Rehabilitering, Solås

Kognitiv rehabilitering

Kognitiv rehabilitering i gruppe er et senfasetilbud etter ervervet hjerneskade med fokus på mestring av endret livssituasjon. Med senfase menes fra 6 måneder etter skade. De fleste som får en hjerneskade etter hjerneslag, operasjon, ulykke eller lignende vil oppleve forandringer i mentale oppgaver i hverdagen. Å oppleve slike endringer kan være utfordrende for en selv og for de rundt han/henne. For mange kan det være vedvarende.

Innledning

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i voksen alder etter at hjernen har utviklet seg normalt. Skadene fører til ulike tap av funksjoner avhengig av årsak, omfang og hvor de oppstår. Det deles ofte inn i to hovedgrupper ervervete hjerneskader:

Traumatiske hjerneskader (som følge av ytre kraft) som en trafikkskade, vold, fall
Ikke-traumatiske skader som følge av hjerneslag, svulst, betennelse i hjerne/hjernehinnen, nedsatt sirkulasjon (som for eksempel ved hjertestans og surstoffmangel)

Dette gruppetilbudet er rettet mot deg som ønsker å lære mer om forandringene og som ønsker å jobbe med å forandre situasjonen etter en hjerneskade.

Mange mennesker opplever forandringer i hverdagen etter en ervervet hjerneskade. Det kan være kognitive endringer som nedsatt konsentrasjonsevne, vansker med å gjøre flere ting samtidig og å glemme lettere enn før skaden. I tillegg kan det være psykiske reaksjoner som følge av forandret funksjon. Slike endringer «ses» ikke alltid og ofte blir de oversett eller ikke tatt opp av hverken helsepersonell eller pårørende.

Hva er kognitiv funksjon?

Kognitiv funksjon omfatter ulike hjernefunksjoner som sanseoppfattelse (persepsjon), konsentrasjon og oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning, reguleringsfunksjoner (kontroll over følelser, atferd, impulser, planlegging og organisering) og språk. I tillegg kan det være økt trøttbarhet og fatigue som spiller en rolle og påvirker funksjon ytterliggere. Alt dette kan påvirke rehabiliteringsprosessen også lang tid etter at skaden har oppstått eller utskriving fra sykehus.

Emosjonell funksjon

Mange opplever at de ikke er seg selv etter en hjerneskade og mange opplever følelsesmessige forandringer som kan påvirke deres fungering i hverdagen. Noen forandringer skyldes selve skaden i nervebanene som også er involvert i følelsene. Andre endringer er psykiske reaksjoner på forandringene fører med seg og at funksjonsnivået er forandret etter en skade. Det er naturlig å tenke på det som førte til skade, å følge seg nedstemt, trist, sint, fortvilet eller motløs. Mange opplever at de ikke lenger bestemmer selv over kropp eller aktiviteter, at de har mistet kontroll eller er avhengig av andre. Forandringene fører til usikkerhet og bekymring for fremtiden, hele, økonomi, familien og kan føre til at situasjonen blir enda tyngre.

Mål for kognitiv rehabilitering i gruppe

Målgruppen er voksne personer (> 18 år). Målet med tilbudet er at du kan bli bedre til å mestre utfordringer du møter i hverdagen og som henger sammen med dine kognitive funksjoner slik at du kan leve livet mest mulig slik du ønsker. Gjennom deltakelse på kurset øker du din kunnskap om hjerneskade og dens konsekvenser. Du lærer nye ferdigheter som du kan anvende for å leve med utfordringene og hvordan du kan jobbe med dine planer. Forutsetninger for at du vil kunne delta er at du

har kognitive utfordringer
har mulighet til å snakke i en gruppe
har erfaring med å leve med senfølger etter en ervervet hjerneskade (det vil si at skaden ligger minst 6 måneder tilbake)
ikke har en diagnose som progredierende kognitiv svikt (for eksempel demens)
bor hjemme slik at du kan prøve ut de forskjellige teknikker du lærer under treningen

Henvisning og vurdering

Fastlege eller spesialist kan henvise til kognitiv rehabiliteringen i gruppe. Alle pasienter som søkes inn til kognitiv rehabilitering i senfase blir innkalt til en kartlegging for å sikre standardisert undersøkelse og vurdere om tilbudet ved AFMR er aktuell for deg.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

MMSE> 23; leve selvstendig hjemme, språkvansker
Innsikt i egne kognitive og fysiske vansker
Pasientens motivasjon for å delta i gruppetilbud

Før

Vi ønsker at du tar med deg dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger til første time. Ta også med informasjon om tilbud du har vært med på tidligere.

Du bør ha med godt fottøy og lette klær for inne - og utendørs aktiviteter.

Under

Varighet: 4 måneder

Gruppebasert og individuelt treningsopphold.

Tilbudet går over en fire måneders periode. Vi har fire samlinnger. En samling får over en uke. I den uken har du døgnplass hos oss.

Mål for tilbudet

trening av kognitive funksjoner
utveksle erfaringer med andre i lignende situasjoner
økt forståelse for egen situasjon
trene ferdigheter med sikte på arbeidsdeltakelse og meningsfull aktivitet
sette fokus på egne ressurser

lage egne målsettinger

samarbeide med dine hjelpere/støttespillere

Det er en fordel om du er her også på kveldstid den uken. Da kan du lettere få kontakt med de andre deltakerne. Vi tror dere kan utveklse nyttige erfaringer.

De ukene du er hjemme i perioden tilbudet pågår må du fortsette med treningsoppgaver relatert til din hverdag. Det kan være aktuelt å trekke inn fagpersoner i ditt hjemmemiljø.

Program første dag

Fellessamling med presentasjon av deltagere og personalet
Praktisk informasjon og innkvartering på enkeltrom
Hver deltager får en hovedkontakt

Ellers går første dag med til individuelle samtaler med lege og andre faggrupper. Informasjon og bearbeidelse av din nye hverdag er svært viktig også for dine støttespillere. Om de ønsker kan de være med første dag.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Sunnaas sykehus
Virtual reality i kognitiv rehabilitering

Etter

Etter fullført kurs vil vi ha en avsluttende samtale.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Transport

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Solås og Hunnsjordet, rett ved rehabiliteringsenheten.

Rehabiliteringsenheten ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider (entur.no)

Parkering

Pasienter og pårørende kan benytte parkeringsplass på fremsiden av bygningen. Husk å få parkeringsbevis på vaktrommet.

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.

Les mer om egenandel og frikort

Foto og film

Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.

Mat og drikke

Innlagte pasienter serveres følgende måltider:

Frokost
08.30-09.30 mandag til fredag / 09.00 lørdag og søndag
Lunsj
11.30
Middag
13.30 mandag til fredag / 12.30 lørdag og søndag
Kaffe
16.00
Kveldsmat
18.30 mandag til fredag / 18.00 lørdag og søndag
Eventuelt senkvelds
21.00

Måltider og dietter blir tilrettelagt og tilpasset individuelle behov.

Mat til pårørende

Pårørende kan kjøpe mat i kantina ved sykehuset i Gjøvik, om lag 500 meter fra avdelingen. Kaffe kan kjøpes på rehabiliteringsavdelingen.

I helgene kan pårørende som gir beskjed på forhånd kjøpe middag på rehabiliteringsavdelingen.

Coop Prix Tranberg ligger om lag 450 meter fra avdelingen.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes fellesrom med TV i 1. og 2. etasje.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Ved innleggelse

Aviser

På fellesrommene finnes aviser til fri disposisjon, blant annet Aftenposten, Oppland Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen.

Dyr

Det er ikke tillatt med dyr på avdelingen. Førerhunder og terapihunder er tillatt.

Overnatting og rom

Alle innlagte pasienter får et eget rom med TV med et begrenset kanalutvalg. Noen rom har eget toalett og dusj.

Røyking

Rehabiliteringsavdelingen er røykfri. All røyking må foregå på anviste steder utendørs.

Verdisaker

Rehabiliteringsavdelingen kan ikke ta ansvar for dine penger og personlige eiendeler under oppholdet. Det er mulig å låse inn penger og mindre verdisaker i låsbare oppbevaringsbokser. Likevel anbefaler vi deg å la verdisaker bli liggende hjemme. Hittegods leveres i resepsjonen.

Åpningstider og besøkstider

Hovedresepsjonen er åpen hverdager klokka 08.30-14.30. Lørdager og søndager er den stengt. Utenom åpningstiden kan du henvende deg på vaktrommet. Telefoner blir også viderekoblet dit når resepsjonen er stengt.

Resepsjonen til poliklinikken er åpen på dager med poliklinikk klokka 08.00-14.30.

Det er ingen faste besøkstider, men ofte er programmet på dagtid fullpakket, slik at besøk anbefales etter klokka 16.00 eller i helga.

Mål for rehabiliteringen

I rehabiliteringen er det dine vurderinger av livskvalitet, mestringsevne og ønsker om funksjon og deltakelse (sosialt og i samfunnet) som skal bestemme retningen.

Les mer om å sette mål i egen rehabilitering