Medisinsk avdeling, Hamar

Cøliaki - behandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkning har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en immun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandling av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Cøliaki

Cøliaki

Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer.

Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki, men sykdommen kan påvirke andre deler av kroppen også.

De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men sykdommen kan oppstå i alle aldre.

Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være:

Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer, men mange er uvitende om at de har sykdommen.

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak (absorpsjon) av næringsstoffer fra tarmen. De vanligste symptomene hos voksne er:
  • Diaré

  • Unormalt mye luft i magen

  • Vekttap (selv om de færreste er undervektige)

  • Magesmerter og ubehag

  • Tretthet på grunn av mangel på næringsstoffer

Det kan oppstå følgesykdommer på grunn av ernæringsmangler, som for eksempel anemi på grunn av manglende opptak av jern eller B-vitaminer. Kalsiummangel kan gi beinskjørhet (osteoporose) som øker risikoen for beinbrudd. Noen kan ha vansker med fruktbarheten - for eksempel kan kvinner ha uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer når de begynner med gluten i kosten. Eksempler på symptomer kan være:

  • Manglende vektøkning og vekst

  • Diaré (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig)

  • Blek hud

  • Slapphet

  • Oppblåst mage

Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt.

Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten. Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet. Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.

Les mer om Cøliaki (helsenorge.no)

Innledning

Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystem ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene blir brutt ned. Følgene er at tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten blir svekket og hele kroppen blir påvirket av betennelsen. 

Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen har en rekke tegn og symptomer. Sykdommen kan oppstå i alle aldre fra småbarn til voksne. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.

Henvisning og vurdering

Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Akkurat hvilken analyse som blir gjort, varierer noe mellom de ulike laboratoriene. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert. 

Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, skal legen sende henvisning til spesialist (gastroenterolog) for at det skal bli tatt gastroskopi med vevsprøver (biopsi) for undersøkelse av tynntarmslimhinnen din. For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Allmennlegene skal allikevel sende henvisning til barnelegene som vil gjøre en utredning basert på blodprøven tatt av den henvisende legen. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost. 

Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost  for nyopdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv. 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å "tenke på cøliaki" ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki: 

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
  • Emaljeskader på permanente tenner

Det er meget viktig å ikke introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.  

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse. 

Nærmere informasjon om diagnostisering og krav til henvisning finnes i  Retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av cøliaki , under informasjon til helsepersonell på www.ncf.no. 

Før

Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å ikke starte uten at diagnosen cøliaki er stilt på en tilfredsstillende måte av spesialist. 

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd. Som et minimum må vi ta blodprøve før vi anbefaler kostendring. Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.   



Under

Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Havre har protein som ligner på gluten, men i lav mengde. De aller fleste cøliakere tåler havre. Men mange havreprodukter som kjeks og kornblandinger kan inneholde hvete både fordi de er tilsatt og fordi havren kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Norge  anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakere.

Omlegging til glutenfritt kosthold  skal skje med veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog (gruppeundervisning, individuelt). Avhengig av hvor lenge en har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Det kan også være behov for tilskudd av visse vitaminer og mineraler. 

Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold har du behov for informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men det er kommet mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette. 

Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Dette gjelder glutenfrie brødvarer, frokostblandinger, pasta, kaker og kjeks. Det er veldig mye du fortsatt kan spise og drikke selv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restauranter og kantiner er også blitt mye bedre.  

Det er viktig at du ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad fra NAV.


Mer informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf. no

Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk. Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innen utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.   

Etter at  det er fastslått at du har cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter rundt  tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen og eventuelle problem.  

Etter ca. 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver av deg. Ved OUS tilbys det også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet. Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne). 

Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd for å korrigere mangel.

Spesielle forhold hos barn

Kontrollene og oppfølgingen bør  skje oftere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig, og helst hos barnelege. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt samt klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.

 


Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med
cøliaki i Norge.

Kontaktinformasjon

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Hamar
 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

De fleste avdelingene ved sykehuset i Hamar har åpen besøkstid.

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?