Galleveiskreft
Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
Med galleveiskreft mener vi her gallegangskreft. Denne typen kreftsykdom kan enten utløpe fra gallegangene som formes mellom levercellene, eller i hovedgallegangen som bærer med seg galle fra leveren til tynntarmen.
Behandlingen avhenger veldig av hvor kreften sitter. I de fleste tilfeller kjenner vi ikke noen disponerende årsak, men ved visse type sykdommer er det økt risiko. Det gjelder blant annet ved primær skleroserende kolangitt (PSC), en form for kronisk betennelse med forsnevring av gallegangene og ved sjeldne medfødte lidelser som cyster i gallegangene.
Har sykdommen begynt å spre seg vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan hjelpe deg til å leve lenger og lindre noen av plagene.
Symptomer kan være:
- gulsott, kløe og lys avføring
- vekttap, slapphet og høy feber
Symptomene er ikke spesifikke og det er flere godartede sykdommer som kan gi lignende plager, for eksempel betennelse i galleblære eller bukspyttkjertel. Det er derfor viktig å gjøre en utredning.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Informasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar ulike blodprøver, samt radiologiske undersøkelser. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om galleveiskreft (helsedirektoratet.no)
Undersøkelsene er ofte tilpasset hver enkelt pasient, avhengig av hvor svulsten ligger. Vanlige undersøkelser kan være:
- Blodprøver
- MR undersøkelse av lever og eventuelt eller MRCP (MR-undersøkelse av blant annet galleveiene)
- CT undersøkelse
- ERCP – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere, eventuelt ta vevsprøve. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning.
Pakkeforløp hjem
Diagnostisering og oppfølging
Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak.
Kirurgiske inngrep kan utføres ved regionalt sykehus (Oslo universitetssykehus, Ahus eller St. Olavs hospital).
Behandling
Dersom du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.
Operasjon
Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.
Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)
Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. I tillegg er det også mulig å gi immunterapi når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.
Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift eller immunterapi, fordi bivirkningene kan være ubehagelige og effekten kan være begrenset for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.
Annen behandling
Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.
Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.
En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.
Lindrende behandling
Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Kliniske studier
8 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Studiemedisinen rilvegostomig i kombinasjon med kjemoterapi for behandling av galleveiskreft etter operasjon
- Levertransplantasjon hos pasienter med kreft i gallegangene utenfor leveren
- Transarterielle behandlingsteknikker for pasienter med kreft i galleveien i leveren (intrahepatisk kolangiocarcinom) som ikke er egnet for operasjon
- Basketstudie for pasienter med avanserte solide maligne tumorer med FGFR-3 endringer
- IMPRESS Norway
- Immunterapi mot avansert kreftsykdom med NRG1-fusjon
- Levertransplantasjon hos pasienter med ikke-operabel kreft i gallegangene i leveren
- Kreft: Sikkerhet og toleranse av pembrolizumab (MK-3475-158) for pasienter med fremskredne solide kreftsvulster
Oppfølging
Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.
Kontakt
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Gjøvik
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Ingvill Bugge61 15 75 62Oppmøtested
- Sengepost 3A og pasienthotell: Inngang 1, etasje 3
- Sengepost 3E med proteseenhet: Inngang 5, etasje 3
- Kirurgisk poliklinikk: Inngang 4
- Fedmepoliklinikk: Inngang 1
Vår besøkstid
Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Besøkstider-
I dag
- 12:00 - 13:00
- 18:00 - 20:00
Sykehuset i Gjøvik
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Hamar
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Sissel Nordvold62 53 73 81Oppmøtested
Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.
Vår besøkstid
Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Besøkstider-
I dag
- 12:00 - 13:00
- 16:30 - 17:30
Sykehuset i Hamar
Skolegata 32
2318 Hamar
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Lillehammer
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Trine Gundersen61 27 23 80 / 917 50 736Forløpskoordinator: Ragnhild Slåen61 27 28 73 / 917 50 736Oppmøtested
- Kirurgisk poliklinikk har egen inngang før hovedinngangen til sykehuset.
- Dagkirurgiske pasienter møter i 3. etasje i høyblokka.
- Kirurgiske sengeposter ligger i 10. etasje i høyblokka.
- Er du pasient? Innkallingsbrevet beskriver hvor du skal møte opp.
Vår besøkstid
Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Besøkstider-
I dag
- 14:00 - 15:00
- 18:00 - 19:00
Sykehuset i Lillehammer
Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)
2609 Lillehammer
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Anne Grethe Nytrøen477 19 838 / 62 48 37 54Oppmøtested
Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.
Vår besøkstid
Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.Besøkstider-
I dag
- 15:00 - 16:00
- 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset
Sjukehusveien 9
2500 Tynset
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag