I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. 

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ulike blodprøver samt eventuelt CT/MR eller PET/CT undersøkelse. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet
Velg galleveiskreft i oversikten.

Vanlige undersøkelser vil være: 

• Blodprøver
• MR eller MRCP (Magnetisk Resonans Cholangio Pancreatografi)
• CT (Computer Tomografi)
• Røntgen av lungene (røntgen thorax) for å se etter eventuell spredning
• PTC (Perkutan Transhepatisk Cholangiografi) – en undersøkelse som utføres av intervensjonsradiologen. Det gjøres et stikk gjennom huden og inn i en gallegang i leveren. Deretter settes kontrast gjennom og svulsten kan så kartlegges nærmere.
• ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi) – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom  munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning

Dersom du har kreft, planlegges hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.

Operasjon

Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.

Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)

Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse to behandlingene kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. De kan også brukes når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.

Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige og effekten har ikke vist å være god nok for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.

Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.

En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 3. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.