Kvinneklinikken, Lillehammer

Svangerskapskvalme, Lillehammer

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Innledning

Kvalmen er verst de første 12 ukene, og etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltid) evt. hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide (1-3 prosent, det vil si 2 av 100) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.

Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.

Henvisning og vurdering

Svangerskapskvalme kan bli gradert ved et spørreskjema som på norsk kalles SUKK - SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering (på engelsk heter skjemaet PUQE) og inneholder tre spørsmål:

  • Hvor mange timer per døgn er du kvalm?
  • Hvor mange ganger har du brekt deg?
  • Hvor mange ganger har du kastet opp?

Erfaring viser at høy skår er korrelert med redusert livskvalitet og næringsinntak, og etter behandling endrer SUKK-skår og livskvalitet seg til verdier som for kvinner uten hyperemesis (friske gravide).

Legen gjennomgår SUKK-skjema med kvinnen og graderer deretter svangerskapskvalmen som lett, moderat eller alvorlig. Det vil bli undersøkt om det kan være andre sykdommer / faktorer som kan være årsak til kvalmen.

For pårørende kan det være vanskelig å forstå hvor syk en kvinne med hyperemesis kan føle seg / er, men det er viktig at kvinnen får god støtte av familie og venner og at hun føler at de er der for henne. Angst, uro, ustabil partner / hjemmesituasjon kan forverre tilstanden. Samtale med lege, jordmor eller annet kompetent helsepersonell kan være til god hjelp for mange.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.

Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

Under

Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

Etter

Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.

Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Det kan hjelpe å spise før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høyluftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.

De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass.
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger ved inngangen til Blodbanken (inngang 10), innerste bakgård, på baksiden av skiltene. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.
Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Lillehammer

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Praktisk informasjon

Allergi

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster. Det er derfor ikke tillatt med blomster på sykehuset. Vær oppmerksom på at en del også reagerer allergisk på parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Lillehammer har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

Generell besøkstid ved sykehuset i Lillehammer:

  • 13.30-14.30 (alle dager)
  • 18.30-19.30 (hverdager)
  • 19.00-20.00 (lørdag og søndag)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine
Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.30-20.00
Lørdag: 10.00-18.00
Søndag: 12.00-19.00
Helligdager: 12.00-16.00​


Automater
Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?