Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Korsbåndskade

Korsbåndene hjelper musklene med å stabilisere kneet. En korsbåndskade er hel eller delvis avrivning av fremre eller bakre korsbånd i kneet. For noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den.

Fremre korsbånd

Det fremre korsbåndet fester lårbeinet til skinnebeinet, (anterior cruciate ligament, ACL) og bidrar til å holde kneet stabilt. Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade, og det kan gjøre kneet ustabilt. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.

Bakre korsbånd

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, (posterior cruciate ligament, PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn skader på fremre korsbånd. 

Henvisning og vurdering

Korsbåndskade er en vanlig skade i den aktive befolkningen. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.

Utredning

Diagnosen stilles gjennom en grundig klinisk undersøkelse hos knespesialist. MR er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men kan være nyttig i kartlegging av assosierte skader i kneet (meniskskader, andre leddbåndskader, bruskskader). Sammen med ortoped vil du bli enig om den riktige behandlingen.

Bevegeligheten i kneet må være normal før man kan operere. Hevelsen bør også ha gått tilbake. Det er også viktig at styrken i beinet er minst 80% av det friske beinet. De fleste pasienter vil ha nytte av 6 uker til 3 måneders strukturert trening hos fysioterapeut før man opererer. Om man har skader av menisk eller brusk som skal repareres, vil det kunne bety at operasjonen gjøres raskere etter skaden.

Dersom instabiliteten i kneet er beskjeden, vil de fleste kunne klare seg uten operasjon, forutsatt at man følger riktig treningsopplegg og får fysioterapi.

Behandling

Fremre korsbånd (ACL)

I Norge behandles rundt halvparten av skadene i fremre korsbånd med opptrening uten operasjon, og mange av disse pasientene får gode resultater.

Bakre korsbånd (PCL)

En isolert bakre korsbåndskade kan i mange tilfeller behandles uten operasjon. Hvis man kan få diagnostisert skaden tidlig, kan man gjennom bruk av en spesialtilpasset skinne og opptrening ofte få et svært godt resultat.

 

Oppfølging

Smerter og bedøvelse

Det blir ofte satt lokalbedøvelse i kneleddet mot slutten av operasjonen. Dette skal lindre på smertene i etterkant av operasjonen og bedøvelsen kan vare i ca åtte timer. Etter operasjonen kan du oppleve at du ikke har helt kontroll over kneet. Derfor må du være forsiktig når du skal opp og gå de første gangene. Når bedøvelsen begynner å gå ut er det normalt å kjenne prikking i kneet og etter hvert noe smerte. Du vil få smertestillende tabletter.

Bandasje

Etter operasjonen vil du ha mellom tre og fem små operasjonssår rundt kneet. Disse er bandasjert.

Fysioterapi

De fleste pasienter kan reise hjem samme dag eller dagen etter operasjonen. Informasjon om oppfølging, kontroller, eventuelt sykemelding og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege før utreise.

Ved utreise vil du trenge krykker. Dersom du allerede eier et par krykker kan du ta disse med til sykehuset for å slippe å kjøpe nye.

Du vil få med deg henvisning til fysioterapeut ved utreise dersom det er behov for det.

Smerter og hevelse

Kneet vil normalt sett hovne noe opp og gjøre vondt de første dagene etter operasjonen. Dette vil kunne lindres med ro, smertestillende og kuldepakninger. Du vil få resept på smertestillende som du kan hente ut på apoteket før du reiser hjem. Bruk disse etter avtale med legen.

Du skal bevege kneet så raskt som mulig etter operasjonen, og du skal bruke krykker når du går. Du kan tråkke på benet men dette avhenger av hvor mye smerter og hvor hovent kneet er. Når du sitter i ro er det viktig å sitte med benet høyt for dempe hevelse og smerter. Du skal ikke bruke pute under kneet, da kneet skal strekkes helt ut.

Operasjonssår og bandasje

Såret kan du selv skifte på etter 2-3 dager. Det er viktig å holde såret tørt under dusjing.
Stingene kan du få fjernet hos fastlegen din etter 14 dager.
Vær oppmerksom på at et operasjonssår skal være mest mulig i ro, så det trengs ikke sårskift hver dag. Husk alltid å ha rene hender når du skal skifte bandasje!

Infeksjon

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende temperatur etter operasjonen.

Etter operasjonen kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp mot 38-38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg kan du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.


Vær oppmerksom

Sårinfeksjon og blodpropp er sjeldne komplikasjoner etter korsbåndsoperasjon. Du vil under operasjonen få forebyggende medisin mot dette.

Ta kontakt med sykehuset hvis du opplever følgende symptomer:

• Feber
• Frostanfall
• Rødhet eller puss fra sårene
• Brystsmerter eller kortpustenhet

Kontakt

Sykehuset på Tynset Kirurgisk avdeling, Tynset

Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset

Oppmøtested

Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.

Vår besøkstid

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.
Besøkstider
  • I dag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Mandag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Tirsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Onsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Torsdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Fredag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Lørdag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
  • Søndag
    • 15:00 - 16:00
    • 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset sett ovenfra, omgitt av natur og fjell.

Sykehuset på Tynset

Sjukehusveien 9

2500 Tynset

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). 

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider​ (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
  • Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​ HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Serv​eri​ng 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt  

K​an​tine 

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.​​ 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider​ 

Aut​​o​​mater 

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

​Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende. 

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".