Det lages individuelle oppfølgingsplaner. En oppfølgingsplan kan ha alt fra to til fem års perspektiv. Oppfølging handler om å gi pasienten større ansvar for egen helse.
Sammen med pasienten, fagpersoner i pasientens kommune og personell fra spesialisthelsetjenesten lages det en plan for oppfølgingen. Det er viktig at behandlingsmetoder som er påbegynt og virksomme opprettholdes.
I oppfølgingsfasen er det sentralt å sikre at pasienten gjenopptar studier, jobb eller annet som oppleves som relevant. Å få ryddet i økonomien viser seg også å være til stor hjelp for mange.
Her er noen verktøy som kan brukes:
- Individuell plan
- Kriseplan MINPLAN
- Varseltegn for pasienten
- Varseltegn for pårørende
- Individuell jobbstøtte
Ulik oppfølging
Arbeidsrettet oppfølging
Metoden "Individuell plassering og støtte" anbefales for å komme raskere tilbake i jobb. Metoden legger opp til en systematisk integrasjon mellom behandling og arbeidstrening.
Det innebærer at din behandler og en veileder fra Nav jobber tett med det mål at du skal kunne finne og bli værende i en jobb du mestrer og finner meningsbærende.
Bolig
Dine ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling av boliger. Varige boliger framfor midlertidige boligløsninger anbefales. Er du i behov av særskilt tilrettelegging og støtte for å mestre liv i egen bolig, bør det tilrettelegges for spesialboliger med fellesareal og bemanning på døgnbasis.
Personer med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljø preget av sosial uro og kriminalitet. Sammensetting av beboere er et hensyn som bør tillegges stor vekt.
Sosial og kognitiv ferdighetstrening
Sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter er ofte en utfordring for personer med psykose. Trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv bør tilrettelegges.
Kognitiv trening anbefales som en del av en helhetlig tilnærming for å trene opp ferdigheter knyttet til daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse.
Kultur- og fritidsaktiviteter
Interesse- og ressurskartlegging bør gjennomføres, slik at det tilrettelegges for deltagelse i aktiviteter som oppleves som meningsfylte for deg. Gjennom deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter opprettholdes og styrkes eget nettverk. Ofte viser det seg å være viktig for økt tilhørighet og mestring.
Individuell plan
Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er pasientens verktøy for å få oversikt over sine tjenester og å kunne styre behandlingen slik man ønsker den lagt opp.
Helsepersonell har sammen med de ansatte i kommunen ansvar for å igangsette utarbeidelse av individuell plan. I alle kommuner skal det være oppnevnt en koordinatoransvarlig for ivaretakelse av arbeidet med individuell plan.
TIPS Innlandet hjelper deg gjerne i gang med å utforme en individuell plan.
Les mer om inviduell plan på helsenorge.no
Pårørende
Nære pårørende
Nære pårørende er viktige støttespillere for pasienten under og etter en psykose. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til deres og pasientens situasjon.
Pårørendeinvolvering reduserer faren for tilbakefall og fører til færre symptomer. Det bedrer sosial fungering og gir økt opplevelse av mestring og tilfredshet.
Pårørende som en del av utredning og behandling
For at vi skal kunne diagnostisere og behandle pasienten riktig, trenger vi informasjon fra de nærmeste. De kjenner pasienten og har sett endringene i oppførsel.
Alle pasienter blir spurt om samtykke til at pårørende inkluderes i utredning og behandling. Retningslinjen er at pårørende bør kontaktes innen de tre første dagene innleggelse.
Pårørende i krise
Å oppdage at et familiemedlem har en alvorlig psykisk lidelse er for mange et sjokk. De vil sitte med mange spørsmål de trenger svar på. Spørsmål rundt sykdommen, hvordan er utsikten og hva kan vi gjøre selv? Pårørende har krav på samtaler for egen del, og kan alltid spørre om det.
I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.
Pårørende som en del av familielivet
Pårørende trenger kunnskap om sykdommen, behandlingen som gis og hvordan de best kan kommunisere og samhandle med pasienten. Barn av foreldre med en psykoselidelse og søsken bør få tilrettelagt samtale.
Søsken til personer som har utviklet en psykose kan også ha behov for å snakke med fagpersoner om hvordan deres liv er blitt berørt av en psykoseutvikling hos en bror eller søster. Mange søsken vil streve med skyldfølelse, skam og redsel for selv å utvikle psykose. En del søsken kan ha erfaring med å komme i annen rekke og ikke få den omsorgen de har behov for fra foreldre.
Det kan være nyttig for søsken å få hjelp til å ivareta og regulere søskenrelasjonen. Ved å gjøre det kan de bli viktige støttespillere for sin bor eller søster i fremtiden.
Pårørende får tilbud om:
- Inkludering i hele behandlingsforløpet
- Pårørendeseminarer
- Åpne nettverksmøter
- Psykoedukativt familiesamarbeid
Les mer om rettigheter for barn som pårørende
Taushetsplikt
Informasjon om pasienter er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger til pårørende kan derfor kun gis på grunnlag av samtykke fra pasienten eller med hjemmel i lov.
Les mer om taushetsplikt på helsenorge.noLes om hvordan Sykehuset Innlandet håndterer personvern og innsyn
Nyttige lenker
psykose-bipolar.noRegional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose (oslo-universitetssykehus.no)Regionalt senter for psykoseforskning (tips-info.com)ung.noPasient- og brukerombudet (helsenorge.no)Pasient- og brukerrettighetsloven (helsedirektoratet.no)Samvalg (helsenorge.no)