HELSENORGE
Kirurgisk avdeling, Hamar

Nedsatt blodtilførsel til beina

Nedsatt blodtilførsel til beina (ischemi i underekstremitetene) kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vi vanligvis behandle i løpet av noen timer, mens kronisk nedsatt blodtilførsel med smerter i beina (claudicatio) vil ofte bli bedre med gangtrening og andre tiltak som bedrer blodsirkulasjonen.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller blir du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning av pasienter ved mistanke om nedsatt arteriell sirkulasjon i underekstremitetene

Pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon kan oppleve gangsmerter alene, smerter om natten, hvilesmerter eller sår og gangren i føttene. Det er ingen glidende overgang mellom disse stadiene, og mens gangrelaterte smerter har et godartet forløp, vil natt- og hvilesmerter kunne føre til gangren dersom blodsirkulasjon ikke kan forbedres.               

Pasienter med gangrelaterte smerter bør rådes til gangtrening og eventuell røykestopp, og kan med fordel observeres over noen måneder før de henvises til karkirurgisk vurdering.                

Pasienter med begrensede sår og gangren kan henvises til poliklinikken, mens pasienter med langvarige smerter og store sår kan drøftes med vakthavende karkirurg for akutt innleggelse på dagtid.                

Sengeliggende pasienter og andre uten gangfunksjon vil vanligvis ikke være kandidater for forsøk på revaskularisering, og dersom amputasjon synes å være det mest realistiske alternativet bør disse pasientene henvises til ortopedisk avdeling for dette.            

Kriterier for henvisning

Gangrelaterte smerter (claudicatio intermittens) med store begrensinger i jobb og dagligliv, eller nattsmerter eller fotsår eller gangren.            

Før henvisning til karkirurgisk poliklinikk skal følgende avklares:

  • Anamnese
  • Opplysninger om diabetes, hjerte- og lungesykdom
  • Bruk av antikoagulasjon
  • Eventuelle allergier
  • Beskrivelse av pulsforhold i lyske, knehase og fot
  • Ankeltrykksmåling

Innledende diagnostikk 

  • Hb (uavklart anemi som kan forverre ischemien).
  • Kreatinin (svekket nyrefunksjon som krever tiltak før CT- eller MR-angiografi hos oss)
  • Angiografi brukes bare som ledd i utredning før planlagt intervensjon (endovaskulær eller åpen kirurgi), og bør fortsatt bare bestilles fra karkirurgisk poliklinikk.

Andre tiltak

Dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner bør pasienter med aterosklerose i underekstremitetene tilbys platehemmer (eks. Albyl E 75 mg x 1) i tillegg til kolesterolsenkende medisin.            

Annen informasjon

Pasienten blir innkalt pr. brev eller telefon. Henvisningen bør derfor inneholde adresse opplysninger og helst mobilnummer.               

Utredning

Ved første undersøkelse kjenner vi etter puls i beina og måler blodtrykket ved ankelen. 

Les mer om Trange blodårer i beina - undersøkelse, Hamar

Trange blodårer i beina - undersøkelse, Hamar

Ved Claudicatio intermittens kan du ha smerter i beina på grunn av for dårlig blodsirkulasjon. Du kan kjenne smerter og dovenhetsfølelse i leggene når du går. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke det skyldes at du har trange blodårer i beina.

  1. Før

    Når du skal til undersøkelse må du ta med en liste over de medisinene du bruker. Dersom du skal til sirkulasjonslaboratoriet må du ta med gode sko som du skal bruke på en tredemøll.

  2. Under

    På sykehuset vil du først ha en samtale med lege. Så vil vi måle trykk i beina og armene med et et apparat som måler blodstrømmen (en doppler). Da brukes en blodtrykksmansjett til å klemme av blodforsyningen. Så blir det gradvis sluppet ut luft, til vi igjen hører pulsen i bena med doppleren. Hensikten er å se om du har nedsatt trykk i bena i forhold til armen. Vi vil også kjenne etter puls i lysken og nedover på benet.

    På sirkulasjonslaboratoriet måler vi trykk i beina før og etter at du har gått på tredemølle. Noen ganger måler vi diameteren på hovedpulsåren i magen med ultralyd.

  3. Etter

    Dersom det blir påvist nedsatt blodsirkulasjon, kan det være aktuelt å henvise deg til CT eller MR for å kartlegge de trange blodårene i beina. Du vil få en ny time hos lege etter dette, for å få resultat og informasjon om videre behandling.

Gå til Trange blodårer i beina - undersøkelse

Dersom du kun har smerter ved gange, konsentrerer vi oss om behandling av risikofaktorer og gir deg medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Røyking

Absolutt røykestopp er det viktigste tiltaket for å redusere risikoen for å få trange blodårer som kan gi claudicatio, hjerteinfarkt og slag. Hvis du røyker, er det viktig at du gjør alt du kan for å slutte.

Høyt blodtrykk

Det er viktig at du har god kontroll over blodtrykket. Dette innebærer vanligvis trening, vektreduksjon og eventuelt medisinering.

Diabetes

Alle pasienter med claudicatio bør gjennomgå utredning via fastlege for mulig diabetes. Pasienter som har diabetes, bør ha regelmessig kontroll for å sjekke at langtids blodsukkernivået er optimalt.  Dette kan du diskutere med fastlegen.

Kolesterolsenkende medisin

Det kan være nyttig for pasienter med claudicatio å bruke «statin»-medisiner (kolesterolsenkende medisin). Hvis du ikke står på statin-medisin, kan du diskuterer dette med din fastlege.

Albyl-E

Vi anbefaler at de fleste pasienter med claudicatio bruker en blodfortynnende medisin både for å hindre blodpropp i bena og beskytte blodårene i hjertet.

Målrettet gangtrening

Det er ikke bare nok å gå mye.  Det er anbefalt systematisk gangtrening som krever høy innsats!  
Ny vurdering

Etter en treningsperiode på tre til seks måneder skal du vanligvis inn til ny vurdering.  Da vurderer vi om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, er det vanligvis grunn for at vi bør ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege og kirurg, vurderer vi videre behandling som operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes tilstand.

Behandling

Ved akutt behandling fjerner vi blodpropper enten med et ballongkateter eller ved å løse dem opp ved hjelp av et kateter (trombolyse). Trombolyse tar vanligvis ett til to døgn. Dersom det er forsnevringer i åresystemet, må vi av og til også foreta en åreblokking i lokalbedøvelse. Etter slik åpning av blodårene legger vi av og til inn en stent (armering).

Les mer om Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Trombolyse betyr at vi bryter ned blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Før vi starter trombolysebehandlingen undersøker vi om du har blodpropp med røntgen (CT). Vi tar blodprøver av deg, og de fleste får innlagt et blærekateter.

  2. Under

    På røntgenavdelingen legger vi inn et trombolysekateter inntil eller gjennom blodproppen. Dette blir som regel lagt fra lysken, og vi sørger for at du får lokalbedøvelse under behandlingen.
    Du vil være sengeliggende på overvåkningsavdelingen eller intensivavdelingen så lenge trombolysebehandlingen pågår.
    Under trombolysebehandlingen må du faste i hele eller deler av behandlingsforløpet. Du vil likevel kunne få drikke underveis.
    Det er røntgenavdelingen som kontrollerer behandlingsresultatet.

  3. Etter

    Når vi avslutter trombolysebehandlingen, fjerner vi trombolysekateteret og starter prosessen med å lukke såret. Dette gjør vi ved å bruke en lukkemekanisme, eller ved å legge press på innstikkstedet.
    Etter behandlingen blir du etter hvert overført til en sengepost hvor du blir til du kan reise hjem. De fleste kan reise hjem dagen etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er ikke uvanlig at pasienter som får trombolyse opplever økende smerter i bena under behandlingen. Du vil få smertestillende ved behov.

Gå til Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina

Ved behandling av kroniske tilfeller blir blodåren enten blokket ut med ballong (eventuelt etterfulgt av stent) for å fjerne åreforkalkning, eller vi legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking blir gjort ved at vi fører inn et kateter inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Som regel er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved kroniske tilstander også.

Les mer om Trange blodårer i beina - operasjon

Trange blodårer i beina - operasjon

 

Hensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes flere behandlingsmetoder og metoden velges ut fra hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.

  1. Før

    Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk

    Du kan ta med en av dine pårørende når du får informasjon.

    • Legen orienterer om behandlingen under oppholdet.

    • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjonen, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren spør om ting knyttet til ernæring, aktivitet, vannlatning/fordøyelse. Hensikten er å vite om vi må ta spesielle hensyn under oppholdet.

    • Kirurgen informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.

    • Anestesilegen informerer om bedøvelsen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner.

    Prøver og undersøkelser
    • Blodprøver

    • Vekt og høyde

    • Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen.

    • EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen.

    • Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon.

    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.

    • Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Forberedelser operasjonsdagen
    • Hvis du er hjemme, møter du på avdelingen nydusjet.

    • Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06 for at du skal få tid til morgenstell og tannpuss.

    • Vi barberer området hvor du skal opereres. Dette gjør vi for å minske infeksjonsrisikoen.

    • Noen pasienter får ”premedikasjon” før operasjonen. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Vi bestemmer om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

    På store pulsårer i magen og bekkenet bruker vi ofte kunstige blodårer av polyester eller teflon til å forbipassere forsnevringen med. På lår eller legg benytter vi vanligvis din egen vene som erstatning for den åren som har gått tett, men av og til legges det kunstige årer nedover bena også. I andre tilfeller kan vi ”skrelle” ut åreforkalkningen.

    Kirurgen vil informere deg om hvilken metode vi skal benytte i ditt tilfelle.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du først ligge på en oppvåkningsavdeling, deretter til sengepost. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, eventuelle smerter og annet viktig. Du vil ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Vi fjerner utstyret gradvis i løpet av de første dagene. Vanligvis vil du få flytte ut i avdelingen allerede operasjonsdagen.

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er viktig å starte med opptrening så raskt som mulig etter operasjonen. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang.

    Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut eller en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

    Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Du kan bevege deg som vanlig inntil smertegrensen. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

    Dersom du er blitt by-passoperert, bør du unngå å sitte med for stor bøy/”knekk” i lyske og knær (mindre enn 90). Slik kan du forhindre at blodforsyningen til beinet klemmes av.

    Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

    Kosthold

    Du kan begynne å spise og drikke samme kveld som du er operert. I starten kan det være vanlig med dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2 liter daglig.

    Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.

    Generelle kostråd

    Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten.

    • Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter.
    • Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer.
    • Spis lite sukkerholdig kost.
    • Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk.
    Smerter

    Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov.

    Disse sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Operasjonssåret

    Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca.12- 14 dager etter operasjonen hos din fastlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut.Du kan dusje to til fire dager etter operasjonen. Dusj med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått tre til fire uker.

    På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering.

    Det er vanlig med hevelse i beinet som er operert, spesielt i legg og fotblad. Dette skyldes økt blodsirkulasjon. Hevelsen vil avta etter hvert, men det kan ta opptil flere uker. Det er viktig at du er i aktivitet og at du hever benet ved hvile, for eksempel på en fotskammel.

    Røyking

    Røyking er uheldig for kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens og beinas blodårer.

    Hvis du fortsetter å røyke etter operasjonen er det betydelig økt risiko for at blodåren(e) kan gå tett(e) igjen.

    Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en eks-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går.

    Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray.

    Hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er vanligvis to til tre dager etter operasjonen.

    • Før du reiser, vil du få snakke med en lege

    • Vi måler blodtrykket på begge beina dine for å kontrollere blodsirkulasjonen før du reiser fra avdelingen.

    • Vi ordner med resepter og eventuelt sykemelding.

    • Du skal til kontroll etter cirka fire uker.

    • Vi formidler kontakt med hjemmesykepleien før du reiser hjem ved behov.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Trange blodårer i beina - operasjon

Oppfølging

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Kontroll

Du skal til kontroll cirka fire uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter tre og seks måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll ett år etter behandling. 

På kontrollen måler vi ankeltrykk, kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen. Dersom det er lagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.

Trening hjemme

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontaktinformasjon

Transport

Helsebussen

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-17.00 og lørdag klokka 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 20 kroner per time / 80 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Pasientreiser

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Åpningstider og kontaktinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

Blomster og parfyme

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Kjæledyr og servicehu​​nder

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Mat og drikke

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Pasientverter

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Informasjon om pasientverter

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Smittevern

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?