En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

Forberedelser hjemme

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

• undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
• oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
• kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
• avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.

• vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

Pasienter som kommer inn med nyoppdaget svulst i testikkelen må gjennom en operasjon som kalles orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

1. Før

Før operasjonen

Operasjonsdagen

• Faste fra kl. 01 natt til operasjonsdagen. Dette innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus. Du kan drikke små mengder klare væsker som vann, saft og te inntil 2 timer før operasjonen starter.
• På sykehuset blir du bedt om å dusje og fjerne hår fra operasjonsfelt.
• Du vil få tilbud om beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen

2. Under

3. Etter

Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen til bedøvelsen har gått ut.

Vær oppmerksom

Får du smerter, feber eller at det siver fra såret, må du kontakte fastlegen.

Hvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blodprøver, CT-undersøkelser og ultralyd. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

1. Før

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

Ved aktiv overvåkning går du til regelmessige og hyppige legekontroller der det blir tatt blodprøver og gjort røntgenundersøkelser. Dette skal følges opp i minst fem år. Dersom det blir påvist tilbakefall, vil cellegiftbehandling straks bli satt i gang. Behandlingen gjøres i tråd med internasjonale retningslinjer.

Fordelen med dette behandlingsalternativet er at du får nødvendig behandling. Ulempen er at de som får tilbakefall må behandles med 3 - 4 cellegiftkurer, og noen må opereres for å fjerne rester av svulstvev som kan være igjen etter cellegiftbehandlingen. Cellegiftkurene er som regel av samme type som de som gis forebyggende.

Nesten alle pasienter med tilbakefall blir friske. Behandlingen er ganske intensiv, og den medfører en viss risiko for varige bivirkninger.

3. Etter

Videre oppfølging får du hos fastlegen. Aktiv overvåkning avsluttes etter 5 - 10 år avhengig av hvilken type testikkelkreft du har.

Ved spredning av testikkelkreft har noen behov for en operasjon kalt retroperitonealt glandeltoilette. Denne operasjonen gjennomføres vanligvis etter fullført cellegiftbehandling. Operasjonen utføres via et snitt på magen, hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg. Du vil få narkose og epiduralbedøvelse.

1. Før

Forberedende dag på preopreativ poliklinikk

Operasjonsdagen

2. Under

Klikk her for å legge til nytt innhold

Du skal få utført en operasjon hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg. 

Operasjonen blir utført via et snitt på magen og du vil få narkose og epidural-bedøvelse.

3. Etter

Etter operasjonen

Mat og drikke

Vær oppmerksom

Ved smerter, feber eller sårsiv, kontakt fastlegen din.