Peniskreft

Behandlingsprogram,

Peniskreft er en sjelden kreftform, med 25-50 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom man kommer tidlig til lege.

Les mer om Peniskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Peniskreft

Nesten alle tilfellene oppstår på eller under forhuden eller på penishodet, men kan også oppstå andre steder på penis.

​Symptomene kan være

  • skorpe, sår eller vortelignende utvekst
  • vond lukt
  • kløe
  • svie
  • berøringssmerte
  • rødhet
  • brennende smerte

Såret kan etter hvert forverre seg og føre til ødelagt vev (nekrose) og bakteriell infeksjon med vond lukt kan forekomme.

Peniskreft kan være vanskelig å oppdage tidlig da det oftest starter under forhuden, og dermed er lite synlig.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging av peniskreft

​Årsakene til peniskreft kan være

  • trang forhud (fimose)
  • dårlig hygiene 
  • infeksjoner
  • mange seksualpartnere
  • HPV (Humant papillomavirus)

Man ser en økt risiko for peniskreft hos menn med trang forhud (fimose). Fimose gjør at renhold blir vanskeligere. Trang forhud, og dermed vanskeligheter i forhold til god hygiene, kan føre til gjentatte infeksjoner. Å ”åpne” forhuden med en liten operasjon, gjør hygienen lettere og kan derfor være viktig.

HPV, som er en svært vanlig seksuelt overførbar virusinfeksjon, synes å spille en viktig rolle i kreftutviklingen. Ved mange seksualpartnere kan risikoen for smitte av HPV (Humant Papillomavirus) være større.

HPV finner man oftest i forstadiet til kreft (før det er utviklet kreft). I halvparten av de HPV-positive svulstene er det påvist HPV 16 og 18 som det nå er vaksine mot. Man regner derfor med at HPV-vaksinene også vil kunne beskytte mot peniskarsinomer og forstadiene, men dette er ennå ikke dokumentert i kliniske studier.

Les mer om Peniskreft (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om peniskreft henviser fastlegen til urolog. Peniskreft kan være et sår eller skorpe på penis som ikke vil gro. Det kan også være en utvekst eller svulst (tumor).

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Elverum

Elektronisk
HER-id 100229
Sykehuset Innlandet
Urologi Elverum

Post
Sykehuset Innlandet Elverum
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 93917
Sykehuset Innlandet
Urologi Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100252
Sykehuset Innlandet
Urologi Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100269
Sykehuset Innlandet
Urologi Tynset

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 40
2501 Tynset

 

I tillegg til ordinære pasientopplysninger bør henvisningen inneholde:                    

  • Beskrivelse av klinisk undersøkelse generelt, og spesielt av penis, prostata, og ytre genitalia
  • Nøye undersøkelse av lysken med tanke på lymfeknuter
  • Varighet av symptomer
  • Tidligere urologiske sykdommer og operasjoner
  • Erektil funksjon
  • Vannlatingsfunksjon
  • Seksualanamnese

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                    

1. Utredning

 

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, vil du få time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Ved mistanke om kreft vil du bli undersøkt av lege. Utredning skjer vanligvis ved at det gjøres klinisk undersøkelse, før det tas celleprøver eller en liten vevsprøve (biopsi) av området i penis. Dette gjøres vanligvis i lokalbedøvelse på sykehus. Man kan vanligvis reise hjem rett etter en slik undersøkelse.

Det gjøres også CT, og eventuelt MR-undersøkelse. Både penis, lyske, bekken, mage (abdomen) og bryst (thorax) undersøkes og kartlegges.

Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette kan man ta i bruk ultralyd, som viser hvilke lymfeknuter som eventuelt må undersøkes med celleprøver. Dette innebærer at man suger ut celler fra lymfeknutene med en tynn nål. Disse cellene vil så bli analysert for å se etter mulig spredning.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose og behandling tas.

I løpet av 21 kalenderdager foreligger det svar på de undersøkelsene som er gjort av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Har du kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med peniskreft vil som regel behandlingen være operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling. Dette skal skje innen 10 kalenderdager.

Ultralydundersøkelse

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse

2. Behandling

Behandlingen av peniskreft går i første omgang ut på å fjerne området med kreft, samtidig som man forsøker å bevare funksjonen til penis så godt som mulig. Kirurgi er vanligvis nødvendig, men helt overfladiske forandringer kan av og til behandles med laser.

Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep, til å fjerne deler av (reseksjon), eller hele penis (amputasjon) hvis det er nødvendig. Ved mindre kirurgiske inngrep kan du opprettholde full eller delvis seksuell funksjon. Ved kirurgi risikerer man at penis ikke kan fungere som tidligere. 

Mistanke om spredning
Ved mistanke om spredning til lymfeknuter i lysken gjøres det såkalt vaktpost-diagnostikk (sentinel node) og/eller fjerning av alle lymfeknutene i lysken (lyske glandeltoilett). 

Vaktpost-diagnostikker en annen metode for å se om det er spredning til lymfeknutene i lysken. Du får sprøytet inn en liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av tumor eller sår i penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne de eller den lymfeknuten («vaktpost lymfeknuten») hvor det er mest sannsynlig at det finnes spredning av kreftceller. Denne lymfeknuten kan så fjernes med kirurgi.

Dersom det påvises spredning til lymfeknuter i lysken, vil man operere bort alle lymfeknutene i lysken på denne siden (lyske «glandel toilette»). Dette gjør vi for å forsøke å hindre at kreftceller sprer seg videre i kroppen, og for å kartlegge hvor mange lymfeknuter som inneholder kreftceller.

Langtkommet sykdom
Stråleterapi, og eventuelt cellegift, er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom.

Laserbehandling med CO2 - ved noen overflatiske forandringer på penis

3. Oppfølging

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje til sjette måned, deretter noe sjeldnere. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT-undersøkelser er også aktuelt.

Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5-10 år. 

Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte ting i oppfølgingsperioden.

Faresignaler

Du bør ta kontakt med fastlegen dersom du får nye sår på penis eller får sår som ikke vil gro. Du må også være oppmerksom på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan være tegn på tilbakefall. 

Det er viktig at forhuden trekkes tilbake når penis undersøkes.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved peniskreft:

SI Elverum
Vera Hårstad Jensen
Telefon: 62 53 74 52
Mobil: 902 36 497

SI Lillehammer
Margrethe Ødegård
Telefon: 61 27 23 67

SI Kongsvinger
Helena Nordstrøm
Mobil: 48 10 03 72
Telefon: 62 88 70 32

SI Tynset
Tina U. Eggen
Telefon: 477 19 838