Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS)

Behandlingsprogram, TIPS Innlandet

Tidlig oppdagelse eller tidlig intervensjon er både forebyggende arbeid, utredning og behandling. Hovedmålet er å gjøre en innsats tidlig i sykdomsutviklingen. Målgruppen er barn, unge og voksne.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand.

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis samme person får flere episoder med psykose.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene.​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet, hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller å gjøre flere ting samtidig.

Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner

  • Er redd for å forlate huset

  • Kutter ut trening og hobbyer

  • Sover dårlig eller snur døgnet​

  • ​​Er ekstremt opptatt av et spesielt tema

  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb

  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting

  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening

  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker

  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret

  • Reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist

  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se

  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem

  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio

  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker

  • Tror tankene blir påvirket av andre

  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Mange som får psykosesymptomer har ofte slitt med psykiske problemer lenge før de får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Søk hjelp så tidlig som mulig, da er sjansen for å bli frisk større.

Tidlig intervensjon ved psykose kan hindre, mildne eller forsinke utbrudd av psykose dersom behandling starter på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen. Varighet av ubehandlet psykose bør være så kort som mulig, og helst ikke over 4 uker. Der hvor behandling settes inn tidlig reduseres selvmordsfaren og øker muligheten for å bli frisk.

Ved en psykose har man ofte vanskelig for å sette ord på det som skjer. Det betyr at pårørende, lærere, helsesøster, fastlege eller andre ofte må stille deg spørsmål som hjelper deg til å sette ord på det du sliter med.
Vi hjelper deg med å skaffe hjelp.

Mistanke om psykose?

TIPS er et utrednings- og behandlingstilbud for personer med førstegangspsykose, og har til hensikt å være et lavterskeltilbud for alle som er bekymret for om en selv, venner eller noen i familien er i ferd med å utvikle en psykose.

Ta kontakt med oss hvis du er bekymret for om du eller noen du kjenner er i ferd med å utvikle en psykose. Oppdages psykiske lidelser tidlig, er det enklere å behandle.

Ring TIPS

TIPS Innlandet kan nås på 62 58 83 33.

Pasienter, pårørende og helsepersonell med mistanke om utvikling av psykose, kan ringe for råd og veiledning. Du kan være anonym og trenger ikke henvisning.

Alle øvrige henvendelser rettes til 06200.

Når du ringer

Vi svarer alle hverdager mellom klokka 08.00 og 15.30. Etter åpningstid kan du legge igjen beskjed på vår telefonsvarer. Vi ringer deg opp første hverdag. Du kan ringe enten på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson.

Du ringer på vegne av deg selv
Samtalen starter med at vi stiller deg noen spørsmål. Målsettingen er å finne ut hvilke helsehjelp som er best for deg.

En telefonsamtale kan ha følgende utfall:

  • Dere blir enige om å fortsette med en utredning
  • Henviser til annen instans som kan gi deg bedre hjelp
  • Vi blir enig om at du ikke trenger mer oppfølging nå

Du ringer som pårørende eller venn
Samtalen starter med at vi stiller deg noen spørsmål. Dersom du har noen spørsmål, er du velkommen til å stille disse. Ut fra dette har vi en samtale hvor målsettingen er å finne ut hva du bør gjøre videre.

Du ringer som fagperson
Samtalen starter med at vi stiller deg noen spørsmål. Samtidig vil vi høre din problemstilling. Målsettingen er å finne det beste behandlingsalternativet for pasienten. Vurderer vi at det er best for pasienten at videre behandling skal foregå på oppstartet behandlingssted, drar vi gjerne dit for å bistå dere.

Behov for akutt hjelp?

Har du behov for akutt hjelp for psykiske problemer utenom kontortid?
Du kan kontakte legevakt i din bostedskommune på 116 117. De har kompetanse til å bedømme din psykiske lidelse og hva slags behandling som kan være aktuell. De vet også hvor behandlingstilbudet finnes.

Du kan også kontakte fastlegen din eller en annen lege og be om råd og hjelp.





Henvisning og vurdering

Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) består av to team.

  • TIPS Sanderud tar imot henvisninger fra Hedmark og Oppland for de som er under 18 år, samt fra Hedmark for de over 18 år.
  • TIPS Reinsvoll tar imot henvisninger fra Oppland for de over 18 år.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisninger til TIPS Sanderud sendes til:  

Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser
Akuttpsykiatri og psykosebehandling, Sanderud
Sykehuset Innlandet
Postboks 68
2313 Ottestad 

Henvisninger til TIPS Reinsvoll sendes til:

Medisinsk kontortjeneste
Akuttpsykiatri og psykosebehandling, Reinsvoll
Sykehuset Innlandet
Presteseter 1
2840 Reinsvoll

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer oppførsel og reaksjoner, og de vedvarer over tid, uten at det er en spesiell grunn til det. Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva en selv eller de nærmeste kan erfare. 

For eksempel hvis noen:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å gå ut av huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Reagerer merkelig, for eksempel ved å le når noe er trist
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Hører stemmer som ingen andre hører
  • Har problemer med å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre

1. Utredning

Ved tegn på psykose bør utredning komme i gang raskt. Hensikten med en utredning er å finne ut hva som skal behandles. En utredning varierer noe fra pasient til pasient. Utredningsløp foregår i ulikt tempo, men alle skal gjennom punktene under.

Forvernsamtale

Målet med en forvernsamtale er å finne ut om:

  • Pasienten trenger TIPS-Innlandet sitt helsetilbud
  • Det er et annet helsetilbud som passer bedre
  • Pasienten ikke trenger hjelp (på dette tidspunktet)


I en forvernsamtale er det to fagpersoner til stede. Pasienten anbefales å ta med en person de stoler på, enten foreldre, søsken eller andre i familien. Samtalen kan være strukturert, ved bruk av ulike kartleggingsredskaper. Den kan også være ustrukturert, som betyr at en diskuterer de spørsmål som dukker opp underveis. Det er fagpersonene og pasienten selv som finner ut hva som er den beste beslutningen.

Strukturerte kartleggingsskjemaer

Strukturerte kartleggingsskjemaer inneholder spørsmål som angår pasientens psykiske helse. Skjemaene hjelper fagpersonene å stille spørsmål om det de trenger å vite for å gi den beste hjelpen. De bidrar til at alle pasienter får lik behandling. Vi bruker kun de skjemaene vi mener er relevante for den aktuelle pasienten.

Mange unge opplever en slik samtale som positiv, da spørsmålene kan sette ord på det de synes er vanskelig å forklare selv. Noen spørsmål som kan oppleves som lite interessante (og tåpelig) for en pasient, kan virke meningsfulle for en annen.

Helsesjekk og kartlegging av sykdomshistorie

Psykisk og fysisk helse henger sammen. Derfor er det viktig å kartlegge pasientens fysiske helse. Det er spesielt viktig for pasienter som får medisiner.

Det tas det blodprøver, MR/CT av hjernen, måling av høyde og vekt, urinprøver med mer. Dette for å utelukke andre sykdommer. Det er viktig at behandlerne får kjennskap til sykdomshistorien, fra fødsel og frem til nåtid.

Nevropsykologisk undersøkelse

En nevropsykologisk undersøkelse kartlegger ulike funksjoner hjernen utfører. En slik undersøkelse sier mye om pasientens styrker og svakheter. Funksjonskartlegging legges ofte til grunn for tilrettelegging hjemme, på skolen eller på jobb.

En funksjonskartlegging kartlegger blant annet:

  • Oppfatning av sanseinntrykk og motorikk
  • Språkfunksjoner
  • Visuell og romlig oppfatning
  • Oppmerksomhet/konsentrasjon
  • Hukommelse
  • Abstrakt tenkning og problemløsning
  • Evnen til å strukturere, planlegge, igangsette og kontrollere sammensatte handlinger
  • Atferdsmessig og emosjonell fungering

Samtale om din psykiske helse

En slik samtale kan gjøres ved hjelp av kartleggingsskjemaer eller mer uformelt. Noen pasienter synes det er uvant og ubehagelig å snakke om det de sliter med. Tempoet på samtalen tilpasses alltid pasienten. Det er viktig for behandlingen at det oppstår tillitt mellom pasient og behandler.

Samtaler med pårørende

De nærmeste har ofte viktig informasjon om pasientens fysiske og psykiske helse. De har ofte sett forandringer i oppførsel og personlighet som er relevant for å forstå pasienten tilstand.

Målsetting med utredning

  • Avklare om det dreier seg om en primærpsykotisk lidelse, type og omfang og alvorlighetsgrad
  • Utelukke  andre årsaker til symptomene pasienten opplever
  • Observere utvikling av psykosesymptomene for å vurdere behandlingseffekt
  • Kartlegge andre typer symptomer og komplikasjoner som er vanlige ved psykoselidelser
  • Observere og tilrettelegge for behandling av andre symptomer og forebygge videre komplikasjoner for å bedre tilrettelegge for rehabiliteringstiltak
  • Følge opp faktorer som kan utgjøre risikomomenter for enkelte behandlingstiltak (særlig legemiddelbehandling) og observere disse faktorene under behandlingsforløpet
  • Somatiske undersøkelser: Relevante blodprøver, MR/CT av hjernen, systematisk vurdering av alvorlighetsgrad av symptomer og problemer ved hjelp av spørreskjema til pasienten og skåringskjema som fylles ut av dem som utreder
  • Kartlegge sosial og praktisk fungering, livssituasjon, sosialt nettverk og nevropsykologisk utredning

2. Behandling

Det er viktig å komme i gang med behandling tidlig. Uten behandling kan symptomene bli mer alvorlige og behovet for behandling bli mer omfattende. Hvilke behandling du får avhenger av ditt behov.

Følgende behandlinger kan gis:

  • Ukentlige samtaler i poliklinikk
  • Døgnopphold ved SI Reinsvoll eller SI Sanderud
  • Behandling ved barne- og ungdomspsykiatri (BUP) i din kommune
  • Behandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) i din kommune
  • Behandling ved avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Ved bruk av kognitiv terapi kan en redusere symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger samt øke din sosiale fungering.

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.














1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Kognitiv terapi

Kognitiv miljøterapi

Kognitiv miljøterapi

Kognitive og atferdsterapeutiske behandlingsprinsipper anvendes i det miljøtereapeutiske arbeidet. Vekten legges på refleksjon over tenkning, følelser og handlinger i sosiale situasjoner.

Kognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på. 

Når mennesker får psykiske problemer er det vanlig at måten man tenker på endrer seg. Dette kan føre til at hverdagen oppleves vanskeligere å mestre. En endring av tenkemåte kan føre til at man fungerer bedre.   

Kognitiv terapi har tradisjonelt vært en individuell behandlingsform man har benyttet i samtalerommet mellom terapeut og pasient, mens i kognitiv miljøterapi er grunnleggende elementer fra kognitiv terapi benyttet i miljøterapien. Det betyr at kognitiv miljøterapi i større grad gjør det mulig å utnytte «gylne øyeblikk» i hverdagen. Her er den kognitive terapeuten aldri langt unna, og situasjoner som oppstår kan utnyttes der og da. Man kan kartlegge reaksjoner og utnytte hverdagssituasjoner til å øve på individuelle kognitive problemstillinger.

Kognitiv miljøterapi kan gi en ramme og et språk til samarbeidet med pasienten uavhengig av diagnose og spesifikke problemområder. Uansett diagnose fokuserer både kognitiv terapi og kognitiv miljøterapi på pasientens tankermønster og tolkninger. Miljøpersonalet vil tilpasse den kognitive tilnærmingen til pasientens individuelle behov.

1. Før

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan som pasient være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

 

I kognitiv miljøterapi fokuseres det på dine tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger. Vi vet at dette henger sammen, og påvirker hverandre. Det er viktig å få hjelp til å forandre på uhensiktsmessige handlinger og tankemønstre, som både kan være resultat av og årsak til problemer. For å oppnå et godt resultat er det viktig at du er motivert for å arbeide på denne måten.

I samarbeid mellom deg og dine behandlere/ miljøkontakter lages det en behandlingsplan med tydelige mål og tiltak. En fast ukeplan med døgnstruktur, måltid, ulike aktiviteter og fokusområder kan være et nyttig verktøy. Alle faste aktiviteter skaper en arena for å arbeide med konkrete individuelle utfordringer.

 I kognitiv miljøterapi benyttes følgende innlæringsprinsipper i behandlingen:

  • Bak alle handlinger ligger bestemte tanker og følelser

  • Tanker og følelser utløser bestemte handlinger. Noen ganger kan disse bli et fast mønster.

  • Ved at du og dine behandlere/ miljøkontakter sammen studerer dine tanker og atferd i forskjellige situasjoner, finner dere fram til en forståelse av problemet.

  • Du skal være en aktiv problemløser og medarbeider i behandlingen.

  • Dialogen mellom deg og dine behandlere/ miljøkontakter skal være åpen og foregå i et likeverdig samarbeid.

  • Du kan endre dine tanker og betydningen av en hendelse, ved å endre måten du tenker om den aktuelle hendelsen.

Miljøpersonalet skal møte deg med en kognitiv tilnærming i ulike situasjoner til alle døgnets tider. De har ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål eller løsninger på alle problemer, men skal hjelpe deg til selv å finne fram til både svar og løsninger. Det skal legges tilrette for at dere har et felles prosjekt å samarbeide om, nemlig å øke din livskvalitet og bedre dine symptommestringer.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Psykose - medikamentell behandling

Psykose - medikamentell behandling

Ved påvist psykoselidelse reduserer antipsykotiske medisiner symptomer. Ved å redusere psykose symptomene bidrar det til at pasienten raskere kan bruke evnene og ressursene sine igjen. Pasienten får større utbytte av andre behandlingsformer og kan dermed klare seg bedre i hverdagslivet. Behandling med legemidler uten samtykke må hjemles i lov.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Medikament og døgndosering

Se Ekvivalenstabell for legemidler - definerte døgndoser ved valg av medikament og døgndosering.

Familie- og nettverksarbeid

Psykoedukativt familiearbeid tilbys sammen med andre behandlingsformer. Flere studier viser at  det reduserer antall tilbakefall, bedrer sosial funksjon, reduserer varighet og antall sykehusinnleggelser. Det gir også en bedre forståelse av viktigheten av medikamenter for både pasient og pårørende. I tillegg gir det bedret livskvalitet for familiemedlemmer og andre nære omsorgspersoner.

Samtale- og psykoterapi

Innholdet i samtale- og psykoterapi er:

  • Aktiv og støttende samtale mellom pasient og terapeut
  • Informasjon om psykose
  • Strukturert samtale med fokus på pasientens aktuelle problemer
  • Opplæring i spesifikke metoder for å mestre sykdommen og som pasienten kan anvende etter at behandling avsluttes.

Samtale- og psykoterapi er ikke anbefalt i akutt psykotisk fase.

Miljøterapi

Ved behov for innleggelse får du komme til en døgnenhet som har tilrettelagt miljøet for mennesker med psykiske lidelser.

Viktige miljøfaktorer som gir god effekt pasienter med psykoselidelser er beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og gyldiggjøring.      

Alle pasienter får sin egen tilrettelagte behandlingsplan. Planen er retningsgivende og forplikter ansatte i forhold til det daglige arbeidet med pasienten.

Samarbeid med kommuner

Behandling skjer også i samarbeid med kommunene. Vi tar derfor kontakt med din kommune for å finne ut hvilket tilbud de har for deg.

Andre behandlingsmetoder

3. Oppfølging

Det lages individuelle oppfølgingsplaner. En oppfølgingsplan kan ha alt fra to til fem års perspektiv. Oppfølging handler om å gi pasienten større ansvar for egen helse.

Sammen med pasienten, fagpersoner i pasientens kommune og personell fra spesialisthelsetjenesten lages det en plan for oppfølgingen. Det er viktig at behandlingsmetoder som er påbegynt og virksomme opprettholdes.

I oppfølgingsfasen er det sentralt å sikre at pasienten gjenopptar studier, jobb eller annet som oppleves som relevant. Å få ryddet i økonomien viser seg også å være til stor hjelp for mange.     

Her er noen verktøy som kan brukes:

  • Individuell plan
  • Kriseplan MINPLAN
  • Varseltegn for pasienten
  • Varseltegn for pårørende
  • Individuell jobbstøtte


Informasjon om oppfølging

Arbeidsrettet oppfølging

Metoden "Individuell plassering og støtte" anbefales for å komme raskere tilbake i jobb. Metoden legger opp til en systematisk integrasjon mellom behandling og arbeidstrening.

Det innebærer at din behandler og en veileder fra Nav jobber tett med det mål at du skal kunne finne og bli værende i en jobb du mestrer og finner meningsbærende.

Bolig

Dine ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling av boliger.

Varige boliger framfor midlertidige boligløsninger anbefales og er du i behov av særskilt tilrettelegging og støtte for å mestre liv i egen bolig, bør det tilrettelegges for spesialboliger med fellesareal og bemanning på døgnbasis.

Personer med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljø preget av sosial uro og kriminalitet. Sammensetting av beboere er et hensyn som bør tillegges stor vekt.

Sosial og kognitiv ferdighetstrening

Sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter er ofte en utfordring for personer med psykose. Trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv bør tilrettelegges.

Kognitiv trening anbefales som en del av en helhetlig tilnærming for å trene opp ferdigheter knyttet til daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse. 

Kultur- og fritidsaktiviteter

Interesse- og ressurskartlegging bør gjennomføres, slik at det tilrettelegges for deltagelse i aktiviteter som oppleves som meningsfylte for deg. Gjennom deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter opprettholdes og styrkes eget nettverk. Ofte viser det seg å være viktig for økt tilhørighet og mestring.

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er pasientens verktøy for å få oversikt over sine tjenester og å kunne styre behandlingen slik man ønsker den lagt opp.

Helsepersonell har sammen med de ansatte i kommunen ansvar for å igangsette utarbeidelse av individuell plan. I alle kommuner skal det være oppnevnt en koordinatoransvarlig for ivaretakelse av arbeidet med individuell plan.

TIPS Innlandet hjelper deg gjerne i gang med å utforme en individuell plan.

Les mer om inviduell plan på helsenorge.no



Informasjon til pårørende

Pårørende

Nære pårørende er viktige støttespillere for pasienten under og etter en psykose. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til deres og pasientens situasjon.

Pårørendeinvolvering reduserer faren for tilbakefall og fører til færre symptomer. Det bedrer sosial fungering og gir økt opplevelse av mestring og tilfredshet.

Pårørende som en del av utredning og behandling

For at vi skal kunne diagnostisere og behandle pasienten riktig, trenger vi informasjon fra de nærmeste. De kjenner pasienten og har sett endringene i oppførsel. 

Alle pasienter blir spurt om samtykke til at pårørende inkluderes i utredning og behandling. Retningslinjen er at pårørende bør kontaktes innen de tre første dagene innleggelse.

Pårørende i krise

Å oppdage at et familiemedlem har en alvorlig psykisk lidelse er for mange et sjokk. De vil sitte med mange spørsmål de trenger svar på. Spørsmål rundt sykdommen, hvordan er utsikten og hva kan vi gjøre selv? Pårørende har krav på samtaler for egen del, og kan alltid spørre om det.

I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt  familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.

Pårørende som en del av familielivet

Pårørende trenger kunnskap om sykdommen, behandlingen som gis og hvordan de best kan kommunisere og samhandle med pasienten. Barn av foreldre med en psykoselidelse og søsken bør få tilrettelagt samtale.

Søsken til personer som har utviklet en psykose kan også ha behov for å snakke med fagpersoner om hvordan deres liv er blitt berørt av en psykoseutvikling hos en bror eller søster. Mange søsken vil streve med skyldfølelse, skam og redsel for selv å utvikle psykose. En del søsken kan ha erfaring med å komme i annen rekke og ikke få den omsorgen de har behov for fra foreldre.

Det kan være nyttig for søsken å få hjelp til å ivareta og regulere søskenrelasjonen. Ved å gjøre det kan de bli viktige støttespillere for sin bor eller søster i fremtiden.

Pårørende får tilbud om:

  • Inkludering i hele behandlingsforløpet
  • Pårørendeseminarer
  • Åpne nettverksmøter
  • Psykoedukativt familiesamarbeid
Les mer om rettigheter for barn som pårørende


Taushetsplikt

Informasjon om pasienter er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger til pårørende kan derfor kun gis på grunnlag av samtykke fra pasienten eller med hjemmel i lov.

Les mer om taushetsplikt på helsenorge.no Les om hvordan Sykehuset Innlandet håndterer personvern og innsyn



Nyttige lenker

Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykoseRegionalt senter for psykoseforskningung.noPasient- og brukerombudetPasient- og brukerrettighetslovenSamvalg

Kontakt

TIPS Innlandet

Telefon
Pasienter, pårørende og helsepersonell med mistanke om utvikling av psykose: 62 58 83 33 / Alle øvrige henvendelser: 06200