I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Det tas ofte også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet.
Velg nevroendokrine svulster i oversikten
Aktuelle undersøkelser
Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan en svulst påvises. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT.
Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.
MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.
-
Før
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:
- Pacemaker
- Innoperert høreapparat
- Klips på blodkar i hodet
- Metallsplint i øyet
- Er gravid
- Annet innoperert metall og elektronikk
Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.
Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.
Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.
Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
-
Etter
Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.
MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.
Vær oppmerksom
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.
For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.
Gå til
MR-undersøkelse
CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.
CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:
- undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
- oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
- kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
- avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
- vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
-
Før
Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.
-
Under
Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.
Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.
Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.
Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.
-
Etter
Hjemreise
Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.
Resultat av undersøkelsen
Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.
Vær oppmerksom
Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.
Gå til
CT-undersøkelse
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.
Sykehuset Innlandets tilbud om PET-skanning er ambulerende. PET-bussen rullerer mellom SI Elverum og SI Lillehammer. PET-skanning tilbys onsdager ved sykehuset i Elverum og torsdager ved sykehuseti Lillehammer.
-
Før
Forberedelser før undersøkelsen:
Du skal ikkehanoen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.
Du måholde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.
Faste minimum 6 timer før oppmøte,mendu skaldrikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).
Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.
Ta med liste over faste medisiner du tar.
Gi beskjed dersom du har:
astma/allergier
diabetes
er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon
har nylig fått cellegift/strålebehandling
er gravid/mulig gravid, eller ammer
-
Under
Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen,må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.
Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.
-
Etter
Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.
Vær oppmerksom
Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger.
Gå til
PET-undersøkelse
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.
En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.