Diabetes type 1

Behandlingsprogram,

Diabetes type 1 – også kalt insulinavhengig diabetes – oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn, ungdom og unge voksne.

Les mer om Diabetes type 1
Informasjon fra helsenorge.no

Diabetes type 1

Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1. Det eneste som er sikkert er at kroppen slutter å produsere insulin.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Enkelte kan greie seg uten insulin i en kort periode, men får man type 1- diabetes, må man tilføre kroppen insulin resten av livet.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».

Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.

Symptomer på diabetes type 1

​De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen. 

Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er

  • tørste

  • stadig behov for å tisse

  • vekttap

  • slapphet

Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus. De fleste barn og unge som får diabetes type 1 blir innlagt på sykehus i en periode.

Les mer om Diabetes type 1 (helsenorge.no)

Innledning

Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene, betacellene, i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av ukjente grunner har kroppens immunsystem oppfattet betacellene som fremmedelementer, og de ødelegges gradvis. Sykdommen starter med symptomer som tørste og at du ofte må tisse. Diagnosen kan stilles med blodprøve og urinprøve hos fastlegen.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du henvist til sykehuset for videre utredning og start av insulinbehandling. I de fleste tilfeller er det fastlegen som henviser deg. På sykehuset vil henvisningen bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet.

1. Utredning

De fleste får påvist diabetes type 1 hos fastlegen sin.

2. Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 vil du få time ved sykehuset. Som regel vil du snakke med en diabetessykepleier først. Du vil få informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler du må ta.

Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret påvirkes blant annet av maten du spiser, og det er derfor viktig at du får informasjon om anbefalt kost ved diabetes, og hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest. Du vil også lære å måle blodsukker, og du får apparat her hvis du ikke har det fra før. 

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin, informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med små doser middels langsomvirkende insulin morgen og kveld med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. Det betyr at du vil ha hyppig kontakt med oss de første ukene etter du har startet med insulin, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

Diabetesskole

Du vil få tilbud om å delta på diabetesskole for personer som har diabetes type 1. Dette er gruppeundervisning der du får informasjon fra lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog. Det er også satt av tid til diskusjoner og tema som deltakerne vil ta opp.

Innhold: Informasjon om sykdommen, blodsukkermåling, kosthold, øyekontroll, fysisk aktivitet, insulinbehandling, bruk av penn og injeksjonsteknikk, brukererfaringer, ta vare på føttene, informasjon fra Frisklivssentralen.

 

 

3. Oppfølging

Har du diabetes type 1, skal du ha oppfølgingstime hos lege minimum en gang i året, og du kan få time hos diabetessykepleier når du har behov for det. Sykepleier kan hjelpe deg med praktiske ting som justering av insulindoser og tilby støtte og hjelp til å takle livet med en kronisk sykdom.

På legekonsultasjonene sjekker vi hvor godt regulert blodsukkeret ditt er, det måles blodtrykk og det blir undersøkt om du har symptomer på senkomplikasjoner.

Faresignaler

For høyt blodsukker

Ved mistanke om akutt diabetisk syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast hodepine og uttalt tørste.

For lavt blodsukker

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak i hjemmet ikke virker raskt, evt. ved hjelp av injeksjon av hormonet glukagon, må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis injeksjon av glukose/druesukker, og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt