Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

• undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
• oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
• kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
• avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.

• vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

Sykehuset Innlandets tilbud om PET-skanning er ambulerende. PET-bussen rullerer mellom SI Elverum og SI Lillehammer. PET-skanning tilbys onsdager ved sykehuset i Elverum og torsdager ved sykehuset i Lillehammer.

1. Før

Forberedelser før undersøkelsen:

• Du skal ikke ha noen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

• Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

• Faste minimum 6 timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

• Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

• Ta med liste over faste medisiner du tar.

Gi beskjed dersom du har:

• astma/allergier

• diabetes

• er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

• har nylig fått cellegift/strålebehandling

• er gravid/mulig gravid, eller ammer

2. Under

Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger. 

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene med et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner. 

Ved bronkoskopi kan vi se lungene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se om du har lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

1. Før

Du skal være fastende i minst 4 timer før undersøkelsen. Klare væsker (vann, te ol.) kan inntas inntil 2 timer før. Du får detaljert informasjon om dette i forkant.

Før undersøkelsen får du innlagt en kanyle (nål) i armen. Gjennom den vil det bli gitt medikamenter som virker avslappende, hostedempende og smertestillende.

Faste medisiner

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til legen din i god tid før undersøkelsen. Legen vil gi deg beskjed om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.

2. Under

Under undersøkelsen ligger du på ryggen på benken. Du får avslappende medisin før undersøkelsen starter. Du puster som vanlig, men vil få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette fører til forbigående hoste.

Under selve undersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene  i de største og mellomste luftveiene. Her kan det tas vevs- og celleprøver for videre undersøkelse.  Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

3. Etter

Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer. Du må være i ro i 2 timer etter undersøkelsen på grunn av medisiner og bedøvelsen du har fått.

Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-5 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

• Hoste kan forekomme relativt hyppig.
• Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
• Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. 
• Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
• Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Om den er vedvarende eller at allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
• Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.

Ved utredning av uklare forandringer i lungene eller øvre del av brystet kan det være behov for utredning med mediastinoskopi. Dette er et inngrep hvor vi går med et kamera (endoskop) via halsgropen din og ned til øvre del av brystet for å ta de vevsprøver som trengs. Inngrepet inngår som et utredningssteg for å kunne stille en sikker diagnose, og gi deg best mulig behandlingen.

1. Før

Om du står på medisiner, er det enkelte typer du må slutte med i forkant av operasjonen. Hvilke dette gjelder vil du få informasjon om i innkallingsbrevet.

Forberedende dag

Denne dagen skal du i samtale med sykepleier, lege, anestesilege og kirurg som vil gi deg informasjon om hva som nå skal skje. I tillegg vil det bli tatt blodprøver og EKG av deg, samt målt lengde og vekt.

Etter dette kan du reise hjem.

Kvelden før operasjonen

Fra midnatt må du være fastende fram til operasjonen, men du kan innta klar væske (vann, saft, te eller kaffe) inntil kl 04.00.

Operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset denne dagen vil du bli tatt hånd om helsepersonell, og du vil få tildelt en seng. Brystet vil bli rengjort og eventuelt barbert, og du vil bli bedt om å dusje. Etterpå får du ta på ren skjorte, legge deg i nyoppredd seng og du får en sovetablett. En sykepleier kjører deg så til operasjonsstuen hvor du blir tatt imot av kirurgen og anestesilege.

Før operasjonen vil det bli satt en kanyle på håndbaken din som det blir sprøytet sovemiddel i.

2. Under

Under inngrepet fører kirurgen et kamera ned via halsgropen din og ned til øvre del av brystkassen. Her tas de vevsprøver som trengs for videre utredning.

Lymfekjertler blir også undersøkt.

3. Etter

Når du våkner etter operasjonen er du allerede overflyttet til intensivavdelingen. Det vil hele tiden være helsepersonell hos deg som tar kontroller og ser til at alt er som det skal. Etter en stund kjøres du tilbake til avdelingen.

Hjemreise

De fleste blir utskrevet dagen etter operasjonen.

Operasjonssåret

4 dager etter operasjonen kan du ta bort bandasjen som blir satt over operasjonssåret.

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Relevant forskning

Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»