Prostatakreft

Behandlingsprogram,

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Les mer om Prostatakreft
Informasjon fra helsenorge.no

Prostatakreft

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen.

Symptomer på prostatakreft

​I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.

Vanli​ge symptomer er

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett

Svak stråle og hyppig vannlating kan også være på grunn av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men legeundersøkelse er nødvendig for å konstatere dette. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen klemme på urinrøret, og dermed kan det oppstå vansker med å tømme urinblæren.

I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

Smerter i nedre del av ryggen er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Prostatakreft (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning ved mistanke om prostatakreft. Henvisningen vurderes ved urologisk poliklinikk. Når henvisningen er vurdert får pasienten innkalling til utredning og samtale med urolog.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Hamar

Elektronisk
HER-id 100229
Sykehuset Innlandet Hamar
Urologi Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100252
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Urologi Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Kirurgisk poliklinikk
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 93917
Sykehuset Innlandet Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100269
Sykehuset Innlandet Tynset
Urologi Tynset

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Kirurgisk pasientservice
Postboks 40
2501 Tynset


                    

For at pasienten skal få raskest og best mulig behandling er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene, og sender oss den informasjonen vi trenger om pasienten.                     

Henvisning ved mistanke om prostatakreft skal inneholde:

  • Kontraindikasjon til MR
  • Anamnese om hereditet
  • Måling av PSA
    PSA skal tas 2 ganger med 3 ukers mellomrom før henvisning. Ved forhøyet PSA skal urinretensjon og infeksjon utelukkes. Ved infeksjon skal måling gjentas etter 1-2 måneder.
  • Rektaleksplorasjon
  • Urinprøve

Henvisning ved kjent prostatakreft skal inneholde:

  • Anamnese: Kreftrelaterte symptomer                     
    • Smerteanamnese                     
    • Analgetika bruk                     
    • Almentilstand            
  • Pågående behandling                     
  • Blodprøver:                     
    • Kreatinin            
    • ALP                     
    • PSA                     
    • Hb            

1. Utredning

Fra du har vært til fastlegen og frem MR-time, vil det ta ca. 10 virkedager. Du vil etter dette bli innkalt til poliklinikken for vevsprøve (biopsi) og legetime. 

Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse
Les mer om  Vevsprøve fra prostata

Vevsprøve fra prostata

 

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

1. Før

 

Du skal ta en blodprøve (PSA-prøve) før timen.

Dersom du bruker blodfortynnende tabletter må du ta kontakt med din fastlege/ sykehuset for å høre om når du skal slutte med disse, og om du evt. må ta blodfortynnende sprøyter i stedet.  Hvis du bruker Albyl-E kan du fortsette med det.

2. Under

 

I forbindelse med undersøkelsen må du ta antibiotikatabletter for å unngå infeksjon som følge av bakterier fra endetarmen. Disse tablettene får du på poliklinikken.

Vevsprøvene blir tatt ved hjelp av ultralyd og en tynn nål som føres via endetarmen og inn i prostatakjertelen. Det taes ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller.

Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter.

3. Etter

 

Etter vevsprøvetakingen kan du reise hjem.

På kvelden undersøkelsesdagen, og morgenen etter, skal du i noen tilfeller ta antibiotikatabletter. Dette vil du få beskjed om på poliklinikken.

Blod i urin, avføring eller sædvæske er vanlig etter vevsprøvetakingen og vil forsvinne etter noen uker.

Videre behandling eller oppfølging bestemmes ut fra svaret på vevsprøven.

Vær oppmerksom

 

 Ved smerter eller feber må lege kontaktes umiddelbart. 

Når svar på vevsprøven foreligger, vil det legges et forslag til anbefalt behandlingsplan for deg i et tverrfaglig møte (mulitidisiplinært møte) på sykehuset. Deretter får du samtale på poliklinikken, der du blir informert om anbefalt behandling og videre oppfølging.

Hvis det er vurdert at du skal opereres vil du vanligvis settes opp til operasjon fire til seks uker etter vevsprøven er tatt.

Er det besluttet at du skal ha strålebehandling vil de fleste umiddelbart starte med hormonbehandling, i sprøyte- og tablettform. Tre måneder etter oppstart av hormonbehandling starter strålebehandlingen.

2. Behandling

 Det er tre hovedtyper behandling mot prostatakreft. Aktiv overvåkning, operasjon og strålebehandling.

Les mer om  Prostata - aktiv overvåkning, Hamar

Prostata - aktiv overvåkning, Hamar

 

Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en snill kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

 

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver (PSA- målinger) hver 3. måned, MR-undersøkelser og nye vevsprøver. Kontroll skjer hos fastlegen eller på sykehuset. Med denne tilnærmingen slipper du ubehagelige bivirkninger av behandling i form av ereksjonssvikt og inkontinens, og kan fortsette å leve som normalt.

Mange pasienter i denne kategorien vil aldri ha behov for noen behandling og kan opprettholde normal livskvalitet. I de tilfellene hvor kreften skulle utvikle seg, vil vi oppdage dette med kontrollopplegget slik at vi kan iverksette behandling når det trengs.

Nasjonale retningslinjer (Helsedirektoratet)

1. Før

 

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

 

Under aktiv overvåking overvåkes din sykdom nøye for tegn til utvikling av sykdommen. En PSA-blodprøve og digital rektal undersøkelse (DRE), undersøkelse av prostata gjennom endetarmsåpningen, gjennomføres med jevne mellomrom.

Det blir også tatt MR-undersøkelse av prostata i starten av din aktive overvåkning. Det vil også bli tatt nye vevsprøver (biopsier) av prostata, etter 1 år, 4 år og 7 år. Dette blir gjort på urologisk poliklinikk. 

3. Etter

 

Det kan være grunnlag for behandling i form av kirurgi eller strålebehandling hvis tester eller undersøkelser indikerer at kreften utvikles. Hvis du er utilfreds med å være på aktiv overvåkning, får du når som helst drøfte dette med urolog og eventuelt tilbys radikal behandling. 

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32 (Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200
Les mer om  Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.







Relevant forskning

Les om forskningsprosjektet «Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling»

Strålebehandling

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Les mer om  Prostatakreft - robotkirurgi, Hamar

Prostatakreft - robotkirurgi, Hamar

 

Prostatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Dette for å få optimal oversikt samt gode onkologiske og funksjonelle resultater. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.

 

Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk opptil 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene og 3D syn. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandling av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilken aggressivitet sykdommen har. Alle pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen får tilbud om nervesparende operasjon, dette for å minimere bivirkninger i form av inkontinens og ereksjonssvikt etter behandlingen.

1. Før

 

All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • bli undersøkt av lege
  • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på prostatakreftpoliklinikken)
  • få informasjon om bekkenbunnstrening
  • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
  • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
  • ta med urinprøve

Tarmtømming i forkant av operasjon

Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
apotek.

Faste i forbindelse med operasjon

Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24.00 kvelden før operasjon. Du kan drikke klare væsker frem til kl. 06.00 om morgenen.

Oppmøte

Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
  • Du får tildelt seng.
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert
  • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
  • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

2. Under

 

På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

Prostata fjernes med den grad av omliggende vev som kreftens stadium tillater. Kirurgen tilstreber en grad av nervesparende kirurgi hos de fleste pasientene for å oppnå best mulig funksjonelt resultat etter operasjon.

Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10 - 14 dager.

3. Etter

 

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

Ernæring

I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

Mobilisering / fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evt. sitte oppe. Pleiere vil følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.

Første dagen etter operasjonen

Det vil bli tatt blodprøver og foretatt inspeksjon av operasjonssår. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser 1 - 2 dager etter operasjonen. Hvis du kommer langveis fra kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem.
Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

Kateterstell

Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32 (Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200



Prostatakreft - innsetting av gullmarkører, Hamar -

                    

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om  Cellegiftbehandling




                    

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om  Lindrende behandling

 

Mange som får påvist prostatakreft lurer på hva de skal igjennom i tiden fremover. Hvilke undersøkelser skal jeg ta, hvordan og når gjøres det, hvilke behandlingsvalg finnes, og har jeg noe medbestemmelsesrett i behandlingen min? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg et innblikk i hva pasienter som skal til behandling for sin prostatakreft møter på veien. Fra de oppsøker fastlegen til behandlingsvalg skal tas og behandling kan starte.

 

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Kontroller etter kirurgi

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Kontroll etter 6 uker

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Eventuelt behov for rehabilitering

Du har etter operasjonen i utgangspunktet ikke behov for generell opptrening. Du vil likevel få informasjon om de institusjoner som tilbyr rehabilitering av kreftpasienter. 

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Kontroller etter hormonbehandling og strålebehandling

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen varer som lengst i 2 år. 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved prostatakreft:

SI Hamar
Benedicte Haugli
Telefon: 62 53 61 50
Mobil: 482 70 162

SI Kongsvinger
Helena Nordstrøm
Telefon: 62 88 70 32

SI Lillehammer
Margrete Ødegård
Telefon: 61 27 23 67

SI Tynset
Tina U. Eggen
Telefon: 477 19 838