Diagnose
Diabetes hos barn og unge
De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
Symptomer
Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Symptomene kommer av at blodsukkeret når et så høyt nivå at kroppen kvitter seg med sukkeroverskuddet. Det skjer ved at nyrene skiller ut sukker i store mengder. For at nyrene skal kunne skille ut sukker, må de ha vann som sukkeret kan følge med, og personen blir tørst og drikker mye.
De klassiske tegnene er at barnet drikker mye, tisser mye og har vektnedgang. Barn som er tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. Noen blir slappe og trøtte, og ved vedvarende uoppdaget diabetes kan man få magesmerter, oppkast, rask pust og bli dehydrert.
Henvisning og vurdering
Barn som får diabetes, skal legges inn som øyeblikkelig hjelp.
Hvis du tror at barnet ditt kan ha fått diabetes, skal du ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Det vil bli tatt en blodprøve for å finne ut hvilken verdi blodsukkeret har.
Barnet skal henvises via telefon til nærmeste barneavdeling, og dere skal dra dit så raskt det er praktisk for dere.
Det hender at små barn blir svært syke når diabetes oppstår, så det er viktig å ta kontakt med lege raskt.
Utredning
Siden dette er en øyeblikkelig hjelp-innleggelse, er det liten eller ingen tid til forberedelse. Man må regne med å være på sykehuset en til to uker for regulering av blodsukkeret og opplæring i diabetesbehandling.
Behandling
Tiden på sjukehuset blir brukt til opplæring i eigenbehandling av sjukdommen, og eit opplæringsprogram sikrar at barnet og familien får nok kunnskap til å takle kvardagen heime. Det blir blant anna gitt opplæring i behandling med insulin, blodsukkermåling, fysisk aktivitet, kosthald og karbohydratvurdering.
Ein stor del av barna bruker insulinpumpe. Pumpa er programmert til å gi ein basaldose. Til måltida skal det givast ein måltidsdose som blir tilpassa den mengda karbohydrat barnet et.
Dei fleste barn og ungdommar får tilbod om ein vevsglukosesensor som blir plassert i underhuda. Den kan minske behovet for blodsukkermålingar med fingertikk. Hos nokon kan ein slik sensor kommunisere med insulinpumpa og gjere behandlinga enklare.
- Foreldre får opplæringspengar frå Nav medan barnet er innlagt.
- Tilbod om samtale med sosionom blir gitt.
- Kontakt med andre som har barn med diabetes kan formidlast.
Oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog
Barn med diabetes får innkalling til samtalar med klinisk ernæringsfysiolog. Dette er eit tilbod til deg/de for å ta opp spørsmål om kosthald og ernæring de er opptekne av. Diabetesteamet meiner at det er viktig at de nyttar dokker av dette tilbodet for å få best utbytte av behandlinga på sjukehuset.
Ulike tema det kan fokuserast på ved dei ulike oppfølgingstimane
Nyoppdaget diabetes
Gjennomgang av basiskunnskapar og følingsmat. Dette går føre seg under innlegging.
Etter 1 månad
- Ernæringsfysiologen svarer på spørsmål du/dokker måtte ha
- Fokus på kvardag og praktiske råd
- Repetisjon av grunnopplæring ved behov
- Tips til måltid utanom det vanlege, som bursdagar, selskap etc.
- Tilpassing av insulin til feittrike måltid
- Tilpassing av insulin til måltid med protein og feitt utan/med svært lite karbohydrat
- Tilpassing av insulin og karbohydrat til trening der aktuelt
Etter 6 månader
- Ernæringsfysiologen svarer på spørsmål du/dokker måtte ha
- Forebyggende råd om hjartevennleg kosthald
- Sammenheng mellom diabetes, kolesterol og hjarte-helse
- Hvordan optimalisere kosthaldet som førebyggjande tiltak
2-års oppfølging
- Ernæringsfysiologen svarar på spørsmål du/dokker måtte ha
- Oppdatering, re-opplæring, repetisjon, spørsmål de ønsker å ta opp
- Formidling av ny kunnskap om kosthald ved diabetes type 1
- Oppfrisking av grunnkunnskaper
- Opplæring av eldre barn/ungdommar
- Spørsmål rundt matinntak og vektutvikling der aktuelt
- Spørsmål rundt dobbeltdiagnose diabetes og cøliaki der aktuelt
- Kostråd ved forhøgja kolesterol der aktuelt
- Anstrengt forhold til mat og kropp der aktuelt
Oppfølging
Diabetes er en livslang sykdom, og egenbehandlingen opphører ikke.
Sykehusene organiserer oppfølging etter utskrivelse forskjellig, men det er som regel polikliniske kontroller med lege, sykepleier og/eller klinisk ernæringsfysiolog. Der repeteres det man lærte under innleggelsen, og man kan spørre om det man lurer på.
Kontrollintervallet avtales med den enkelte, men vår erfaring er at reguleringen av blodsukkeret er bedre ved hyppige kontroller. Det måles langtidsblodsukker (HbA1c), som gir beskjed om hvordan reguleringen har vært de siste tre månedene.
Når alder og modenhetsnivå tilsier det, overtar ungdommen gradvis ansvaret for egenbehandlingen og kan etter hvert møte til kontroll alene.
Telefon- eller videokontroller gjennomføres etter avtale. Man sparer da mye tid til reise og fravær fra jobb for pårørende og barnehage/skole for barnet eller ungdommen.
I de tilfellene er det ønskelig at HbA1c bli målt hos fastlegen på forhånd.
Vær oppmerksom
- Lavt blodsukker
- Høyt blodsukker
Kontakt
Sykehuset i Lillehammer
Barne- og ungdomsavdelingen, Lillehammer
Oppmøtested
- Sengeposten ligger i 7. etasje.
- Nyfødtintensiv ligger i 9. etasje.
- Barne- og ungdomspoliklinikken, Lillehammer ligger i 2. etasje.
- Barne- og ungdomspoliklinikken, Gjøvik ligger i 1. etasje.
Vår besøkstid
- I dag 09:00 - 21:00
Sykehuset i Lillehammer
Anders Sandvigs gate 17 (atkomst via Langes gate)
2609 Lillehammer
Sykehuset i Gjøvik
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik