Dersom du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.
Operasjon
Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.
Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)
Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse to behandlingene kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. De kan også brukes når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.
Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige og effekten har ikke vist å være god nok for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.
Strålebehandling
Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.
Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.
-
Før
All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.
Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden dinog ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere atdu ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.
Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.
-
Under
Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, ogdu får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.
Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.
-
Etter
Dersom duikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får dujevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.
Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.
Relevantforskning
Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»
Gå til
Strålebehandling
-
Avdeling
-
Stråleterapi
-
Sted
-
Sykehuset i Gjøvik
Cellegiftbehandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Annen behandling
Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.
Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.
En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.
Lindrende behandling
Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Lindrende behandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder