Ved tegn på psykose bør utredning komme i gang raskt. Hensikten med en utredning er å finne ut hva som skal behandles. En utredning varierer noe fra pasient til pasient. Utredningsløp foregår i ulikt tempo, men alle skal gjennom punktene under.

Forvernsamtale

Målet med en forvernsamtale er å finne ut om:

• Pasienten trenger TIPS-Innlandet sitt helsetilbud
• Det er et annet helsetilbud som passer bedre
• Pasienten ikke trenger hjelp (på dette tidspunktet)
  

I en forvernsamtale er det to fagpersoner til stede. Pasienten anbefales å ta med en person de stoler på, enten foreldre, søsken eller andre i familien. 

Samtalen kan være strukturert, ved bruk av ulike kartleggingsredskaper. Den kan også være ustrukturert, som betyr at en diskuterer de spørsmål som dukker opp underveis. Det er fagpersonene og pasienten selv som finner ut hva som er den beste beslutningen.

Strukturerte kartleggingsskjemaer

Strukturerte kartleggingsskjemaer inneholder spørsmål som angår pasientens psykiske helse. Skjemaene hjelper fagpersonene å stille spørsmål om det de trenger å vite for å gi den beste hjelpen. De bidrar til at alle pasienter får lik behandling. Vi bruker kun de skjemaene vi mener er relevante for den aktuelle pasienten. 

Mange unge opplever en slik samtale som positiv, da spørsmålene kan sette ord på det de synes er vanskelig å forklare selv. Noen spørsmål som kan oppleves som lite interessante (og tåpelig) for en pasient, kan virke meningsfulle for en annen.

Helsesjekk og kartlegging av sykdomshistorie

Psykisk og fysisk helse henger sammen. Derfor er det viktig å kartlegge pasientens fysiske helse. Det er spesielt viktig for pasienter som får medisiner. 

Det tas det blodprøver, MR/CT av hjernen, måling av høyde og vekt, urinprøver med mer. Dette for å utelukke andre sykdommer. Det er viktig at behandlerne får kjennskap til sykdomshistorien, fra fødsel og frem til nåtid.

Nevropsykologisk undersøkelse

En nevropsykologisk undersøkelse kartlegger ulike funksjoner hjernen utfører. En slik undersøkelse sier mye om pasientens styrker og svakheter. Funksjonskartlegging legges ofte til grunn for tilrettelegging hjemme, på skolen eller på jobb.

En funksjonskartlegging kartlegger blant annet:

• Oppfatning av sanseinntrykk og motorikk 
• Språkfunksjoner 
• Visuell og romlig oppfatning 
• Oppmerksomhet/konsentrasjon 
• Hukommelse 
• Abstrakt tenkning og problemløsning 
• Evnen til å strukturere, planlegge, igangsette og kontrollere sammensatte handlinger 
• Atferdsmessig og emosjonell fungering

Samtale om din psykiske helse

En slik samtale kan gjøres ved hjelp av kartleggingsskjemaer eller mer uformelt. Noen pasienter synes det er uvant og ubehagelig å snakke om det de sliter med. Tempoet på samtalen tilpasses alltid pasienten. Det er viktig for behandlingen at det oppstår tilltt mellom pasient og behandler.

Samtaler med pårørende

De nærmeste har ofte viktig informasjon om pasientens fysiske og psykiske helse. De har ofte sett forandringer i oppførsel og personlighet som er relevant for å forstå pasienten tilstand.

Målsetting med utredning

• Avklare om det dreier seg om en primærpsykotisk lidelse, type og omfang og alvorlighetsgrad
• Utelukke  andre årsaker til symptomene pasienten opplever
• Observere utvikling av psykosesymptomene for å vurdere behandlingseffekt
• Kartlegge andre typer symptomer og komplikasjoner som er vanlige ved psykoselidelser
• Observere og tilrettelegge for behandling av andre symptomer og forebygge videre komplikasjoner for å bedre tilrettelegge for rehabiliteringstiltak
• Følge opp faktorer som kan utgjøre risikomomenter for enkelte behandlingstiltak (særlig legemiddelbehandling) og observere disse faktorene under behandlingsforløpet
• Somatiske undersøkelser: Relevante blodprøver, MR/CT av hjernen, systematisk vurdering av alvorlighetsgrad av symptomer og problemer ved hjelp av spørreskjema til pasienten og skåringskjema som fylles ut av dem som utreder
• Kartlegge sosial og praktisk fungering, livssituasjon, sosialt nettverk og nevropsykologisk utredning

Det er viktig å komme i gang med behandling tidlig. Uten behandling kan symptomene bli mer alvorlige og behovet for behandling mer omfattende. 

Så langt det er mulig og forsvarlig, kan du velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling. Din medvirkning i egen tilfriskningsprosess bidrar til at du opplever større kontroll over eget liv. Det er derfor viktig for oss at du tar del i din egen tilfriskningsprosess, og forteller oss hva du ønsker hjelp til. 

Følgende behandlinger kan gis:

• Ukentlige samtaler i poliklinikk
• Døgnopphold ved SI Reinsvoll eller SI Sanderud
• Behandling ved barne- og ungdomspsykiatri (BUP) i din kommune
• Behandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) i din kommune
• Behandling ved avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

TIPS Innlandet har et bredt faglig miljø og tilbyr forskjellige behandlingsmetoder. 

Behandlingsmetodene er anbefalt i nasjonale retningslinjer fordi forskning viser at de  har god effekt når du sliter med psykose. Noen behandlingstilbud anbefaler vi alle som får døgn- eller poliklinisk behandling hos TIPS Innlandet. Andre behandlingsmetoder kan vi enes om med utgangspunkt i hva du trenger og ønsker. 

Du og din terapeut går igjennom de behandlingsalternativene du har. Du står fritt til å velge, så langt det er forsvarlig, den eller de behandlingsformene du tenker passer for deg. Under finner du listet opp hvilke behandlingstilbud vi har.

Medikament og døgndosering

Se Ekvivalenstabell for legemidler - definerte døgndoser (helsebiblioteket.no) ved valg av medikament og døgndosering.

Familie- og nettverksarbeid

Psykoedukativt familiearbeid tilbys sammen med andre behandlingsformer. Flere studier viser at  det reduserer antall tilbakefall, bedrer sosial funksjon, reduserer varighet og antall sykehusinnleggelser. Det gir også en bedre forståelse av viktigheten av medikamenter for både pasient og pårørende. I tillegg gir det bedret livskvalitet for familiemedlemmer og andre nære omsorgspersoner.

Samtale- og psykoterapi

Innholdet i samtale- og psykoterapi er:

• Aktiv og støttende samtale mellom pasient og terapeut
• Informasjon om psykose
• Strukturert samtale med fokus på pasientens aktuelle problemer
• Opplæring i spesifikke metoder for å mestre sykdommen og som pasienten kan anvende etter at behandling avsluttes.
  

Samtale- og psykoterapi er ikke anbefalt i akutt psykotisk fase.

Miljøterapi

Ved behov for innleggelse, får du komme til en døgnenhet som har tilrettelagt miljøet for mennesker med psykiske lidelser. 

Viktige miljøfaktorer som gir god effekt pasienter med psykoselidelser er beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og gyldiggjøring. 

Alle pasienter får sin egen tilrettelagte behandlingsplan. Planen er retningsgivende og forplikter ansatte i forhold til det daglige arbeidet med pasienten.

Samarbeid med kommuner

Behandling skjer også i samarbeid med kommunene. Vi tar derfor kontakt med din kommune for å finne ut hvilket tilbud de har for deg.

Andre behandlingsmetoder

• Trening i livsmestring - IMR (bedrepsykosebehandling.no)
• Oppfølging av fysisk helse (bedrepsykosebehandling.no)
• Kunst- og musikkterapi
• Gruppeterapi
• Kognitiv trening
  

Behandling uten medisiner

I enkelte utrednings- og behandlingsforløp vurderes det, sammen med deg, at du ikke trenger å starte opp med medikamentell behandling i inneværende sykdomsfase. 

Det betyr at du selv eller noen i ditt behandlingsapparat senere kan vurdere medisiner hvis sykdommen tiltar eller vedvarer og fører til at du ikke mestrer hverdagen slik du ønsker det. 

Dine behandlingsvalg står hele tiden åpne. Det viktigste er at du tar et valg med utgangspunkt i kunnskap om din sykdom og hva som kan føre til en bedre hverdag for deg. 

Legemiddelfri behandling i psykisk helsevern (helsedirektoratet.no)

Det lages individuelle oppfølgingsplaner. En oppfølgingsplan kan ha alt fra to til fem års perspektiv. Oppfølging handler om å gi pasienten større ansvar for egen helse. 

Sammen med pasienten, fagpersoner i pasientens kommune og personell fra spesialisthelsetjenesten lages det en plan for oppfølgingen. Det er viktig at behandlingsmetoder som er påbegynt og virksomme opprettholdes. 

I oppfølgingsfasen er det sentralt å sikre at pasienten gjenopptar studier, jobb eller annet som oppleves som relevant. Å få ryddet i økonomien viser seg også å være til stor hjelp for mange. 

Her er noen verktøy som kan brukes:

• Individuell plan
• Kriseplan MINPLAN
• Varseltegn for pasienten
• Varseltegn for pårørende
• Individuell jobbstøtte
  

Ulik oppfølging

Arbeidsrettet oppfølging

Metoden "Individuell plassering og støtte" anbefales for å komme raskere tilbake i jobb. Metoden legger opp til en systematisk integrasjon mellom behandling og arbeidstrening. 

Det innebærer at din behandler og en veileder fra Nav jobber tett med det mål at du skal kunne finne og bli værende i en jobb du mestrer og finner meningsbærende.

Bolig

Dine ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling av boliger. Varige boliger framfor midlertidige boligløsninger anbefales. Er du i behov av særskilt tilrettelegging og støtte for å mestre liv i egen bolig, bør det tilrettelegges for spesialboliger med fellesareal og bemanning på døgnbasis. 

Personer med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljø preget av sosial uro og kriminalitet. Sammensetting av beboere er et hensyn som bør tillegges stor vekt.

Sosial og kognitiv ferdighetstrening

Sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter er ofte en utfordring for personer med psykose. Trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv bør tilrettelegges. 

Kognitiv trening anbefales som en del av en helhetlig tilnærming for å trene opp ferdigheter knyttet til daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse. 

Kultur- og fritidsaktiviteter

Interesse- og ressurskartlegging bør gjennomføres, slik at det tilrettelegges for deltagelse i aktiviteter som oppleves som meningsfylte for deg. Gjennom deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter opprettholdes og styrkes eget nettverk. Ofte viser det seg å være viktig for økt tilhørighet og mestring.

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er pasientens verktøy for å få oversikt over sine tjenester og å kunne styre behandlingen slik man ønsker den lagt opp. 

Helsepersonell har sammen med de ansatte i kommunen ansvar for å igangsette utarbeidelse av individuell plan. I alle kommuner skal det være oppnevnt en koordinatoransvarlig for ivaretakelse av arbeidet med individuell plan. 

TIPS Innlandet hjelper deg gjerne i gang med å utforme en individuell plan. 

Les mer om inviduell plan på helsenorge.no

Pårørende 

Nære pårørende 

Nære pårørende er viktige støttespillere for pasienten under og etter en psykose. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til deres og pasientens situasjon. 

Pårørendeinvolvering reduserer faren for tilbakefall og fører til færre symptomer. Det bedrer sosial fungering og gir økt opplevelse av mestring og tilfredshet.

Pårørende som en del av utredning og behandling

For at vi skal kunne diagnostisere og behandle pasienten riktig, trenger vi informasjon fra de nærmeste. De kjenner pasienten og har sett endringene i oppførsel.  

Alle pasienter blir spurt om samtykke til at pårørende inkluderes i utredning og behandling. Retningslinjen er at pårørende bør kontaktes innen de tre første dagene innleggelse.

Pårørende i krise

Å oppdage at et familiemedlem har en alvorlig psykisk lidelse er for mange et sjokk. De vil sitte med mange spørsmål de trenger svar på. Spørsmål rundt sykdommen, hvordan er utsikten og hva kan vi gjøre selv? Pårørende har krav på samtaler for egen del, og kan alltid spørre om det. 

I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt  familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.

Pårørende som en del av familielivet

Pårørende trenger kunnskap om sykdommen, behandlingen som gis og hvordan de best kan kommunisere og samhandle med pasienten. Barn av foreldre med en psykoselidelse og søsken bør få tilrettelagt samtale. 

Søsken til personer som har utviklet en psykose kan også ha behov for å snakke med fagpersoner om hvordan deres liv er blitt berørt av en psykoseutvikling hos en bror eller søster. Mange søsken vil streve med skyldfølelse, skam og redsel for selv å utvikle psykose. En del søsken kan ha erfaring med å komme i annen rekke og ikke få den omsorgen de har behov for fra foreldre. 

Det kan være nyttig for søsken å få hjelp til å ivareta og regulere søskenrelasjonen. Ved å gjøre det kan de bli viktige støttespillere for sin bor eller søster i fremtiden. 

Pårørende får tilbud om:

• Inkludering i hele behandlingsforløpet
• Pårørendeseminarer
• Åpne nettverksmøter
• Psykoedukativt familiesamarbeid

Les mer om rettigheter for barn som pårørende 

Taushetsplikt 

Informasjon om pasienter er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger til pårørende kan derfor kun gis på grunnlag av samtykke fra pasienten eller med hjemmel i lov. 

Nyttige lenker