Arkiv
SI'ste nytt 2018
Oversikt over alle SIste nytt fra 2018.
Fra 1. januar kan pasienter henvises til de første pakkeforløpene for psykisk helse og rus. Fastleger henviser på vanlig måte.
Av Dag Lunner, praksiskonsulent DPS Gjøvik
Se mer på Helsedirektoratets siderI det enkelte pakkeforløpet, og i Norsk Elektronisk Legehåndbok, finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning og forventninger til dialog med pasient og pårørende.
Syv forskjellige løp
Det er hittil utviklet syv pakkeforløp innenfor psykisk helse og rus:
- Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
- Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge
- Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
henvises til pakkeforløp.
Videre utvikles det mer tilstandsspesifikke pakkeforløp der de første pasientene kan henvises fra 15. februar 2019:
- Pakkeforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne → lenke
- Pakkeforløp ved spiseforstyrrelser for barn og unge → lenke
- Pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) hos barn, unge og voksne → lenke
Målsetningen for alle tre pakkeforløp er:
- økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
- sammenhengende og koordinerte pasientforløp
- unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
- likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
- bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner
En henvisning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten, og dersom rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ikke gis, vil henviser få en anbefaling om videre oppfølging.
Underveis i pakkeforløpene vil henviser få regelmessig tilbakemelding på behandlingsplan og ved større endringer i behandlingen. Ved avslutning lages det en konkret skriftlig plan for videre oppfølging. Pakkeforløpet kan ikke avsluttes i spesialisthelsetjenesten før det er sendt epikrise til henviser og fastlege.
Forløpskoordinatorer og henvisningsadresser
Prioritering av søknader
Her er det fortsatt prioriteringsveilederne som gjelder. Også tid til første fremmøte bestemmes av prioriteringsveilederen.
Prioriteringsveiledere:
→ Psykisk helsevern for barn og unge
→ Psykisk helsevern for voksne
→ Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Fordeler for pasienten
Pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal gi pasienter og pårørende mer forutsigbarhet i utredningen og behandlingen. I forløpene er det blant annet definert noen forløpstider, som skal bidra til mindre variasjon i ventetid, utredning og behandling og oppfølging.
Økt brukermedvirkning skal bidra til mer innflytelse i behandlingen. Det er et mål at pasienten skal oppleve et bedre koordinert forløp. For å sikre dette skal forløpene koordineres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Forløpskoordinatoren skal være med og sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.
Av Einar Andre Brevik, karkirurg Sykehuset Innlandet Hamar
Ved thorakale aneurismer i aorta acendens, skal pasienten henvises til kardiolog for ekko cor og kartlegging av klaffeapparatet.
I tillegg årlig CT-thorakalaorta. Disse pasientene opereres ved Rikshospitalet. De henvises dit ved diameter 55-60 mm eller ved klaffesvikt.
Ved thorakale aneurismer i aorta descendens, ønsker vi henvisning der CT-angiografibilder sendes ved.
Carotisstenose med symptomer: Pasienter med amaurosis fugax, TIA anfall, symptomer på - eller mistanke om - cerebralt insult skal innlegges og utredes fra medisinsk avdeling. Nevrolog viderehenviser til oss, ved indikasjon, for vurdering av kirurgi på symptomatiske carotisstenoser.
Ved påvist carotisstenose uten symptomer skal pasienten eventuelt henvises nevrolog. Vi hverken behandler eller følger pasienter med asymptomatiske carotisstenoser.
Pasienter med claudicatio intermittens skal behandles med platehemmer og statin (BMT BMT :Best Medical Therapy), utføre gangtrening min. 30min x 3/uke og få hjelp til total røykestopp. Ved gangdistanse < 100 m kan de henvises for vurdering. Vi behandler per nå fortrinnsvis røykfrie claudikanter (gangdistanse <100 m) med BMT og som har forsøkt gangtrening i minimum 1 år.
Unntak
Hvilesmerter: Pasienter med hvilesmerter har per definisjon truende gangren og sykehuset bør kontaktes for snarlig innleggelse på dagtid.
Ankel-arm-indeks < 0,5 er tegn på alvorlig iskemi og indikasjon for rask utredning med tanke på karkirurgisk behandling.
Viktige momenter i henvisningen:
- Målt ankel-arm indeks
- Gangdistanse
- Begrensninger i daglig aktivitet?
- Nattsmerter?
- Sår?
- Andre sykdommer, spesielt koronarsykdom, cerebrovaskulær sykdom, diabetes
CEAP-klassifikasjon av kronisk overfladisk venøs insuffisiens.
C0: Ingen synlige varicer
C1: Telangiektasier og retikulære vener
C2: Synlige varicer
C3: Kronisk ødem ankel/legg
C4: Eksem/hudforandringer
C5: Tilhelet venøst sår
C6: Aktivt venøst sår
Av Trine Finnes, assisterende direktør Medisin og helsefag Sykehuset Innlandet
En del fastleger er bedt om å ta over forskrivning av testosteron til pasienter som har fått det forskrevet av privat urolog. Bakgrunnen er at noen har fått substitusjon utenom vilkår for refusjonsrett. Disse skal revurderes før eventuell resept forskrives.
- Alle pasienter som har fjernet eller har infiltrerende sykdom i testikler eller hypofyse kan henvises til endokrinolog for å få
initiert testosteron på blå resept. Videre forskrivning kan skje
hos fastlegen. (se refusjonsregler) - Pasienter som hadde lav FSH og LH før oppstart og som ikke er blitt utredet for prolaktinom bør få målt prolaktin 3 måneder etter seponering av testosteron. Det er svært sjelden at ytterligere utredning for hypofysesvikt vil være nødvendig, men dette
må vurderes ved vekttap og/ eller hypotensjon. - Pasienter i LAR (på Metadon eller Subutex) kommer i en særstilling. For disse ber vi om at fastlege innhenter en eventuell anbefaling fra lege i LAR før pasientene eventuelt henvises endokrinolog.
- For pasienter med tidligere misbruk av anabole steroider,
anbefaler vi seponering. - Øvrige pasienter må velge om de vil fortsette med testosteron på ”hvit resept” eller slutte. Pasienter med cancer prostata som har fått testosteron-substitusjon på tynn indikasjon bør, på generelt grunnlag, oppfordres til å slutte. Det kan forventes at det vil ta opp til ett år å gjenoppta tidligere egenproduksjon dersom behandlingen har medført supprimert LH og FSH.
Av Ellen Pettersen, direktør Medisin og helsefag Sykehuset Innlandet
Pasientforløp hjerneslag - hjem til hjem, inkludert pakkeforløp for hjerneslag, ble innført høsten 2018 og nye prosedyrer og sjekklister er tatt i bruk.
Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag er hensyntatt, og oppdaterte prosedyrer ligger i kvalitetsportalen og gjelder ved alle lokalisasjoner.
Arbeidet med å optimalisere pasientforløpet for hjerneslagpasienter har pågått siden desember 2017. Dette arbeidet har vært i samarbeid med representanter fra kommunene. 18. juni startet prehospital opp med ny prosedyre.
Det er ansatt forløpskoordinatorer ved alle geografiske sykehus i SI og koordinatorene vil følge opp både registreringen av pakkeforløpet og det lokale forbedringsarbeidet med stort fokus på pasientenes overganger til videre rehabilitering. I denne forbindelse starter en pilot i samarbeid med Ringsaker og Lillehammer kommune for å være tett på de iverksatte tiltakene som omhandler overganger mellom tjenestenivåene. Her har man kommet frem til viktige samhandlingspunkter som er avgjørende for en god pasientflyt fra «Hjem – hjem». Samhandlingspunktene er i tråd med prosedyre/sjekkliste for slagenhetene.
- PLO om innleggelse vedrørende alle pasienter med diagnose
hjerneslag - Melding til fastlege om innlagt pasient med hjerneslag
(dette er nytt) - PLO helseopplysninger- det foregår kontinuerlige oppdateringer mellom primær og sekundærhelsetjenestens
- Tverrfaglig møte mellom kommune og sykehus er planlagt og gjennomført ved behov
- Tverrfaglig epikrise sendes med videre plan for pasienten
- Kommunal oppfølging/plan er utarbeidet og igangsatt
- Kontaktperson/koordinator i kommunen er opprettet
- Fastlege får informasjon om vedtak på tjenester fra kommunen
Ingrid With har vært prosessleder for Optimalisering av pasientforløp hjerneslag
før innleggelse/poliklinisk/radiologisk undersøkelse
Prøver på MRSA/VRE/ESBL tas på fastlegekontoret slik at svar, som hovedregel, kan foreligge før planlagt innleggelse og poliklinisk behandling.
Av Trine Finnes, assisterende fagdirektør SI og Ragnhild Dybvig, praksiskonsulent SI Hamar
Prøver på MRSA tas fra nese, hals, perineum, samt fra eventuelle sår, eksem, stomi, permanent kateter, VAP o.l.
Prøver på VRE og ESBL tas fra rectum, samt fra eventuelle sår, eksem, stomi , permanent kateter, VAP o.l.
I henvisning må det fremgå om pasienten er klarert med prøvetaking på aktuelle bakterier, samt når prøver er tatt .
Resultat vedlegges, evt vises det til at resultatet finnes i DIPS, dersom prøven er analysert i Sykehuset Innlandet.
Dersom pasienten ikke har fått gjennomført alle påkrevde kontrollprøvesett, skal det fremgå av henvisningen at pasienten ikke er klarert for aktuelle baktereie. Evt angi hvor mange prøvesett som er tatt.
Prøvetaking gjøres hos følgende pasienter:
Alle som siste 12 måneder har vært utenfor Norden og der har:
- vært innlagt i helseinstitusjon
- fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste
- arbeidet som helsearbeider
- oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir
Alle som har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden og har:
- sår-/hudinfeksjon, kronisk hudlidelse
- medisinsk utstyr som penetrerer hud eller slimhinne
Alle som har: fått påvist MRSA, ESBL, VRE selv om senere kontrollprøver har vært negative
- bodd i samme husstand som MRSA- ESBL, VRE positive
- hatt nær kontakt med MRSA, ESBL, VRE -positive uten å bruke beskyttelsesutstyr
Mer enn 12 mnd siden
Alle som har fått påvist MRSA, ESBL, VRE, men hvor det ikke er fulgt opp med alle påkrevde kontrollprøvesett.
Ref. : Smittevernansvarlige i SI | Folkehelseinstituttet.
Legeforeningen lanserer en norsk versjon av ”Choosing wisely”. Kampanjen skal hjelpe pasienter og helsepersonell til å unngå utredninger, prøver, behandlinger og prosedyrer som sannsynligvis ikke er til nytte for pasienten, eller som de i verste fall kan ta skade av.
Av Trine E. Finnes, assisterende fagdirektør og Ragnhild Dybvig, praksiskonsulent SI Hamar
Det arbeides med dette internt i SI , for å få de ansatte til å velge de slankeste prøvepakkene ved kontroller. Endokrinologene og medisinsk biokjemi har i første omgang fokus på å redusere unødvendige analyser av vitamin D, testosteron, og fT4 og fT3.
Anbefaling vitamin D: En stor andel av befolkningen har lavt vitamin D-nivå vinter og vår. Undersøkelse av vitamin D status er likevel oftest ikke nødvendig, de aller fleste trenger tilskudd med mindre kostholdet er rikt på vitamin D.
Bakgrunn: Fra oktober til april er det i Norge så lite solstråling at svært mange har mangel på vitamin D. De aller fleste bør derfor ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran eller vitamin D- tabletter. Måling av vitamin D er for de fleste ikke nødvendig, men bør utføres hos personer som har økt risiko for vitamin D mangel. Dette kan være pasienter med osteoporose, kroniske muskel- og skjelettsmerter, kronisk nyresykdom og tilstander med redusert opptak av vitamin D fra tarmen. Ved påvist vitamin D-mangel og påbegynt substitusjonsbehandling har det vanligvis lite nytteverdi å gjenta måling av vitamin D før etter tre måneder pga. lang halveringstid.
Anbefaling: Ikke mål testosteron på menn uten symptomer eller tegn på testikkelsvikt.
Bakgrunn: Symptomer eller tegn på testikkelsvikt som tap av morgenereksjon, befruktningsvansker, forstørrede bryster, små testikler, redusert behåring, redusert behov for barbering, tap av muskelmasse og -styrke eller benskjørhet bør være tilstede før testosteron måles. Plager som redusert sexlyst, ereksjonsproblemer, tretthet, energiløshet og redusert yteevne og – vitalitet er vanlige symptomer i befolkningen også når testosteronproduksjonen er normal. Selv om testosteronnivået synker langsomt med økende alder er reduksjonen individuell, og de fleste vil ha nivåer i normalområdet gjennom hele livet. Livsstilsfaktorer (først og fremst økende vekt/BMI) ser ut til å påvirke testosteronverdien mer enn hva alder gjør. Flere av symptomene ved testikkelsvikt er vanskelig å skille fra symptomer på naturlig aldring.
Anbefaling: Ikke bestill analyse av fritt T3 og fritt T4 rutinemessig ved oppfølging av pasienter med primær hypotyreose. TSH er tilstrekkelig i de fleste tilfeller.
Bakgrunn: Ved behandling av primær hypotyreose (lavt stoffskifte) med levotyroksin (Levaxin eller Euthyrox) styres behandlingen etter TSH nivået. Ved oppstart av behandling og ved dosejusteringer bør TSH måles hver 4.-6. uke. Pasienter som er innstilt på stabil dose kan kontrolleres hver 6 måned og etter hvert årlig. Ved symptomer på hypotyreose bør TSH og eventuelt fritt T4 måles hyppigere. Dersom hypotyreose skyldes sykdom i hypofysen eller hypothalamus må behandlingen kontrolleres med fritt T4.
Av Jon Grøtta, avdelingsoverlege Barneavdelingen SI Elverum og Kristine Gaarder, praksiskonsulent
Det er viktig at barn med debuterende diabetes mellitus ikke henvises som elektivt sendte e-henvisninger.
Det kan da gå unødig tid før barna blir kalt inn til videre utredning og behandling.
Symptomene ved debut av diabetes mellitus er polyuri, tørste og vekttap og eventuelt nedsatt allmenntilstand. Det er da viktig å sjekke glucose og, om mulig, urin stix.
Sykehuset sitt råd til fastleger og legevaktsleger er i samsvar med NEL sine anbefalinger:
«I de aller fleste tilfellene opptrer diabetes hos barn som en akutt tilstand som krever umiddelbar innleggelse i sykehus - økt tørste, økt vannlating, slapphet».
Hvis du mistenker debuterende diabetes mellitus hos et barn, konferer med vakthavende lege på barneavdelingen og legg barnet inn som øyeblikkelig hjelp!