Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Behandling

Stomi hos voksne

Noen mennesker har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Blant de vanligste årsakene finner vi kreft, tarmskade og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Avføringen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen. En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.
 
En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi. Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Midlertidig og permanent stomi

En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen.

Posesystemer

Endelt system betyr at stomiplaten/ festeplaten, og posen er sveiset sammen. Posen må tømmes eller skiftes ved behov. Todelt system består av en pose og en plate. Platen festes på huden rundt stomien, og posen festes i platen.

Stomiposene kan være tømbare eller ikke tømbare. De kan være gjennomsiktig eller farget. Alle poser har filter slik at tarmgassen kan slippe ut mens lukten fjernes i filteret.

Stomisykepleier har kunnskap om forskjellig stomiutstyr og tilleggsprodukter, og vil i samarbeid med hver enkel pasient finne riktig utstyr. Ved kontroller hos stomisykepleier vil stomiutstyret alltid vurderes og du vil få informasjon om nytt aktuelt utstyr.

Stomiutstyr fås på blå resept

Stomiutstyr, tilleggsprodukter og kompresser til stell av stomi fås på e-resept (blå resept).

Sykepleier på sengeposten bestiller tiltenkt utstyr til deg som du får med deg hjem ved utskrivelse. Du vil få med deg utstyr for cirka en måned fra sykehuset. Dette fordi stomien forandrer seg mye de første ukene, og det kan være nødvendig å justere litt på utstyret ved første konsultasjon hos stomisykepleier. Stomisykepleier hjelper deg da med neste bestilling, forklarer deg hvordan du selv skaffer utstyr og anbefaler deg eventuelt bandagist/apotek i ditt nærområde. 

Før

Du får informasjon om kva operasjonen går ut på av kirurg, anten på sengepost, pre-poliklinikk eller poliklinikken. 

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. 

Under

Stomi betyr opning eller munn. Når ein stomi blir anlagt, blir tarmen operert fram til overflata til huda.

Ein stomi kan anleggast ulike stader på tarmen og får nemning deretter. Ein stomi på tynntarmen (ileum) kallast ileostomi. Ein stomi på tjukktarm (kolon) kallast kolostomi.

Kirurgen gir deg informasjon om inngrepet.


Etter

3-4 veker etter operasjon skal du til kontroll hos kirurg ved kirurgisk poliklinikk. Ved nokre sjukehus vil du få time hos stomisjukepleiar same tid.

Etter operasjonen er det festa ein stomipose over stomien. Når det kjem luft og avføring i stomiposen er det teikn på at tarmen er komen i gang etter operasjonen. Vanlegvis kjem tarmen i gang 1-3 døgn etter operasjonen.

Den første tida etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevinga går ned etter ca. 4 veker. Fargen på stomien avheng av blodtilførsel og heving, og kan variere frå lys rosa til mørk raud.

Tarmslimhinna er ikkje smertesensitiv slik som huda, difor er stomistell berre ubehageleg når du er nyoperert.

Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt bløding under stomistellet er normalt, og ikkje farleg. Stomislimhinnen er festa i huda med sting. Desse stinga er sjølvoppløyslege og vil forsvinne etter 2-3 veker.

Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanlegvis 1-2 dagar etter operasjonen. Stomistell bør i utgangspunktet utførast på badet og ikkje i senga. Stomisjukepleiar eller sjukepleiar vil forklare og vise deg stomistell. Det blir forventa at du tidleg deltek i stell av stomien då dette vil hjelpe deg til å bli sjølvstendig.

Etter første stomistell er det vanleg å skifte på stomien saman med stomisjukeplaiar/sjukepleiar dagleg. Under rettleiing tar du sjølv gradvis over.

Det er vanleg å reise heim frå sjukehuset etter 3-7 dagar etter operasjon. Du kan ikkje køyre bil heim sjølv. Prøv å planlegge transporten heim på førehand slik at nokon kan hente deg når du blir skriven ut.

Legg klart alt nødvendig stomiutstyr før stell

Utstyr:

  • Stomiplate
  •  Stomipose
  • Saks
  • Mjuke kompressar
  • Avfallspose
  • Tilleggsutstyr som tetningsring eller tetningspasta etter behov
  • Klebefjernarspray/serviettar

Den gamle plata/posen blir fjerna forsiktig. Trekk forsiktig i plata samtidig som du trykker mot huda med fuktig kompress, eller bruk klebefjernar under stomiplata.

Huda kan vere litt raud like etter stomiplata er fjerna. Denne rødmen forsvinn som regel når huda har lufta seg ei stund. Kraftig raudfarge og irritasjon skuldast oftast lekkasje under stomiplata. Stomisjukeplaiar eller sjukepleiar kan gi råd for å igjen få heil og frisk hud.

Bruk mjuke kompressar og vask med lunka vatn frå springen. Små restar frå den gamle plata kan sitje igjen på huda, dette hindrar vanlegvis ikkje at den nye plata festar seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huda. Ved bruk av klebefjerner, vask huda godt med fuktige kompressar. Etter vask, skal du tørke huda forsiktig med mjuke kompressar.

Holet i stomiplata skal passa rundt stomien. Hud rundt stomien skal dekkast av plate eller tetningsring slik at huda ikkje blir skadd av tarminnhald. For å få riktig form og storleik på holet i plata kan det vere lurt å lage ein mal. Om du har ein mellombels stomi, med to stomiopningar, er det er viktig at det er plass til blindstomien i holet som blir klipt til stomien. Ver obs på at stomien forandrar storleik den første tida.

Ved hudproblem kan du kontakte stomisjukepleiar for råd og behandling. Fleire ulike hudprodukt kan vere aktuelle. Det finst mange tiltak for å betre problem med sår hud eller lekkasje og du vil få individuelle råd.

Tetningsring kan brukast ved lekkasjeproblematikk. Det finst mange alternative tetningsringar, formbare og stabile. Ein tetningsring blir lagt tett inntil stomien og vil suge opp fukt frå hud og stomi, og kan hindre lekkasje.

Tetningspasta kan brukast i staden for eller i tillegg til tetningsring. Pastaen blir fylt i ei 5 ml sprøyte. Pastaen blir så sprøyta rundt stomien eller rundt holet på baksida av plata/posen.

Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under plata.

Den nye plata/posen blir festa

Når huda rundt stomien er rein og tørr kan posen festast på huda. Klipp passe stort hol i stomiplata. Holet skal vere 1-2 mm større i diameter enn sjølve stomien om du har ein colostomi. Ved ileostomi bør plata ligge tett inntil stomien, men pass på at ho ikkje gneg på stomien. Fjern vernfilmen frå plata, og fest plata frå undersida av stomien og oppover. Fest plata godt, spesielt innerst mot stomien. Du kan halde ei varm hand over stomiposen i eit par minutt for at plata skal feste godt.

Ein bør byta plate/pose kvar andre til tredje dag eller oftare. Mange vel dagleg skift, etter dusj.
Viss du har ein ileostomi kan det vere ein fordel å stelle stomien før du et frukost då mat og drikke vil gjere stomien meir aktiv.

Bevegelse

Fysisk aktivitet er viktig og du skal bevege deg dagleg. Men, ver forsiktig med bruk av dei rette magemusklane og tunge løft dei første tre månadene etter operasjon. Det er viktig med gradvis bruk og opptrening av dei rette magemusklane.

Kosthold og kosthaldsråd

Desse kosthaldsråda kan hjelpe mot luftplager, diaré og ubehageleg lukt. Det er viktig at råda blir tilpassa individuelt og at du finn ut kva som passar best for deg. Om du tidlegare har reagert på matvarer, vil det truleg ikkje endre seg fordi du får stomi.

Måltid

Det er viktig å tygge maten godt og ete hyppige måltid, ca. 3-4 timar mellom kvart måltid. Ikkje hopp over måltid, et heller lite og ofte. Det kan òg vere ein fordel å ta det med ro etter måltid. Vatn er bra, prøv å få i deg minimum 2,5 liter vatn kvar dag, prøv å drikke utanom måltida.

Plager med tarmgass

Alle har tarmgassar, men for nokon kan det gi meir plager enn hos andre. Nokre matvarer er kjente for å gi auka tarmgass. Erter, bønner, løk og alle typar kål kan gi auka tarmgass. I tillegg er det verd å nemne: brokkoli, reddik, melon, nøtter, fisk og laktose, kullsyre, sopp, søtsaker (spesielt sukkerfrie alternativ).

Kostråd ved diaré

Konsistensen på avføringa kan, som nemnt, variere alt etter kvar på tarmen stomien er lagt ut. Desto høgare opp på tarmen stomien er lagt ut, desto tynnare blir konsistensen på avføringa. Avføringa kan i tillegg til mat og drikke, blir påverka av stress, medisinar og sjukdom.

Matvarer som kan hjelpe ved diaré:

  • Havregraut
  • Pasta
  • Loff
  • Eplejuice blanda med farris
  • Banan
  • Laktosefrie produkt heller enn produkt som inneheld laktose
  • Kokt ris, riskrem
  • Tapioka (sagogryn) – stivelse som blir framstilt av maniok


Spesielt for deg med ileostomi

Dersom du ikkje klarer å erstatte det du tapar på stomien og får symptom på dehydrering (tørste, kvalme, muskelkrampar) må du kontakte lege.
Du må følgje med på urinen din etter utskriving. Du må følgje med på fargen og mengde urin kvar dag. Om du får redusert allmenntilstand, er plaga med kvalme/oppkast, eller har sparsam mengde urin må du kontakte lege. Det kan vere lurt å drikke ein kopp med buljong kvar dag, særleg om det kjem mykje på stomien din og du får mørkare urin. Buljong inneheld salt og kan erstatte saltet du taper ved store mengder tynn avføring. Det kan òg vere lurt å salte maten ekstra.

Vær oppmerksom

Utfordringar som kan oppstå med stomi

Ved utfordringar eller bekymring knytt til stomien bør du kontakte stomisjukepleiar eller fastlege.

  • Sår hud og lekkasjar
    Sår hud oppstår vanlegvis på grunn av lekkasje av tarminnhald under stomiplata. Avføring som blir liggande på huda vil gi sårheit. Tiltak kan vere å optimalisere stomistellet. Vurdering av stomiutstyr og tilleggsutstyr kan vere nødvendig.
  • Blod frå stomien
  • Slimhinnen på stomien blør lett. Litt blod ved stomistell er heilt normalt. Ved større blødingar frå stomien må du ta kontakt med stomisjukepleiar eller lege.
  • Brokk
    Hos vaksne med stomi er brokk diverre ein vanleg komplikasjon. Brokk kan klemme av tarmen, det er difor viktig å følgje med på at stomien tømer seg regelmessig. Om du opplev smerter i samband med brokket eller at brokket ikkje fell på plass av seg sjølv når du legg deg ned må du kontakte lege.

Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk sengepost, Hamar

Kontakt Kirurgisk sengepost, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer. Kirurgiske sengeposter ligger i 1., 3. og 4. etasje.

Vår besøkstid

Besøkstider
  • I dag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Mandag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Tirsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Onsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Torsdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Fredag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Lørdag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
  • Søndag
    • 12:00 - 13:00
    • 16:30 - 17:30
Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-17.00 og lørdag klokka 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 22 kroner per time / 88 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten. Dersom ingen HC-plass er ledig, kan du parkere gratis på vanlig parkeringsplass mot at HC-bevis ligger godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

Kurs

  • Stomioperert, mestringskurs
    Sykehuset Innlandet, ved kirurgisk og medisinsk avdeling på Hamar og Lillehammer, arrangerer kurs for pasienter som er stomioperert. Kurset går over to dager.
    Stomioperert, mestringskurs
    Dato kommer