Når mor eller far er syk

​Vi spør alltid pasientene om de har mindreårige barn eller søsken. Når det er barn og unge i familien, vil vi gjerne bli kjent med dem og få vite litt om hvordan de har det.

Det gjør vi blant annet ved å spørre:

•  Hva heter barna, hvor gamle er de og hvor bor de?
• Hvem har daglig omsorg for barna og hvor er de når pasienten mottar behandling?
• Hva vet barna om behandlingen eller innleggelsen?

Situasjonen dere har kommet opp i, påvirker barna. Vanlige reaksjoner hos barn og ungdom er redsel, tristhet, sinne, skyld- og ensomhetsfølelse. Noen blir stille, mens andre ikke ser ut til å reagere. De fleste barn mestrer dramatiske og triste hendelser dersom de blir sett, møtt med omsorg og forståelse og snakket med. De fleste barn og familier takler dette bra, men det er viktig at barn får svar og forklaring på det de lurer på.

Helsepersonell har en plikt til å ivareta barn som pårørende!

Snakk med barna

Barn trenger informasjon om sykdommen og hvordan den kan påvirke hverdagen. Informasjonen bør gis så tidlig som mulig. Barn og unge trenger å vite at det er lov å stille spørsmål og at det går an å snakke om det som er vanskelig. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til andre om det som skjer.

Tips til deg som forelder når du snakker med barna:

• Finn en god arena for samtalen. Det kan være på biltur, når man leker sammen, på sengekanten osv.
• Vær ærlig, åpen og tilgjengelig og bruk enkelt og forståelig språk.
• Forklar hva som skjer og hva slags konsekvenser det har i hverdagen.
• Spør barna hvordan de har det.
• Snakk sammen om hvem som kan være ekstra til hjelp i familien, nabolaget, venner, skolen og på sykehuset.

Tips og råd til familien

Barn og unge ønsker vanligvis å snakke om det som skjer med noen de kjenner og er trygge på. De fleste ønsker også å få delta i beslutninger som angår dem, enten det gjelder aktiviteter, planlegging av hverdagslivet eller valg av oppfølging. Det betyr at dere som familie ofte er de nærmeste til å oppdage hvordan barna har det og bidra med det barna trenger.
Under er noen råd på hva som kan være lurt å gjøre før, under og etter behandling. Du kan også bruke rådene på måter som passer for deg og din familie. Gjør det som er best for dere.

Under behandling

• Oppmuntre barna til å fortsette med sine daglige aktiviteter.
• Gjør klare avtaler om hvordan dere kan holde kontakten under behandling.
• Gi ærlig og oppdatert informasjon som barna kan forstå. Dersom du får en alvorlig beskjed: informer barna etter at du selv har fått reagert. Involver andre voksne omsorgspersoner, og be helsepersonell være tilstede hvis du ønsker det. Ikke vent for lenge med å informere barna.
• Snakk med oss om å invitere barna på besøk hvis du eller søsken er innlagt.Barn bør forberedes på hva de vil se, hvem de kan møte og hvor lenge de kan være på besøk. Fortell gjerne hvordan vi kan møte barna dine på en god måte og om det er noe vi skal være spesielt oppmerksomme på.
• Fortell barna at de kan snakke med oss – alene eller sammen med deg.

Etter

• Bruk tid sammen. Fortsett med aktiviteter dere liker eller finn på nye.
• Snakk med barna om hvordan sykdommen og behandlingen har påvirket hverdagen deres. Hvordan opplever barna at sykdommen og behandlingen har påvirket dem selv og resten av familien? Er det noe barna lurer på eller trenger?
• Fortell barna at det er lov å føle og mene det de vil, leke og ha det gøy, med venner eller alene.
• Fortell hva som vil skje fremover med sykdom, jobb og familieaktiviteter.
• Tenk over oppgaver barna har hjemme og i familien. Er de passende eller bør de endres?
• Be andre i eller rundt familien om hjelp til å følge opp barna dersom dere trenger det, for eksempel kjøre til treninger, leksehjelp eller arrangere bursdager.
• Oppmuntre barna til å delta på fritidsaktiviteter og å være sammen med venner.
• Informer skole, barnehage og fritidsarenaer om familiens situasjon. Det er anbefalt at foreldre eller foresatte tar kontakt med skole og helsesøster, spesielt ved langvarig sykdom. Ta kontakt med personalet på avdelingen dersom du ønsker hjelp til å formidle kontakt.
• Snakk med noen dersom du er bekymret for barna.

Hva gjør vi på sykehuset og i poliklinikken?

Vi ønsker å støtte deg og din familie på ulike måter:

•  Snakke med deg om barna: Hvordan barna har det og hva de trenger, hva som er vanlige reaksjoner, hvordan dere snakker sammen om det som skjer og hva du kan være oppmerksom på. Andre tema kan være hvordan det er å være forelder når det er sykdom i familien.
• Snakke med familien eller barna alene: Hva barna vet, hvordan hverdagslivet har endret seg, om de har all den informasjonen de trenger, hvordan dere håndterer situasjonen dere står i og hva som vil skje fremover.
• Tilrettelegge når barn og unge skal på besøk på sykehuset eller poliklinikken.
• Informere om gode steder for å finne kunnskap, hjelp og støtte.
• Samarbeide og kontakte andre tjenester (eks. helsesøster, skole eller andre).