Skriv ut Ufrivillig barnløshet - infertilitet

Velg utskrift fra denne siden

Velg alt

Ufrivillig barnløshet - infertilitet

Behandlingsprogram

Ufrivillig barnløshet (infertilitet) er noe som rammer hvert syvende par. Vi definerer infertilitet som samliv uten prevensjon i ett år uten å oppnå graviditet. Årsakene kan være mange og er ofte kombinerte. Det finnes ulike metoder for prøverørsbefruktning som kan være behandlingsalternativer.

Les mer om Ufrivillig barnløshet (infertilitet)

Informasjon fra helsenorge.no

Ufrivillig barnløshet (infertilitet)

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet. På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.

For at en kvinne skal bli gravid, må mange ting skje til rett tid.

Kvinnen må produsere en eggcelle.
Mannen må produsere friske sædceller.
Eggcellen må kunne passere fra kvinnens eggstokk og gjennom egglederen.
Paret må ha sex rundt tidspunktet der egget frigjøres.
Sædcellene må kunne svømme opp i skjeden og livmoren, og videre inn i egglederen mot egget.
Egget må befruktes av mannens sædceller.
Det befruktede egget må kunne feste seg i kvinnens livmorvegg.

Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. De fleste par som forsøker, lykkes innen et år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan dere kontakte legen for utredning.

Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem. Hos 10 av 100 par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Det finnes likevel behandling som kan hjelpe.

Nedsatt fruktbarhet hos kvinner

Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:

Eggstokkene frigjør ikke eggceller regelmessig. Dette kalles uregelmessig eggløsning (ovulasjonsforstyrrelser) og er hovedproblemet for en tredjedel av kvinnene. En av de vanligste grunnene til dette er en tilstand som heter polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). PCOS er forårsaket av en hormonell ubalanse.
Om lag 15 av 100 kvinner har skadede eller blokkerte eggledere. Egglederne er rørene som kobler eggstokkene til livmoren din. Dersom rørene er tette, vil ikke egg- og sædceller kunne nå hverandre. Ubehandlet klamydia- eller annen infeksjonssykdom i egglederne kan gi tette eggledere.

Om lag 5 av 100 kvinner som ikke blir gravide, har en tilstand som heter endometriose. Celler fra livmorslimhinnen, endometriet, begynner å vokse utenfor livmoren, noen ganger rundt eggstokkene og egglederne.
Evnen til å bli gravid (fertiliteten) synker fra man er 35 år, og enda mer fra man er 40.
Noen kvinner opplever tidlig overgangsalder. Da slutter eggstokkene å frigjøre egg. Dette skjer vanligvis mellom 45 og 55 års alder. Det kan imidlertid skje tidligere hos noen kvinner.
Et lite antall kvinner lager for lite av de to hormonene som gir eggløsning. Hormonene kalles luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH).
Godartede kuler i livmorveggen kalt livmorknuter eller myomer kan forhindre at et befruktet egg vokser i livmoren.

Les mer om Sliter dere med å bli gravide? (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege eller gynekolog vurderes av spesialist i løpet av 10 virkedager etter at den er mottatt ved sykehuset. Dersom dere er fullstendig utredet hos gynekolog og all nødvendig informasjon er mottatt, kan dere tilbys behandling direkte.

Hvis det mangler opplysninger om mannen eller kvinnen, blir disse innhentet. Dere tilskrives med rekvisisjoner for blodprøvetaking, blant annet HIV og Hepatitt-status og hormonprøver som må tas på 2.- 4. menstruasjonsdag. Mannen får henvisning for å levere sædprøve. Når alle prøver er besvart får dere time til utredning innen 120 dager.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Utredningstimen kan vare inntil 60 minutter, og både mann og kvinne må møte. Opplysninger som kommer frem i henvisningsbrev, blodprøve- og sædprøvesvar blir vurdert og diskutert. Ultralyd av eggstokker og hormonsvar bestemmer stimuleringsregimet som blir valgt hos deg. Enkelte ganger undersøkes mannens testikler også med ultralyd.

Les mer om Vaginal ultralyd

Vaginal ultralyd

Vaginal ultralyd er en undersøkelse av livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster. Dette gjøres ved at et lydhode med ultralydgele og med kondom utenpå, føres inn i skjeden.

Før

Det kreves ingen forberedelse til denne undersøkelsen.
Under

Ved vaginal ultralydundersøkelsesitter dui en vanlig gynekologisk stol. Et lydhode (probe)smøres med gele og påføres et kondom før det føres inn i skjeden.Legen undersøker livmor, livmorslimhinnen, eggstokkene og eventuelle foster.
Etter

Etter undersøkelsen informeres du om resultatet, og videre utredning/behandling blir diskutert.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Vaginal ultralyd Oslo universitetssykehus

Avdeling: Gynekologisk avdeling Oslo universitetssykehus
Besøksadresse: Aker sykehus Oslo universitetssykehus; Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus; Rikshospitalet Oslo universitetssykehus; Ullevål sykehus Oslo universitetssykehus

Ved mistanke om at infertiliteten skyldes tilstander som krever operasjon henvises dere videre til inngrep på sykehuset. Ved manglende sædceller hos mannen henvises til testisbiopsi (TESA) for å se om det finnes sædceller i testikkelen.

Utredningen resulterer ofte i direkte inntak til prøverørsbehandling. Legen bestemmer hvilken hormonstimulering du skal ha og dere melder dere til behandling.

I noen tilfeller er ytterligere utredning , operasjon eller livsstilsendring (for eksempel korreksjon av vekt og røykeslutt) nødvendig før prøverørsbehandling kan tilbys.

Behandling

Når behandlingen er planlagt, ringer du for å si i fra om menstruasjon. Du blir da satt opp til behandling ut ifra menstruasjonsdato. Stimuleringen består av hormoner som stimulerer eggstokkene til å modne flere egg. Hormonsprøytene setter du vanligvis på deg selv. Du kan få opplæring til sprøytesettingen ved Fertilitetsseksjonen. Enkelte stimuleringsregimer krever også bruk av nesespray for å nedregulere dine egne hormoner først.

Etter endt stimuleringstid kommer du på avtalt dato til en ultralydundersøkelse. Legen vurderer om eggposene er «modne». Deretter setter du en eggløsningssprøyte 36 timer før selve egguthentingen skjer.

Den aktuelle dagen møter dere på Fertilitetsseksjonen, og mannen leverer sædprøve. Du får bedøvelse og eggene hentes ut ved hjelp av ultralyd og en tynn nål. Lege, bioingeniør og sykepleier er involvert i denne prosessen.

Etter at laboratoriet har mottatt eggene og sædcellene, skjer befruktningen med den metoden som er bestemt.

Tilbakesetting av ett befruktet egg gjøres på dag 2, 3 eller 5 etter egguthenting. Hvis det finnes flere befruktede egg med god kvalitet, fryses de på dag 2 eller 5.

Oppfølging

Du starter med et progesteronpreparat som settes i skjeden samme dag som egguthentingen. Dette preparatet fungerer som en hormonell støtte til livmorslimhinnen i 14 dager etter at det befruktede egget er satt inn.

I tiden etter innsetting av befruktet egg kan du leve helt normalt, men unngå alkohol.

14 dager etter innsetting tas en graviditetstest. Resultatet av testen ringes inn til vår vakttelefon, og videre oppfølging avtales med sykepleier.

Er du gravid blir du henvist til en tidlig ultralyd i uke 7. Dette gjøres enten på ditt lokale sykehus, hos gynekolog eller på Fertilitetsseksjonen. Etter dette følges graviditeten opp som et normalt svangerskap hos fastlege/jordmor.

Er du ikke gravid, men har flere befruktede egg nedfryst, blir du satt opp til et fryseforsøk i neste syklus.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter? Ja Nei