Testikkelkreft

Behandlingsprogram,

Testikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder og har en meget god prognose med moderne behandling.

Les mer om Testikkelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Testikkelkreft

Kreft i testikkelen deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom. Seminom oppstår oftest på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom.

Symptomer på testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte få symptomer. De mest vanlige er

  • lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • en følbar kul i testikkelen
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • konsistensendring i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • nyoppståtte ryggsmerter
  • hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
  • hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom.  Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endring bør man reagere på.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Testikkelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Diagnostisering og oppfølging (stråleterapi, cellegift og medikamentell behandling) utføres i Sykehuset Innlandet, med enkelte unntak. Kirurgiske inngrep utføres ved regionalt sykehus (OUS, Ahus eller St. Olavs hospital).

Det finnes to hovedtyper testikkelkreft, seminom og non-seminom. Testikkelkreft rammer vanligvis unge menn, men kan forkomme hos alle menn etter puberteten. Gjennomsnittsalderen ved seminom er 35 år, mens den ved non-seminom er 28 år.

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til urologisk avdeling ved Kirurgisk klinikk etter primærutredning hos fastlegen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsadresser:

SI Hamar

Elektronisk
HER-id 100220
Sykehuset Innlandet
Urologi Hamar

Post
Sykehuset Innlandet Hamar
Postboks 4453
2326 Hamar

SI Kongsvinger

Elektronisk
HER-id 100252
Sykehuset Innlandet
Kongsvinger

Post
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Postboks 901
2226 Kongsvinger

SI Lillehammer

Elektronisk
HER-id 93917
Sykehuset Innlandet
Urologi Lillehammer

Post
Sykehuset Innlandet Lillehammer
Postboks 990
2629 Lillehammer

SI Tynset

Elektronisk
HER-id 100269
Sykehuset Innlandet
Tynset

Post
Sykehuset Innlandet Tynset
Postboks 90
2501 Tynset


Mistanke om testikkelkreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Tumor i testikkel eller forstørret testikkel uten infeksjonstegn
  • Mistenkt epididymitt/orkitt og fortsatt symptomer ved kontroll etter 3 uker

Filterfunksjon

Klinisk undersøkelse av skrotum, glandelstasjoner. Blodprøver inkludert hCG og AFP dersom det ikke er åpenbart at pasienten skal henvises umiddelbart. Forhøyet hCG eller AFP kontrolleres og utredes videre ved urologisk avdeling. Negativ hCG eller AFP utelukker ikke testikkelkreft, og henvising er derfor uavhengig av svar på blodprøver.   

Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om testikkelkreft oppstår ved:   

  • Diffus forstørret testikkel uten infeksjonsmistanke eller andre forklaringer
  • Tumor i testikkelen
  • Nylig oppstått gynekomasti hos yngre menn (hCG-produserende tumor)
    Forhøyet AFP i blodet som ikke kan forklares av leversykdom

Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for testikkelkreft. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.   

Kommunikasjon

Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urologisk avdeling med pasienten og eventuelt pårørende. Pasienten skal ved henvisning til pakkeforløp informeres om:   

  • Den begrunnede mistanken om testikkelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

  • Det diagnostiseres årlig rundt 325 nye tilfeller av kreft i testikkel
  • Prevalens: 12/100.000
  • I 2012 var det 6637 personer i live med testikkelkreft

Risikogrupper

  • Kontralateral testikkelkreft
  • Manglende descens/kryptorkisme, der testiklene ikke ligger i pungen. Menn født med kryptorkisme har fire til fem ganger økt risiko for kreft i testikkelen. Risikoen er ytterligere økt ved bilateral kryptorkisme
  • Kreft i testikkelen hos førstegradsslektninger, spesielt hos bror
  • Dårlig sædkvalitet


 

Diagnoseveileder – Testikkelkreft  

Pakkeforløp for testikkelkreft  

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

1. Utredning

Legen vil undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

 

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

 

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

 

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Blodprøve



 

Les mer om  CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse
Les mer om  Ultralydundersøkelse


 

Les mer om  Undersøkelse, evt fjerning av testikkel

Undersøkelse, evt fjerning av testikkel

Pasienter som kommer inn med nyoppdaget svulst i testikkelen må gjennom en operasjon som kalles orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

1. Før

Før operasjonen

Før operasjonen skal du ha samtale med sykepleier, anestesilege og kirurg, som vil gi deg informasjon om selve operasjonen. Her vil du også få tilbud om sædbanking, det vil si nedfrysing av sæd, og eventuelt tilbud om testikkelprotese.

Det blir tatt blodprøver og urinprøve.

Operasjonsdagen

  • Faste fra kl. 01 natt til operasjonsdagen. Dette innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus. Du kan drikke små mengder klare væsker som vann, saft og te inntil 2 timer før operasjonen starter.
  • På sykehuset blir du bedt om å dusje og fjerne hår fra operasjonsfelt.
  • Du vil få tilbud om beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen

2. Under

Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.

Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

3. Etter

Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen til bedøvelsen har gått ut.

Så fremt du ikke er plaget av kvalme, vil du få mat på ettermiddagen. Du bør være i mest mulig i ro operasjonsdagen. 

 

Ved hjemreise

  • Som regel får du reise hjem dagen etter operasjonen.
  • Det er vanligvis ikke nødvendig med sårskift hjemme, bortsett fra ved dusjing. 
  • Hvis det er sydd med utvendige sting, fjernes disse hos fastlegen ca. ti dager etter operasjonen.  
  • Unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser den første måneden etter operasjonen. 
  • Videre behandling / kontrollavtaler bestemmes i hvert enkelt tilfelle. 
  • Ev. sykmelding og resepter får du ved utreise. 

Vær oppmerksom

Får du smerter, feber eller at det siver fra såret, må du kontakte fastlegen.

 

CT blir kun tatt om det faktisk er påvist kreft.

Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet. Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.

Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling. 

2. Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er.

Pasienter uten tegn til spredning (stadium 1)

Når det gjelder den videre behandling av sykdommen din (etter fjerning av testikkelen), finnes det 2 alternativer:

Les mer om  Testikkelkreft - aktiv overvåkning, Hamar

Testikkelkreft - aktiv overvåkning, Hamar

Hvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blodprøver, CT-undersøkelser og ultralyd. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

1. Før

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

Ved aktiv overvåkning går du til regelmessige og hyppige legekontroller der det blir tatt blodprøver og gjort røntgenundersøkelser. Dette skal følges opp i minst fem år. Dersom det blir påvist tilbakefall, vil cellegiftbehandling straks bli satt i gang. Behandlingen gjøres i tråd med internasjonale retningslinjer.

Fordelen med dette behandlingsalternativet er at du får nødvendig behandling. Ulempen er at de som får tilbakefall må behandles med 3 - 4 cellegiftkurer, og noen må opereres for å fjerne rester av svulstvev som kan være igjen etter cellegiftbehandlingen. Cellegiftkurene er som regel av samme type som de som gis forebyggende.

Nesten alle pasienter med tilbakefall blir friske. Behandlingen er ganske intensiv, og den medfører en viss risiko for varige bivirkninger.

3. Etter

Videre oppfølging får du hos fastlegen. Aktiv overvåkning avsluttes etter 5 - 10 år avhengig av hvilken type testikkelkreft du har.

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32 (Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200

 

 

Pasienter med spredning av testikkelkreft, og pasienter i stadium 1 som får tilbakefall av sykdommen

Les mer om  Cellegiftbehandling
Les mer om  Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreft

Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreft

Ved spredning av testikkelkreft har noen behov for en operasjon kalt retroperitonealt glandeltoilette. Denne operasjonen gjennomføres vanligvis etter fullført cellegiftbehandling. Operasjonen utføres via et snitt på magen, hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg. Du vil få narkose og epiduralbedøvelse.

1. Før

Forberedende dag på preopreativ poliklinikk

Du må møte på preoperativ poliklinikk en til to uker før behandlingen. Ta med urinprøve og pasientopplysningsskjema som du har fått tilsendt. På poliklinikken vil du få samtale med sykepleier, fysioterapeut, kirurg og anestesilege. Det vil bli tatt blodprøver. Røntgenbilder og evt. andre nødvendige undersøkelser blir også tatt den dagen. Hvis du kommer langveisfra møter du i stedet på avdelingen dagen før operasjonen, og overnatter på pasienthotellet.
Du må ta et lite klyster (klyx) kvelden før operasjonen.

Operasjonsdagen

Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter klokka 01. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil to timer før operasjonen starter. Du skal ha fått beskjed av anestesilegen om du skal ta dine morgenmedisiner. Hvis du er usikker på dette, tar du bare med dine medisiner så undersøker vi dette når du kommer.

 
Ved oppmøte vil det først bli fjernet hår fra operasjonsfeltet . Deretter må du ta på elastiske strømper på bena for å forebygge blodpropp. Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen. 

 

2. Under

Klikk her for å legge til nytt innhold

Du skal få utført en operasjon hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg. 

Operasjonen blir utført via et snitt på magen og du vil få narkose og epidural-bedøvelse.


 

3. Etter

Etter operasjonen

Mest sannsynlig blir du liggende på overvåkningsavdelingen til neste dag. Da blir du kjørt til sengeposten, hvor du blir liggende i fem til sju dager etter operasjon. Etter dette vil du få videre oppfølging ved Kreftavdelingen.

Smertestillende

Smertestillende gis gjennom et kateter i ryggen (epiduralkateter). Du får i tillegg smertestillende tabletter og intravenøs smertestillende hvis det er behov for det. 

 
Du vil ha innlagt et kateter (slange) til urinblæra så lenge du får epidural smertebehandling.

Mat og drikke

Operasjonsdøgnet og de første dagene etter vil du få tilført intravenøs væske. Du kan få drikke hvis du ikke er plaget av kvalme. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle når du kan begynne å spise. Dagen etter operasjonen vil du få hjelp til morgenstell og til å komme opp av sengen. Fysioterapeuten vil også bistå deg de første dagene etter operasjonen.

Ved hjemreise

Sårklipsene får du fjernet hos fastlegen din cirka tolv dager etter operasjonen. Det er vanligvis ikke nødvendig med sårskift hjemme, bortsett fra ved dusjing. Elastiske strømper må du ha på i to uker etter operasjonen, men du kan ta av strømpene om natta etter en uke. Du vil få resept på blodfortynnende sprøyter som du skal ha i fire uker etter operasjonen. Sprøytene må du lære deg å sette selv. 

 
Unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser den første måneden. 

Vær oppmerksom

Ved smerter, feber eller sårsiv, kontakt fastlegen din.

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å behandle testikkelkreften med stråling.

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Les mer om  Lindrende behandling

3. Oppfølging

Etter gjennomført behandling følges du tett med legeundersøkelser, MR/røntgen og blodprøver. Kontrollene følger internasjonale retningslinjer og vil gjennomføres i fem til ti år etter endt behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinatorer ved testikkelkreft:

SI Hamar
Vera Hårstad Jenssen
Telefon: 62 53 74 52
Mobil: 902 36 497

SI Kongsvinger
Helena Nordström
Telefon: 62 88 70 32

Berit Moen Rusten
Telefon: 481 00 372

SI Lillehammer
Margrethe Ødegård
Telefon: 61 27 23 67

SI Tynset
Tina U. Eggen
Telefon: 477 19 838

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.