fortsatt har behov for helsehjelp står som ventende. Etablering av et eget ventetidsnettverk har også vært nyttig, ved at divisjoner og avdelinger kan dele erfaringer og suksessfaktorer for å sikre god og effektiv håndtering av ventelister, forteller hun. 

Andre tiltak som enten er gjennomført eller på trappene er ulike former for oppgavedeling, og dager med utvidet åpningstider i form av kvelds- og helgepoliklinikker og operasjoner. 

LYS i november 

Av fagområdene med lengst ventetider i sykehuset er blant annet øye og øre-nese-hals. De er også blant avdelingene som har gjennomført et ekstra krafttak den siste tiden for å korte ned på ventetidene. 

Blant annet er grå stær et område der mange pasienter venter på behandling. Med om lag 5.000 pasienter på venteliste i regionen lanserte Helse Sør-Øst kampanjen LYS i november for å redusere ventetiden for pasientgruppen. Ved øyeavdelingen på Lillehammer har de i løpet av november halvert ventelisten på grå stær operasjoner, ved å operere på kveld og helg samt tilby ventende pasienter behandling hos avtalespesialister. 

Øyeavdelingen ved Elverum og kirurgisk avdeling på Hamar har i samarbeid også operert pasienter som har ventet lenge på behandling for tunge øyelokk. Tre helger i løpet av høsten har to operasjonsteam på Hamar operert over 120 pasienter.

– Samarbeidet har fungert veldig bra og pasientene har vært svært glade for å få behandling. Dette er pasienter der tunge øyelokk i vesentlig grad påvirker synet eller synsfeltet, og som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, forteller seksjonsoverlege for plastikkirurgi Neda Corina Nicodemus. 

Etter nyttår fortsetter avdelingene samarbeidet med tilsvarende operasjonshelger for ventende pasienter tilhørende øyeavdelingen på Lillehammer, og tilsvarende grå stær-operasjoner for pasienter tilhørende øyeavdelingen på Elverum. 

Viktig for pasientene 

Ventetidene på utredning og behandling er altså på vei nedover innenfor alle områder i Sykehuset Innlandet. 

– Hvor stor reduksjonen er varierer, og har også sammenheng med utgangspunktet. Innenfor enkelte fagområder var det allerede iverksatt tiltak for å redusere ventetider før ventetidsløftet ble lansert, andre har jobbet systematisk med dette over lang tid mens andre har brukt tid på å etablere tiltak som nå er i ferd med å iverksettes. Gjennom de ekstra bevilgningene sykehuset har fått for å nå målene i ventetidsløftet er det også mulig å søke om midler til innkjøp av utstyr som kan bidra til mer effektiv drift og kortere ventetider på sikt, forteller Rogndokken. 

Hun er tydelig på hva som er det aller viktigste i arbeidet med ventetidsløftet. 

– Det aller viktigste er å finne måter å jobbe på som sikrer at pasientene slipper å vente lenger enn nødvendig på utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi må bruke denne anledningen til å legge til rette for å etablere gode og permanente rutiner og systemer til det beste for pasientene og alle som jobber i sykehuset, sier Rogndokken. 

Pasientene selv kan også bidra til å korte ventelistene ved å gi beskjed når de ikke kan møte eller har behov for oppsatt time. Bare i første halvår i år var det 10.154 pasienter som ikke møtte til opp til sin planlagte time i Sykehuset Innlandet.