Kronisk lymfatisk leukemi

Behandlingsprogram,

Kronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det oppdages rundt 300 nye tilfeller årlig i Norge.

Les mer om Leukemi (blodkreft)
Informasjon fra helsenorge.no

Leukemi (blodkreft)

Leukemi er blodkreft og deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

Symptomer på leukemi

  • ​slapphet og økt hvilebehov
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og tilbakevennende infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt
  • hevelser i lymfeknuter, milt og lever
  • vekttap
  • nattesvette

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter en eller flere antibiotikakurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt, mens symptomer ved kroniske leukemier kan komme langsomt. De oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre tilstander.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Leukemi (blodkreft) (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om kronisk lymfatisk leukemi henviser fastlege til nærmeste indremedisinske avdeling, som står for utredning i samarbeid med spesialist i blodsykdommer.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningadresser:

SI Elverum

Elektronisk
HER-id 100178
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Elverum

Post
Sykehuset Innlandet Elverum
Postboks 407
2418 Elverum

SI Hamar

Elektronisk
HER-id 100230
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100253
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Gjøvik

Elektronisk
HER-id 100202
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Gjøvik

Post
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Medisinsk kontor
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100270
Sykehuset Innlandet
Indremedisin Tynset 

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 40
2501 Tynset


Ved begrunnet mistanke henviser fastlegen eller annen henvisende lege pasienten til «Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi» ved avdeling for blodsykdommer eller medisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer, eventuelt med kontakt til slik spesialist.

 
Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.                                                   

 
Mistanke om kronisk lymfatisk leukemi kan oppstå ved:                                                   

 
  • Tilfeldig funn av leukocytose
  • En eller flere forstørrete lymfeknuter
  • Anemisymptomer
  • Infeksjonstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette

 
Ved mistanke om bør fastlege eller annen lege ta følgende blodprøver:                                                   

 
  • Hgb
  • Leukocytter
  • Differensialtelling
  • Blodutstryk
  • Trombocytter
  • Nøytrofile
  • Kreatinin
  • Bilirubin
  • ALP
  • ALAT
  • LD

 
Begrunnet mistanke om kronisk lymfatisk leukemi oppstår ved funn av:                                                   

 
  • Absolutt lymfocytose >5 x109/l i blod med moden morfologi

 
Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp informere pasienten om:                                                   

 
  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer


 

1. Utredning

Standard utredning består av blodprøver og klinisk undersøkelse. I noen tilfeller gjøres også beinmargsundersøkelser og CT-røntgen.

En spesialanalyse (immunfenotyping) av blod kan oftest fastslå om man har kronisk lymfatisk leukemi. Svar på denne foreligger oftest få dager atter at prøven er tatt. I noen tilfeller behøves kartlegging av genetiske forhold ved sykdommen, eller CT-undersøkelser. I slike tilfeller kan det ta rundt tre uker før kartlegging er fullført.

Blodprøve

Blodprøve

 

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

 

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

 

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve


 

CT-undersøkelse - i noen tilfeller

 

2. Behandling

Kronisk lymfatisk leukemi er oftest en sykdom som utvikler seg svært langsomt. Mange som får sykdommen påvist ved tilfeldig blodprøve trenger ikke behandling før etter mange år, og i noen tilfeller aldri. 

 
Behandling av kronisk lymfatisk leukemi er oftest basert på cellegift og medisiner med immunologisk virkning. Noen pasienter får store lymfeknuter, det kan i visse tilfeller være aktuelt med strålebehandling av disse. 

 
En sjelden gang gjennomgår pasienter stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.

 

Sykdommen behandles bare når pasienten får symptomer. Erfaringsmessig synes mange pasienter dette er vanskelig å forstå ettersom det er vanlig å tenke at behandling av kreft bør starte raskt. Bakgrunnen for at man behandler først hvis sykdommen gir plager, er at tidligere behandling ikke gir forlenget overlevelse, bare økte bivirkninger.

Det meste av behandlingen tar sikte på å slå sykdommen tilbake, slik at den ikke gir plager. Foreløpig er det bare stamcelletransplantasjon som kan helbrede sykdommen. Slik behandling er imidlertid forbundet med så store bivirkninger at den kun anbefales til noen få pasienter med særlig aggressivt kreftforløp.

Cellegiftbehandling


 

Strålebehandling - for noen pasienter med store lymfeknuter


 

3. Oppfølging

For pasienter som ikke er i aktiv behandling skjer de fleste kontroller hos fastlege med jevnlige blodprøver. Det er vanlig å komme til kontroll også hos indremedisiner eller spesialist i blodsykdommer med lengre mellomrom, men dette er ikke alltid nødvendig.

 
Antallet kontroller og hvor lenge pasienten skal komme til kontroll etter behandlingen varierer og avtales individuelt for den enkelte.

Faresignaler

Utilsiktet vekttap, store lymfeknuter, nattesvette, økt infeksjonstendens, og tretthet eller andre tegn på lav blodprosent kan være symptomer på tilbakefall av kronisk lymfatisk leukemi. 

 
Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer på tilbakefall.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved kronisk lymfatisk leukemi:

SI Elverum
Kristin Degnes
Telefon: 62 43 86 46

SI Hamar
Hanne Roland
Mobil: 482 02 816
Telefon: 62 53 78 13

SI Kongsvinger
Jane Ringvold Kristiansen
Mobil: 913 02 597

SI Gjøvik
Turid Vien
Telefon: 61 15 71 82

SI Tynset
Tina U. Eggen 
Telefon: 477 19 838