Diagnose
Spiserørs- og magesekkreft
Hvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er vansker med å svelge, og det bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege.
Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.
Mer om spiserørskreft på helsenorge.no
Mer om magesekkreft på helsenorge.no
Pasientinformasjon om pakkeforløp på helsedirektoratet.no
Henvisning og vurdering
Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.
Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du starter strålebehandling, medikamentell behandling og/eller kirurgisk behandling.
Utredning
Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus.
Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lungene og buken.Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no)
Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster «lyse opp» på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.
Den kirurgiske behandlingen av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.
Pakkeforløp hjem
Diagnostisering og oppfølging
Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak.
Kirurgiske inngrep kan utføres ved regionalt sykehus (Oslo universitetssykehus, Ahus eller St. Olavs hospital).
Behandling
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- 1. Hvilke alternativer har jeg?
- 2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- 3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Behandling av kreft i magesekken
De fleste pasientene vil få fjernet hele eller deler av magesekken kirurgisk, avhengig av hvor svulsten sitter. Inngrepet kan gjøres som åpen operasjon eller med kikkhullsteknikk. Er du yngre enn 75 år vil du som regel få fire cellegiftkurer før og fire kurer etter operasjonen.
Dersom du er over 75 år eller har alvorlig hjertesykdom anbefaler vi ikke cellegiftbehandling. Da består behandlingen kun av operasjon. Det samme gjelder dersom svulsten er overfladisk. Dersom svulsten er i et tidlig stadium, sitter overfladisk eller er veldig liten, kan den fjernes ved hjelp av et skop som føres inn gjennom munnhulen og ned til svulsten (endoskopi).
Du må regne med et sykehusopphold på omtrent en uke etter fjerning av hele eller deler av magesekken.
Hvis en svulst ikke kan fjernes er cellegift en mulig behandling. Cellegift kan også være eneste alternativ hvis du ikke vil tåle et større kirurgisk inngrep.
Cellegift som gis mot svulster i magesekken kan være en betydelig påkjenning for kroppen. Det må vurderes om du vil tåle behandlingen og om du vil ha nytte av den, sett i forhold til belastningen du vil oppleve.
Behandling av kreft i spiserøret
Behandling av kreft i spiserør med tanke på at du skal bli frisk er som regel en kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at selv små svulster i spiserøret sprer seg tidlig til lymfeknuter i nærheten. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientene uten forbehandling. Noen overfladiske svulster kan behandles med det vi kaller en endoskopisk reseksjon.
Både forbehandlingen, med cellegift og stråling, og operasjonen er en betydelig belastning. Din alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer må nøye vurderes før en slik behandling settes i gang. Behandlingen er først og fremst en belastning for lungene, og pasienter som røyker bør slutte minimum åtte uker før operasjonen. Som regel undersøkes lungefunksjonen før operasjonen.
Det kan være riktig å vente opptil 12 uker fra strålebehandlingen er avsluttet til operasjonen blir gjennomført fordi du da vil være i bedre form, men også fordi strålebehandlingen har effekt i mange uker etter at den er avsluttet. Det har vist seg at langtids overlevelse kan knyttes til hvor god effekten av forbehandlingen har vært.
Ved operasjonen løsnes magesekken i buken og man lager et rør av den. Man går også inn i høyre side av brystkassen og fjerner store deler av spiserøret og lymfeknuter rundt spiserøret. Magesekkrøret kobles så til resten av spiserøret. Inngrepet kan gjøres både med kikkhullsteknikk og som åpen operasjon.
Hvis du ikke kan opereres fordi svulsten er for omfattende, kan vi i noen tilfeller gi enda kraftigere strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi bedre langtidsoverlevelse.
Hos mange vil verken operasjon eller omfattende cellegiftbehandling eller stråling være mulig, på grunn av alder og allmenntilstand. Da vil innleggelse av en såkalt stent (en sylinder) for å åpne spiserøret være en mulig behandling. En annen mulighet er kortvarig strålebehandling.
Hvis du ikke kan opereres fordi sykdommen har spredt seg vil ofte cellegift være det vi kan tilby.
Oppfølging
I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vil ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.
Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.
Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop.
Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.
Ernæring og kosthold etter operasjonen
Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Vekten din vil stabilisere seg på omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske.
Siden maten passerer noe rasere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.
Du får oppfølging i forhold til ernæring en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter behandling og operasjon.
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Gjøvik
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Ingvill Bugge61 15 75 62Oppmøtested
Medisinsk poliklinikk:
Inngang 4, etasje 2Sengepost 2AB:
Inngang 1, etasje 2Sengepost 1E og 2E:
Inngang 5, etasje 2Stråleterapienhet:
Inngang 7, etasje 1Vår besøkstid
Besøkstider-
I dag
- 12:00 - 13:00
- 18:00 - 20:00
Sykehuset i Gjøvik
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Hamar
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Jorun Hjelle62 53 73 81Oppmøtested
Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer.
Vår besøkstid
Besøkstider-
I dag
- 12:00 - 13:00
- 16:30 - 17:30
Sykehuset i Hamar
Skolegata 32
2318 Hamar
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Lillehammer
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Ragnhild Slåen61 27 28 73 / 917 50 736Forløpskoordinator: Trine Gundersen61 27 23 80 / 917 50 736Oppmøtested
- Kirurgisk poliklinikk har egen inngang før hovedinngangen til sykehuset.
- Dagkirurgiske pasienter møter i 3. etasje i høyblokka.
- Kirurgiske sengeposter ligger i 10. etasje i høyblokka.
- Er du pasient? Innkallingsbrevet beskriver hvor du skal møte opp.
Vår besøkstid
Besøkstider-
I dag
- 14:00 - 15:00
- 18:00 - 19:00
Sykehuset i Lillehammer
Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)
2609 Lillehammer
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling, Tynset
Kontaktdetaljer
Forløpskoordinator: Tina U. Eggen477 19 838Oppmøtested
Henvend deg til Servicetorget ved hovedinngangen.
Vår besøkstid
Besøkstider-
I dag
- 15:00 - 16:00
- 19:00 - 19:30
Sykehuset på Tynset
Sjukehusveien 9
2500 Tynset
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag