CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

• undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
• oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
• kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
• avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.

• vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

• Pacemaker
• Innoperert høreapparat
• Klips på blodkar i hodet
• Metallsplint i øyet

• Er gravid
• Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjernes det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her skal du:

• snakke med sykepleier
• ta blodprøver
• snakke med lege og operatør / overlege
• delta i fysioterapigruppe
• ha samtale med anestesilege
  
• evt. samtale med ernæringsfysiolog
• evt. samtale med stomisykepleier
  
• evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  
• evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

Cellegift brukes som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertetillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.
Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

• Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
• Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
• Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
• Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

• I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
• På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

• Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
• Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
• Det vil bli tatt blodprøver av deg.
• Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
• Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

• Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  
• Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  
• Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
• Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
• For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
• Tredje dag tas det nye blodprøver.
• Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
• Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftkoordinator og barn som pårørende

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Medisinsk tilleggsbehandling

I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft. Dette for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens lymfeknutestatus som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cytostatikabehandlingen

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

Operasjon ved endetarmskreft gjøres enten med åpen kirurgi eller ved kikkhullsteknikk. Avsnitt av tarmen hvor svulsten er lokalisert vil bli fjernet, sammen med omkringliggende lymfeknuter. 1/3 av pasientene vil også får fjernet endetarmsåpningen, og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (colo-stomi).

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarm- skjøten i bekkenet.

Etter 8 -15 uker opererer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

Dersom stomi er aktuelt vil dette bli gjennomgått nøye før operasjonen av lege/stomisykepleier/eller andre kompetente sykepleiere.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her skal du:

• snakke med sykepleier
• ta blodprøver
• snakke med lege og operatør / overlege
• delta i fysioterapigruppe
• ha samtale med anestesilege
  
• evt. samtale med ernæringsfysiolog
• evt. samtale med stomisykepleier
  
• evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  
• evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

• Du får tildelt en seng.  
• Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
• Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
• Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
• I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
• Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

• Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
• Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
• Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
• Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

• I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
• På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

• Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
• Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
• Det vil bli tatt blodprøver av deg.
• Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
• Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

• Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  
• Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  
• Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
• Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
• For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
• Tredje dag tas det nye blodprøver.
• Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
• Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftkoordinator og barne som pårørende

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Vær oppmerksom

Ved enhver operasjon er der alltid en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved operasjoner i tykk- og endetarm.

De vanligste komplikasjonene etter denne type kirurgi er infeksjoner. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlingen medikamentell (overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner) eller operativ, ved dypere infeksjoner i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje fra tarmen. 

Dersom man på tross av forebyggende medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnede medikasjon være aktuelt.

Ved komplikasjoner er det vanlig at sykehusoppholdet forlenges noe i forhold til hva som er beskrevet foran.

Ved endetarmskreft vil omlag en tredjedel av pasientene få fjernet også endetarmsåpningen (anus) og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (Colo-stomi) og det for resten av livet.
Tar vi sikte på å bevare anus og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker operer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedenser på poliklinikken. Her skal du:

• snakke med sykepleier
• ta blodprøver
• eventuelt snakke med lege og operatør / overlege
• delta i fysioterapigruppe
• ha samtale med anestesilege
  
• eventuelt samtale med ernæringsfysiolog
• eventuelt samtale med stomisykepleier
  
• eventuelt gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  
• eventuelt forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

• Du får tildelt en seng.  
• Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
• Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
• Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
• I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
• Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil eventulet legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.
Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

• Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
• Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
• Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
• Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

• I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
• På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

• Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
• Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
• Det vil bli tatt blodprøver av deg.
• Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
• Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

• Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  
• Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  
• Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
• Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
• For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
• Tredje dag tas det nye blodprøver.
• Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
• Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.