Kirurgisk avdeling, Tynset

Korsbåndskade

Korsbåndene hjelper musklene med å stabilisere kneet. En korsbåndskade er hel eller delvis avrivning av fremre eller bakre korsbånd i kneet. For noen er skaden veldig smertefull, mens andre merker mindre til den.

Innledning

Det fremre korsbåndet fester lårbeinet til skinnebeinet, (anterior cruciate ligament, ACL) og bidrar til å holde kneet stabilt. Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade, og det kan gjøre kneet ustabilt. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, (posterior cruciate ligament, PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn skader på fremre korsbånd.

Henvisning og vurdering

Korsbåndskade er en vanlig skade i den aktive befolkningen. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen stilles gjennom en grundig klinisk undersøkelse hos knespesialist. MR er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men kan være nyttig i kartlegging av assosierte skader i kneet (meniskskader, andre leddbåndskader, bruskskader). Sammen med ortoped vil du bli enig om den riktige behandlingen.

Bevegeligheten i kneet må være normal før man kan operere. Hevelsen bør også ha gått tilbake. Det er også viktig at styrken i beinet er minst 80% av det friske beinet. De fleste pasienter vil ha nytte av 6 uker til 3 måneders strukturert trening hos fysioterapeut før man opererer. Om man har skader av menisk eller brusk som skal repareres, vil det kunne bety at operasjonen gjøres raskere etter skaden.

Dersom instabiliteten i kneet er beskjeden, vil de fleste kunne klare seg uten operasjon, forutsatt at man følger riktig treningsopplegg og får fysioterapi.

Behandling

Fremre korsbånd (ACL)

I Norge behandles rundt halvparten av skadene i fremre korsbånd med opptrening uten operasjon, og mange av disse pasientene får gode resultater.

Les mer om Korsbåndoperasjon, fremre

Korsbåndoperasjon, fremre

Fremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.

Korsbåndskade er en vanlig skade i den aktive befolkningen.

Før

Bevegeligheten i kneet må være normal før vi kan operere. Hevelsen bør også ha gått tilbake. Det er også viktig at styrken i beinet er minst 80% av det friske beinet. De fleste pasienter vil ha nytte av 6 uker til 3 måneders strukturert trening hos fyisoterapeut før operasjon. Om du har skader av menisk eller brusk som skal repareres, vil det kunne bety at operasjonen gjøres raskere etter skaden.
Dersom instabiliteten i kneet er beskjeden, vil de fleste kunne klare seg uten operasjon, forutsatt at man følger riktig treningsopplegg og får fysioterapi.
Under

Operasjonen foregår i narkose. I tillegg er det vanlig at du får bedøvet noen av nervene i låret for å gi bedre smertestillende effekt etter operasjonen.
Vi starter med å gjøre en kikkehullsundersøkelse for å sikre oss at korsbåndet er virkelig avrevet. Samtidig behandler vi skader i menisk og brusk. Vi fjerner så restene av det ødelagte korsbåndet. Senen(e) som skal brukes til det nye korsbåndet tas ut.
Ved bruk av sikteapparater og røntgenbilde finner vi den riktige plasseringen av korsbåndet, og borrer så kanaler i leggbeinet og lårbeinet. Det nye korsbåndet dras inn i disse kanalene, og festes.
De to vanligste valg av sener til nytt fremre korsbånd i Norge er kneskjellsene eller hamstringssener. Valget er avhengig av alder, hva slags idrett du bedriver og hva slags arbeid du har. I noen tilfeller vil vi også bruke lårets strekkesene eller donorsener.
Etter

Du reiser hjem samme kveld eller dagen etter operasjon. Du vil få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.
Du skal starte hos fysioterapeut 10-14 dager etter operasjonen. Før dette skal du gjøre egenøvelser som du får utdelt på sykehuset.
Kontroller:
Du vil få individuell kontroll hos fysioterapeut/og eller lege i løpet av det neste året.Hvis du har en stillesittende jobb kan du være tilbake på jobb etter cirka 4 uker. Har du en mer fysisk jobb er det mulig at man må være sykemeldt opp til 3 måneder etter operasjonen, eventuelt få lettere oppgaver på jobb i denne perioden.
Opptreningen:
Du tar det med ro hjemme og ligger mye med benet høyt og strukket de to første ukene. Du skal drive med egne øvelser.
Etter 9 måneder og i samråd med fysioterapeut, kan du begynne idrettsspesifikk trening med vendinger og hopp
Vi anbefaler at du venter i 12 måneder før du går tilbake til vridningsidrett som fotball, håndball og basketball.

Vær oppmerksom

Sårinfeksjon og blodpropp er sjeldne komplikasjoner etter korsbåndsoperasjon. Du vil under operasjonen få forebyggende medisin mot dette.

Ta kontakt med sykehuset hvis du opplever følgende symptomer:

Feber
Frostanfall
Rødhet eller puss fra sårene
Brystsmerter eller kortpustenhet

Gå til Korsbåndoperasjon, fremre

Bakre korsbånd (PCL)

En isolert bakre korsbåndskade kan i mange tilfeller behandles uten operasjon. Hvis man kan få diagnostisert skaden tidlig, kan man gjennom bruk av en spesialtilpasset skinne og opptrening ofte få et svært godt resultat.

Les mer om Korsbåndoperasjon - bakre

Korsbåndoperasjon - bakre

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.

Bakre korsbåndskader er ofte forårsaket av et kraftig traume mot kneet. Vanlige årsaker er at forsiden av kneet eller leggen treffer noe hardt, for eksempel dashbordet i en bil ved en bilulykke, eller at noen blir taklet på fotballbanen og man treffer forsiden av leggen med stor kraft. Man kan også få en slik skade dersom man faller på kneet mens det er i en bøyd posisjon.

Dersom bakre korsbånd er røket, vil man kunne kjenne symptomer som

problemer med start og stopp bevegelser i kneet
problemer med å gå ned bakker og trapper
problemer med vridninger i kneet
smerter i fremre deler av kneet

En bakre korsbåndskade diagnostiseres med kliniske tester, røntgenbilder og ofte MR-undersøkelse. Mange bakre korsbåndskader kan være i kombinasjon med andre skader i kneet.

Vi klassifiserer bakre korsbåndskader utifra graden av instabilitet

Grad 1: En liten, delvis ruptur av ligamentet
Grad 2: En nesten komplett ruptur av ligamentet
Grad 3: En total ruptur av ligamentet. Dette skjer oftest i kombinasjon med andre skader i kneet, vanligvis da med skade av strukturer på utsiden av kneet(posterolateral skade).

De fleste grad 1 og 2 skader blir behandlet uten operasjon. Grad 3 skader av bakre korsbånd, og eventuelt med tilleggsskader, behandles med operativ rekonstruksjon av de skadde strukturene.

Før

For å utrede din skade vil du bli undersøkt av ortoped, med røntgen og ofte med MR. Husk å ha på deg shorts når du skal undersøkes. Under undersøkelsen vil det bli gjort forskjellige tester for å gradere instabiliteten i kneet ditt, og derfra sammen bestemme den beste behandlingen for det. Dersom du har stor instabilitet i kneet, og eventuelt også tilleggsskader, vil du bli anbefalt operasjon. Du vil under denne undersøkelsen fylle ut spørreskjemaer om din knefunksjon. Dersom det har gått lang tid siden skaden, har du ofte muskelsvinn i den skadde beinet, og det er nødvendig med en treningsperiode hos fysioterapeut før operasjonen kan gjennomføres.
- Røntgenundersøkelse
- MR-undersøkelse
Før operasjonen vil du bli innkalt til en forundersøkelse på sykehuset. Du vil da møte sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege.
Operasjonsdagen møter du fastende. Du vil så bli klargjort for operasjon.
Under

Selve operasjonen foregår som regel i narkose, og med tilleggsbedøvelse av nerver i låret.
Under operasjonen undersøkes kneet med leddkikkert, og man verifiserer diagnosen. Man fjerner så det skadde korsbåndet, og frilegger der det har festet i lårbeinet og leggbeinet. For å lage det nye korsbåndet, brukes sener enten fra deg eller fra donor. Det kan være nødvendig å hente sener fra begge knær for å lage det nye korsbåndet tykt og sterkt nok. Det nye leddbåndet blir så trukket inn i borrekanaler i beinet, og festet. Ved eventuelle tilleggsskader blir disse også behandlet samtidig.
Etter

Etter operasjonen blir du liggende på sykehuset til du er godt mobilisert på krykker, og har kun moderate smerter. Dette tar vanligvis 1-3 dager etter operasjonen.Du vil bli grundig informert om opptrening, og få utlevert oversikt over hvilke øvelser du skal gjøre. De første to ukene kan du bøye kneet til 90 grader, etter dette kan du bøye så mye du klarer. Du bruker krykker de første 6 ukene. For å gi det nye leddbåndet optimale forhold til å gro, bruker vi en spesialskinne (PCL Jack Brace) de første 3 månedene etter operasjonen. Fra 3 til 6 måneder bruker du skinnen kun ved aktivitet.
Ved utreise vil du få henvisning til fysioterapeut for videre opptrening.
De fleste pasienter med denne typen skader må vente rundt 12 måneder før de går tilbake til idrettsaktiviteter.

Gå til Korsbåndoperasjon - bakre

Oppfølging

Smerter og bedøvelse

Det blir ofte satt lokalbedøvelse i kneleddet mot slutten av operasjonen. Dette skal lindre på smertene i etterkant av operasjonen og bedøvelsen kan vare i ca åtte timer. Etter operasjonen kan du oppleve at du ikke har helt kontroll over kneet. Derfor må du være forsiktig når du skal opp og gå de første gangene. Når bedøvelsen begynner å gå ut er det normalt å kjenne prikking i kneet og etter hvert noe smerte. Du vil få smertestillende tabletter.

Bandasje

Etter operasjonen vil du ha mellom tre og fem små operasjonssår rundt kneet. Disse er bandasjert.

Fysioterapi

De fleste pasienter kan reise hjem samme dag eller dagen etter operasjonen. Informasjon om oppfølging, kontroller, eventuelt sykemelding og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege før utreise.

Ved utreise vil du trenge krykker. Dersom du allerede eier et par krykker kan du ta disse med til sykehuset for å slippe å kjøpe nye.

Du vil få med deg henvisning til fysioterapeut ved utreise dersom det er behov for det.

Smerter og hevelse

Kneet vil normalt sett hovne noe opp og gjøre vondt de første dagene etter operasjonen. Dette vil kunne lindres med ro, smertestillende og kuldepakninger. Du vil få resept på smertestillende som du kan hente ut på apoteket før du reiser hjem. Bruk disse etter avtale med legen.

Du skal bevege kneet så raskt som mulig etter operasjonen, og du skal bruke krykker når du går. Du kan tråkke på benet men dette avhenger av hvor mye smerter og hvor hovent kneet er. Når du sitter i ro er det viktig å sitte med benet høyt for dempe hevelse og smerter. Du skal ikke bruke pute under kneet, da kneet skal strekkes helt ut.

Operasjonssår og bandasje

Såret kan du selv skifte på etter 2-3 dager. Det er viktig å holde såret tørt under dusjing.
Stingene kan du få fjernet hos fastlegen din etter 14 dager.
Vær oppmerksom på at et operasjonssår skal være mest mulig i ro, så det trengs ikke sårskift hver dag. Husk alltid å ha rene hender når du skal skifte bandasje!

Infeksjon

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende temperatur etter operasjonen.

Etter operasjonen kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp mot 38-38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg kan du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Faresignaler

Sårinfeksjon og blodpropp er sjeldne komplikasjoner etter korsbåndsoperasjon. Du vil under operasjonen få forebyggende medisin mot dette.

Ta kontakt med sykehuset hvis du opplever følgende symptomer:

• Feber
• Frostanfall
• Rødhet eller puss fra sårene
• Brystsmerter eller kortpustenhet

Kontaktinformasjon

Transport

Helsebussen

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange).

Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).

Informasjon om rutetider (entur.no)

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.
Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger foran brakkebygget på østsiden av sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.
Handikap-parkering finnes nær inngangen til sykehuset.

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehuset på Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.

Besøk

Informasjon om besøk og besøkstider

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.

Les mer om egenandel og frikort

Blomster og parfyme

Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling.

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Foto og film

Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.

Kjæledyr og servicehunder

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.

Mat og drikke

Servering

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer om matservering og menyoversikt

Kantine

Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.00.

Mer om kantinetilbudet og åpningstider

Automater

I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Mobilbruk

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone".

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt.

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Sjelesorg

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.

Ritualer

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft.

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Informasjon om smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.