Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Innlandet

Behandling

Utposning på hovedpulsåren - stentgraftbehandling

Stentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.

Fordelen med denne typen inngrep er at man ikke behøver å stenge av blodsirkulasjonen, og det blir derfor mindre belastning på hjertet og lungene. Du får også et mindre operasjonssår og mindre smerter.

Vi skiller i hovedsak mellom to typer stentgraftbehandling, ut ifra aneurismet sin plassering:

  • TEVAR (thoracic endovascular aortic repair): stentgraftbehandling av aneurisme i øvre (torakale) del av hovedpulsåren (aorta).
  • EVAR (endovascular aortic aneurism repair): stentgraftbehandling av aneurisme i nedre (abdominale) del av hovedpulsåren. Avhengig av hvor aneurismet er lokalisert brukes det to ulike typer stentgraft: enkelt stentgraft og to-delt stentgraft (bifukurert stentgraft).

Før

Blodtrykkskontroll

Det er viktig at du i forkant av operasjonen sørger for å ha et godt regulert blodtrykk. Dette er for å unngå økt press mot veggen i blodåren. Fastlegen hjelper deg med medisineringen.

Røykeslutt

Røyk og tobakk er en av de vanligste årsakene til dannelse av aneurismer. Hvis du røyker bør du slutte før innleggelsen. Å slutte reduserer risikoen for tilbakefall og andre komplikasjoner. Røyking har også vist seg å forsinke sårtilhelingen, og kan gi deg økt slimproduksjon etter operasjonen.
Vi har forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke. Snakk gjerne med fastlegen din eller med lege/sykepleier på sykehuset, da vi gjerne vil hjelpe deg. Blant annet kan du få nikotinplaster som kan hjelpe mot røykesuget. Se gjerne Helsedirektoratets nettside om røykeslutt.

Aktivitet

Mens du venter på operasjonen er det viktig å være i fysisk aktivitet. Gå gjerne turer, men unngå tunge løft og statisk styrketrening.

Medisiner

Du skal vanligvis ta dine faste medisiner frem til innleggelsen. Det gjelder også blodfortynnende som f.eks. Albyl-E og Marevan. Dersom du bruker blodfortynnende medisin av typen Plavix (Clopidogrel), Brilique, Efient, Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Arixtra skal du slutte med denne medisinen 5 dager før operasjonen. Dersom du bruker Metformin (Glucophage) skal du slutte med denne dagen før inngrepet, og heller ikke ta medisinen de første tre dagene etter operasjonen.

Tannhelse

Før innleggelsen din må du ha vært hos tannlegen. Dette må være gjort i løpet av de siste tre månedene før innleggelsen.

Generell helse

Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mulig før operasjonen. Dersom du er forkjølet eller har en pågående infeksjon på det aktuelle tidspunktet, må vi kanskje utsette operasjonen. Ta kontakt med din fastlege for vurdering av eventuell behandling før innleggelse.

Ta med deg

Ta med deg medisinene du bruker sammen med en oppdatert liste over dosering. Ta også med deg toalettsaker, tøfler/lette sko, undertøy og joggebukse. Vi anbefaler deg å ta med minst mulig kontanter eller verdisaker til sykehuset.

Dagen du blir innlagt

Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt. Ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC.

Du blir vanligvis operert dagen etter innleggelse, men operasjonen kan bli utsatt hvis vi har redusert kapasitet, eller dersom det kommer inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp.  Vi forstår at du kan oppleve det som belastende, og vi gjør vårt beste for at operasjonen din ikke skal bli utsatt.

I løpet av dagen får du en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, urinprøve, EKG og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg. Du får også snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg.

Urinprøve
EKG
Røntgen av lungene


Operasjonsfeltet i lyskene skal barberes med barbermaskin som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller du kan få hjelp av en sykepleier.

Dersom du skal gjøre EVAR (for utposning på hovedpulsåren i magen) får du et klyster kvelden før inngrepet. Når tarmen er tømt vil det gi bedre oversikt og det vil bli lettere å få plassert stentgraftet riktig. 

Før du legger deg skal du dusje og vaske håret. Kvelden før inngrepet får du tilbud om sovemedisin.

Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller suge på pastiller). Du kan drikke klare væsker (vann og saft) frem til 2 timer før inngrepet. 

Like før inngrepet får du også avslappende medisin (premedikasjon) og portør kjører deg til operasjonsavdelingen i seng.

Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.

Under

Inngrepet varer 1 til 3 timer. Som regel gjennomføres inngrepet med lokal bedøvelse, men av og til i narkose.

Når man reparerer hovedpulsåren med stentgraft må man av og til sy bypass på de blodårene som avgår fra hovedpulsåren for å sikre blodtilførselen. Dette kan gjøres både på halsen eller i lysken.

Selve inngrepet gjøres ved hjelp av kateterteknikk og røntgengjennomstråling med kontrast. Inngrepet gjøres via en blodåre i den ene, men som oftest, begge lyskene. Vi gjør enten dette perkutant (kun stikk gjennom huden) eller med et snitt i lysken(e).

Stentgraftet er laget av polyester eller Gortex som er forsterket med en metallstent på innsiden. Stentgraftet er tredd inn i ett tynt rør (kateter) som føres via en mindre blodåre (som oftest lysken), opp gjennom hovedpulsåren og frem til utposningen ved hjelp av kontrast og røntgengjennomstråling. Når stentgraftet er på riktig sted utvides stentgraftet og det festes i åreveggen.


g_b1bfbcc3_36c1_44e2_83e9_2424c65c7381

Etter

Etter inngrepet våkner du på operasjonsstuen og kjøres til oppvåkningen. Her blir du overvåket og passet på av en intensivsykepleier. De fleste pasienter blir flyttet tilbake til sengeposten i løpet av ettermiddagen.

For at vi skal kunne gi medisiner og overvåke blant annet blodtrykk, hjerterytme, pust og væskebalanse er du tilkoblet en del utstyr og ledninger den første dagen. Det meste av dette utstyret fjernes neste morgen.

Kontroll og oppfølgning

Av og til gjør vi en CT-kontroll allerede dagen etter inngrepet. Vi er interessert i å se om stentgraftet ligger riktig plassert, og om det foreligger lekkasje. Vi bestemmer videre kontroll ut i fra dette. De fleste lekkasjer opphører av seg selv og skal bare kontrolleres. Noen lekkasjer krever ekstra røntgenprosedyrer og tidligere kontroll. Det mest vanlige er at vi gjør en ny CT-kontroll etter ett år.

Pasienter som er operert med stentgraft trenger oppfølgning i form av årlige kontroller med CT eller ultralyd i 10 år fremover. Dette er fordi stentgraftet kan bevege seg ut av posisjon, eller det kan oppstå lekkasjer.

Viktig informasjon om tiden etter inngrepet

Du har sengeleie til neste morgen. Da fjernes drenet og annet utstyr og du blir mobilisert opp i stol. De fleste er oppe og går i løpet av dagen.

De fleste opplever lite smerter, men lysken kan føles stram og øm. Du får smertestillende til faste tidspunkt og ved behov.

Det er normalt med litt høyere kroppstemperatur de første dagene etter inngrepet.

Du kan få et operasjonssår i den ene eller begge lyskene. Dette vil være ca. 10 cm og er sydd med sting som kan fjernes hos fastlegen etter 12- 14 dager. Det vanlige er at du bare får et lite hull i huden som lukker seg selv. 

Kantene og områdene rundt såret kan i begynnelsen være røde, hovne og klø en stund. Dette er tegn på at det gror. Skulle det begynne å sive væske fra såret etter du har kommet hjem bør du oppsøke fastlege. Dette kan være tegn på infeksjon. Infeksjon forebygges med antibiotika både under og i etterkant av inngrepet.

Når såret er tørt kan du dusje. Unngå såpe og la såret lufttørke eller klapp det forsiktig tørt med en ren håndduk. For å unngå infeksjon bør du vente med å dra i svømmehall og ta badstue de første 6 ukene etter inngrepet.

Etter operasjonen administrerer sykepleieren medisinene dine for deg. Det er ikke uvanlig at en blir satt på andre medisiner enn det man hadde før operasjonen, og enkelte medisiner du brukte før blir tatt bort eller endret. Før avreise til lokalsykehuset får du informasjon om hvilke medisiner du skal fortsette å bruke. Fastlegen din får også informasjon om dette.


Vær oppmerksom

  • Det kan oppstå infeksjon, for eksempel sårinfeksjon eller infeksjon i graftet. Dette blir forebygget med antibiotika under og etter inngrepet.
  • Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette får du blodfortynnende medisin under og etter inngrepet. Det er også viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
  • Etter at stentgraftet er satt på plass kan det i noen tilfeller oppstå en lekkasje (endolekkasje) rundt graftet og aortaveggen. Dette vil si at graftet ikke ligger helt inntil aorta og at blod strømmer på utsiden av graftet. Dette kan oppstå rett etter inngrepet eller i tiden etterpå, og er mer vanlig etter stentgraftoperasjon enn ved åpen operasjon. De fleste lekkasjene trenger ikke videre behandling, men må kontrolleres med jevnlige CT-kontroller. Hvis lekkasjen blir vurdert til å trenge videre behandling kan dette oftest gjøres i lokalbedøvelse. Noen lekkasjer går tilbake av seg selv.
  • Hvis stentgraftet legger seg feil kan organer som nyrer og lever i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter inngrepet.
  • Ved innsetting av stentgraftet kan det i sjeldne tilfeller oppstå rift eller blødning på hovedpulsåren. Du får mer informasjon om komplikasjonene av kirurgen før inngrepet.
  • Det er ikke uvanlig å kjenne nummenhet i beina de første dagene etter inngrepet. Hvis dette vedvarer eller oppstår etter at du har kommet hjem skal du kontakte lege.
  • Ved TEVAR (torakalt stentgraft): under inngrepet kan stentgraftet legge seg slik at det stenger av blodtilførselen til ryggmargen, og med dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer sjeldent og kan i noen tilfeller være forbigående. Du vil bli informert om hvor stor risikoen er i ditt tilfelle av kirurgen din.

Kontakt

Sykehuset i Hamar Kirurgisk poliklinikk, Hamar

Kontakt Kirurgisk poliklinikk, Hamar

Oppmøtested

Gå til sykehusets hovedinngang og henvend deg ved servicetorget når du kommer. Poliklinikken ligger i 2. etasje.

Sykehuset på Hamar sett ovenfra.

Sykehuset i Hamar

Skolegata 32

2318 Hamar

Finn frem

Transport

Helsebussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell. 

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag. 

Rutetider for Helsebussen Tynset - Elverum - Hamar (helsenorge.no)  
Rutetider for Helsebussen Lillehammer - Hamar - Oslo (helsenorge.no)​

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. 

Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider (entur.no)​

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag klokka 08.00-17.00 og lørdag klokka 08.00-15.00. Betaling skjer forskuddsvis med kredittkort eller mynt, eller i parkeringsselskapets app. Parkering koster 22 kroner per time / 88 kroner per døgn (med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
  • Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen handikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum. HC-plassene er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter, kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​ 

Har du vært til behandling, kan du søke om å få stønad til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise. 

På helsenorge.no kan du søke digitalt. Søknadsskjema på papir finner du enten på helsenorge.no eller hos din behandler.  

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.  

Mer informasjon om pasientreiser (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Hamar har eget apotek. 

Sykehusapoteket Hamar (sykehusapotekene.no)

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. 

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. I enkelte tilfeller er pasienten fritatt fra å betale egenandel for den polikliniske helsehjelpen.​ 

Les mer om egenandel og frikort

​​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Spør imidlertid alltid før du tar med blomster på en avdeling. 

Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. ​

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i sykehuset av hensyn til smittevern og allergi. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund, må du på forhånd ta kontakt med avdelingen.​​

Ser​v​​​​ering 

Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt. 

Mer om matservering og menyoversikt​ 

Kan​​ti​​ne 

Kantine ligger i underetasjen og er åpen for alle besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00. 

Mer om kantinetilbudet og åpningstider 

K​i​​osk 

Narv​​​esen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpning​stider 

  • Mandag til fredag: 07.00-19.00 
  • Lørdag og søndag: 10.00-18.00  

Åpningstidene kan avvike i forbindelse med helligdager.

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

​​​Flere av våre sykehus har egne pasientverter som bistår pasienter og pårørende som kommer til sykehuset. 

Mer informasjon om pasientverter​

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. 

For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​s​​​org 

En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​ 

Ritu​​​aler 

Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. 

Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Hjelp oss å hindre smitte. Som pasient eller besøkende på sykehuset må du følge gjeldende smittevernregler.

​Gjeldende smittevernregler

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ 

Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionom​​​en kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende​

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk. 

Les mer om rett til tolk

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "HSO Gjest".

Besøkstidene ved våre sykehus varierer noe. Merk at besøk må avtales på forhånd ved enkelte avdelinger.

Vis hensyn og vent med å komme på besøk hvis du selv er syk. Du bør ikke besøke pasienter dersom du har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm.

Informasjon om besøk og besøkstider​

​Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.