Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

• Pacemaker
• Innoperert høreapparat
• Klips på blodkar i hodet
• Metallsplint i øyet

• Er gravid
• Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Før

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

Under

Du blir bedt om å legge deg på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

Du får lokalbedøvelse. 

Du vil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Det er ikke unormalt å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Før

Før hver fase i behandlingen vil diverse blodprøver og undersøkelser bli gjort for å sjekke at alt er greit før behandlingen, og om hvordan behandlingen så langt har virket. 

Under

Høydosebehandling med perifer stamcellestøtte

Forbehandling (fase 1)

For pasienter med benmargskreft, er det vanlig at lokalsykehuset tar ansvar for denne fasen. Denne behandlingen består av 3-4 cellegiftbehandlinger gitt hver 3. uke. Pasienter med lymfekreft og andre kreftsykdommer hvor HMAS er nyttig, vil få forbehandlingen ved Kreftavdelingen. Disse pasientene får andre typer cellegiftkurer.

For pasienter med benmargskreft vil denne kuren gå over 1 dag. Du vil da være innlagt på sengeposten. 

For pasienter med lymfekreft vil kuren ofte gå over 5 dager.

Det er viktig at urinmengden er stor under kuren slik at de store mengdene med cellegift effektivt kan skilles ut av kroppen. Derfor gis det mye væske intravenøst i tillegg til selve cellegiftsdosen.  

Under kuren vil du bli observert med blodtrykk, puls og vekt.

Fra 4 dager etter høstekuren må det settes daglig injeksjoner med Tevagrastim. Dette stimulerer benmargen til storproduksjon av stamceller. Disse slippes ut i blodet, slik at vi kan høste dem derfra. 

Sprøytene skal settes daglig til høstingen er avsluttet. Ofte kan du eller noen av dine pårørende lære å sette disse sprøytene selv, slik at du kan være hjemme før selve høstingen.

Etter

Tiden etter tilbakesetting av stamceller - Aplasiperioden

Aplasiperioden varer vanligvis fra 7 til 10 dager. I denne perioden forventer vi at verdiene for røde blodceller, blodplater og hvite blodceller skal synke betraktelig. Du er da svært utsatt for infeksjoner på grunn av lavt immunforsvar.

Forhåndsregler i aplasiperioden

I aplasiperioden er det viktig å beskytte deg mot bakterier og virus som kan gi deg alvorlig infeksjon. Feber, frysninger/frostanfall, infeksjoner og mageproblemer er ikke uvanlig. Frostanfall skyldes at temperaturen er i ferd med å stige. 

Det er ofte din egen bakterieflora som gir deg infeksjon, derfor er din personlige hygiene viktigst. Du vil få nærmere informasjon om forhåndsreglene mens du er innlagt.

Ernæring

Cellegiftbehandlingen kan forårsake kvalme og oppkast. Medikamentene kan også påvirke smakssansen og nedsette appetitten i dager og uker. For at kroppen skal fungere optimalt, trenger den proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Dette får du i deg ved å spise allsidig kost. Kroppen klarer et kortvarig vekttap, men den har best av å få jevnlig tilførsel av næring. Hvis næringsinntaket blir ekstremt lavt og du taper mye vekt, vil det bli vurdert om du bør få ernæringstilskudd intravenøst. Vi vil holde vekten din under kontroll.

Fysisk aktivitet

Tiden i aplasiperioden kan bli en psykisk påkjenning, så du bør prøve å aktivisere deg på dagtid. En fysioterapeut kan legge opp et aktiviseringsprogram for deg. Tilpass aktivitet etter dagsformen. Et enkelt prinsipp er å prøve å følge døgnrytmen. Prøv å stå opp i forbindelse med måltid, evt. sett deg på sengekanten når maten serveres.

Det er viktig at du forsøker å være noe oppe hver dag. Dette virker forebyggende både på urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Sjansen for å miste mye muskelmasse reduseres også dersom musklene blir brukt litt hver dag, og opptreningstiden kortes ned.

 

Etter hjemkomst

Utreise

Når blodverdiene dine er tilfredsstillende igjen og du er i bra form, vil du få reise hjem. Den medisinske oppfølgingen blir fortrinnsvis ved ditt lokalsykehus. 

Det vil bli jevnlige kontroller etter endt høydosebehandling. Pasienter som har gjennomgått høydose cellegiftbehandling med stamcellestøtte vil få tilbud om et revaksineringsprogram fra 6 måneder etter behandling.

Tretthet 

Du kan komme til å føle deg svært trett når du kommer hjem. Dette er normalt. Du har nå i lang tid vært i en tilstand med stort stress, og når du kommer hjem starter den følelsemessige bearbeidelsen av hva du har gjennomgått. Det kan da være godt å ha noen å dele dette med. Det er derfor en fordel om en eller flere av dine nærmeste har vært mye hos deg under sykehusoppholdet. Da er det lettere for dine pårørende å forstå hva du har gjennomgått og hvorfor du er så trett. Det kan ta noe tid å komme over denne trettheten.  

Mosjon

Det er lurt å ikke overdrive aktiviteten i begynnelsen, samtidig som det er viktig å ikke bli sittende stille. Det er bra å komme seg ut på daglige, korte turer for å trene opp kroppen, men ikke overdriv. Lev så normalt som mulig.

Huden

Hud og slimhinner er fremdeles følsomme en stund framover. Noen blir plaget med skjellende hud og kløe. Dette er helt normalt og vil avta etter hvert. Smør huden med mild fuktighetskrem. (Mot kløe kan hvitvask liniment forsøkes, fås på apotek. Følg bruksanvisningen på flasken).

Unngå soling i solarium og direkte sollys. Bruk alltid solkrem da huden din lett blir solbrent det første året etter HMAS- behandling.

Samliv 

Samlivet kan være vanskelig under og etter en slik behandlingsperiode. Endring av kroppsbilde som følge av behandlingen kan også oppleves som vanskelig. Det er bra om du klarer å snakke med din partner om hvordan du føler det, og at dere gir hverandre tid. Et velfungerende samliv kan ha positiv effekt på helbredelsesprosessen. Kvinner kan miste menstruasjonen og gå over i klimakteriet og vil ofte trenge varig hormonbehandling ( gjelder spesielt lymfompas. ) Slimhinnene nedentil er også følsomme og kan lett begynne å blø. Dette behøver ikke å være noe hinder for seksuelt samliv. Glidemiddel kan være til hjelp dersom slimhinnene kjennes tørre og skjøre. Enkelte typer cellegift kan gi kortvarige ereksjonsproblemer hos menn. Dersom du har spørsmål angående dette, eller at problemene blir langvarig, så ta kontakt med lege.

Sosialt

Den første tiden etter utskrivelsen bør du unngå store folkeansamlinger, for eksempel kino, konserter, butikker.

Det er ingen restriksjoner i forhold til det å være sosial, men du bør ta hensyn til dagsformen. Unngå kontakt med personer som kan smitte deg, med for eksempel forkjølelse. 

Er det noe du lurer på, skal du ikke nøle med å ta kontakt med sykehuset. Det anbefales å unngå utenlandsreiser de første 3 månedene etter behandlingen. De fleste er i bra form og i vanlig aktivitet ½ til 1 år etter behandlingen.

Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Relevant forskning

Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»