Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.
Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet fjernes med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.
Føflekkfjerning
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Spredning av føflekkreft
Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuteres pasientene i en tverrfaglig gruppe med kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege for å bestemme den beste behandlingen.
Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjernes noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon, et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor).
Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuell strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:
Strålebehandling
Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.
Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.
-
Før
All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomførebehandlingen, krever det at vi har etgodt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Legernevurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose viskal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulsttype, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.
Vi tarvanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som viskal behandle. CT-bildene blir brukttil å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som vikallerdoseplan. Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din,og ofte tatoverer viogså påsmå hjelpemerker. Dette gjør vifor å kunne kontrollere atdu ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blirutførtpå stråleterapiavdelingen.
-
Under
Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og blir gjortav stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, ogdu får utlevert en oversiktover datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.
Behandlingen blirvanligvis gittdaglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutterog er helt smertefri.
-
Etter
Dersom duikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får dujevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.
Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blirbehandletog størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som dukanforvente, samt tiltak mot disse.
Relevantforskning
Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»
Gå til
Strålebehandling
-
Avdeling
-
Stråleterapi
-
Sted
-
Sykehuset i Gjøvik
Medisinsk behandling ved føflekkreft
Dersom føflekkreft har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan medisinsk behandling tilbys ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som brukes; målrettet behandling og immunterapi.
Målrettet behandling
Ca 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken. Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist, som tas sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.
Immunterapi
Immunterapi tar sikte på å påvirke immunsystemet til å angripe kreftcellene. Medikamentene gis intravenøst hver 2 eller 3 uke i inntil 2 år avhengig av toleranse og effekt. Behandlingen er stort sett godt tolerert slik at man kan ha helt vanlig aktivitet under behandlingen. Imidlertid kan immunterapien gjøre at man får et hyperaktivt immunsystem som påvirker også normale organer slik som tarm, hud, lever og lunge, og såkalte autoimmune bivirkninger kan forekomme. Pasientene blir oppfordret til å være særlig på vakt for diare. Dersom diare oppstår skal pasientene straks ta kontakt med behandlende avdeling for behandling med steroider.
Andre behandlingsmetoder
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet
Lindrende behandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder