​Av Thea Andersson, praksiskonsulent 

Gynekologisk avdeling på Gjøvik har delt denne linken i håp om at det skal gi god oversikt over de siste endringene i livmorhalsprogrammet.​​

Primær HPV-test - nå også for kvinner under 34 år (kreftregisteret.no)​​

Vi minner om at fastlegene må skrive på røntgen rekvisisjonen at henvisningen gjelder «drop-in», slik at avdelingen slipper merarbeid med utsendelse av time.

I øyeblikket er det kun Elverum og Hamar som har mulighet for drop in fra kl. 09.00-18.00 i ukedagene.​
Det vil bli et felt der man kan huke av for «drop in» når dette blir et tilbud på alle radiologiske avdelinger i Sykehuset innlandet.​​

Karoline ​​​H. Walberg-Olstad, praksiskonsulent Hamar​​​

Av Benedicte Thorsen-Dahl, divisjonsdirektør psykisk helsevern og Kristine Gaarder, leder for praksiskonsulentene i Innlandet

En del pasienter som er under utredning eller oppfølging i psykisk helsevern for voksne (DPS) eller barn (BUP), har behov for å få tatt og tolket EKG i forbindelse med medisinering for sin psykiske sykdom. 

​​Lege/behandler i spesialisthelsetjenesten skal selv sørge for at EKG blir tatt etter lokal prosedyre. Dersom det kommer forespørsler om taking av EKG hos fastlege for behandling med medisiner i spesialisttjenesten, kan disse avvises (man kan f.eks sende en dialogmelding tilbake). Dersom ikke behandler i spesialisthelsetjenesten vil forholde seg til avslaget, skal det sendes avviksmelding.​

Det anbefales at alle norske kvinner i alderen 50–69 år bør gjennomgå 2-plans mammografi av hvert bryst hvert 2. år. Dette bør skje i regi av Mammografiprogrammet. Det er per i dag ingen offentlig anbefaling om mammografiscreening utenfor denne aldersgruppen.

Det anbefales årlig mammografi i 10 år både etter brystbevarende kirurgi (BCT) og etter mastectomi (ablatio).

For pasienter som 10 år etter brystkreftoperasjon ikke har nådd screeningalder, er det aktuelt å fortsette med årlig mammografi frem til de kan inngå i Mammografiprogrammet.

Ved mistanke om arvelig økt risiko for brystkreft, skal kvinnen henvises genetisk utredning før eventuelle tiltak i form av radiologiske kontroller blir satt i verk. Dette er viktig både for å sikre seg at det virkelig foreligger en økt risiko, og for at kvinnen får en korrekt oppfølging avhengig av risikonivå. Disse skal altså utredes via seksjonen for arvelig kreft først som bestemmer hvilket kontroll-opplegg som anbefales.

Pasienter med symptomer (kul i bryst, blodig sekresjon mm) skal selvfølgelig henvises til mammografi på BDS uansett om man er i screening-alder eller er mellom kontrollene.

Ytterligere informasjon finner man i Nasjonale retningslinjer for brystkreft (www.nbcg.no​)​

Av Solveig Meyer Mikalsen, avdelingsoverlege medisinsk biokjemi

TRAS måles i serum, og gir et mål på antistoffer mot TSH-reseptoren i skjoldbruskkjertelen, og brukes bl.a. for diff.diagnostikk av Graves sykdom. 

Diagnostisk cut-off for Graves sykdom er 3,10 IU/L . Som alltid er det viktig å sammenholde resultatene med klinikk.

TRAS analyseres ved Hormonlaboratoriet (Aker sykehus), cut-off 1,8 IU/L. Etter ønske fra rekvirent kan det i enkelttilfeller sendes duplikat av prøve til Hormonlaboratoriet for TRAS-analyse (ta kontakt med laboratoriet i Sykehuset Innlandet). Man må da være klar over at våre metoder ikke er direkte sammenlignbare, men brukes i diagnostikk av de samme tilstander.

Som mange av dere husker mistet vi analysen da vi for et par år siden kjøpte Abbott-instrumenter i SI, prøver har lenge blitt sendt til OUS. Nå har vi endelig egen analyse, men obs ny cut-off. Tallsvar gis også ut under cut-off.​​

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft består av 3 samhandlingspunkter. Samhandlingspunkt 1 er en behovskartlegging i pakkeforløpet og skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingspunkt 2 og samhandlingspunkt 3 skal gjennomføres i kommunehelsetjenesten.

Torsdag 1. september startet Stråleenheten ved Gjøvik utprøving av sykepleierdrevet poliklinikk knyttet til behovskartlegging pakkeforløp hjem for pasienter med kreft​. Diagnosegruppen som er inkludert i utprøvingen er pasienter med prostatakreft. 2 sykepleiere fra onkologisk avdeling deler på å drifte poliklinikken.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal ha fokus på behov som går ut over den medisinske diagnosen og behandlingen. Kunnskap og erfaringer tilsier at behov dukker opp hos pasienten og deres pårørende i løpet av behandlingsperioden eller etter endt behandling.

Kartleggingsverktøyet Behovskartlegging pakkeforløp hjem benyttes. Dokumentasjon i sykehuset skal skje via EDI – dokumentet «Pakkeforløp for pasienter med kreft – Behovskartlegging». Her fylles aktuell informasjon inn og sendes til orientering hos fastlegene og som oppdrag (så fremt pasienten har samtykket til videre oppfølging) til tjenestekontor i kommunen for videre oppfølging.

Implementering av pakkeforløpet hjem for pasienter med kreft skal gjennomføres innen utgangen av 2023. Pakkeforløpet omfatter alle nye kreftdiagnoser, metastaser og tilbakefall. Implementeringen koordineres av stabsområde Helse.​​

Av Trine Finnes, seksjonsoverlege Medisinsk avdeling Hamar

Det sendes mange signaler i media om hvem som kan ha nytte av kontinuerlig blodsukkermåling (CGM). Dessverre er mye av det som skrives irrelevant. Mange med DM2 trenger knapt å måle blodsukker i hverdagen, og en CGM vil da medføre unødvendig belastning for pasienten. 

Vi har i SI vurdert at personer med type 2 diabetes på multiinjeksjonsregime med tendens til hypoglykemi som har visse tilleggsutfordringer kan ha nytte av CGM. For eksempel har vi lagt inn varighet av diabetes som et kriterium. Ved kort varighet av DM2 har man godt bevarte motreguleringsmekanismer, og det er ikke fare for alvorlig føling. Svingninger i blodsukker kan som regel håndteres med justering av mat og medisiner uten at man må vite hva blodsukkeret er til enhver tid. Personer som er velregulerte på ikke-insulin-behandling trenger aldri CGM. De dårlig regulerte kan ha nytte av to ukers utlån for å kartlegge hvor man skal gjøre endringer, forutsatt at de er interessert å gjøre endringer. Kriteriene vi bruker for langtidsbruk internt i SI er som følger: 

Hos pasienter med T2D som er interesserte og forventes å bruke utstyret, kan man vurdere CGM (FreeStyle Libre2) når følgende kriterier er oppfylt:

• Hypoglykemier (disse må være verifiserte)
• Multi-injeksjonsregime
• Sykdomsvarighet >10 år
• Insulinbruk >5 år
• Kompliserende sykdom (listen er ikke uttømmende): nyresvikt, pankreas-sykdom, anfallslidelse som forverres av hypoglykemi, alvorlig funksjonshemning hvor enklere blodsukkermåling kan bidra til større grad av selvstendighet
• Har hatt CGM til utlån 2 uker

Alle punktene over må være oppfylte og pasienten må være motivert for å bruke utstyret.

Personer som trenger hjelp til å kartlegge døgnkurven sin ved høy HbA1c kan ha CGM til utlån fra poliklinikken i 2 uker ved behov. 

Sykehjemmene kan selv kjøpe utstyr. Pasienter på korttidsopphold vurderes på lik linje med andre polikliniske pasienter.​​

Norge ligger bak sine egne mål om hepatitt C eradikasjon. Dette handler mest om å finne de som har hepatitt C. Infeksjonsmedisinerne ønsker å minne oss på å ta prøver på alle vi er i minste tvil om. Ved påvist hepatitt C skal alle henvises sykehuset.

Infeksjonsmedisinerne har ofte gjennomført aktuell behandling i samarbeid med rus, psykiatri, hjemmetjeneste og sykehjem. På denne måten har de behandlet mange siste to år uten at de trenger time på sykehuset.

Infeksjonsmedisin Gjøvik ​​​​

Av Lena Ovli. avdelingssjef ØNH/Øye​​​

​

Av Kristine Gaarder, praksiskonsulent/samhandlingslege Elverum

Fastleger kan sende henvisning til klinisk ernæringfysiolog (kef) ved Sykehuset Innlandet. Ved de respektive sykehusene kan voksne pasienter henvises til medisinsk avdeling og barn til barneavdeling. Henvisningen vurderes av overlege ved den aktuelle avdelingen, som kan videresende henvisningen til kef dersom det vurderes at pasienten har rett til behandling iht. prioriteringsveilederen for klinisk ernæringsfysiologi. Dette skrivet er en sammenfatning av prioriteringsveilederen med hvilke pasienter som er aktuelle å henvise til kef fra primærhelsetjenesten. 

Henvisningen skal inneholde:​

• Årsak til henvisning – ernæringsproblematikk, hva det ønskes hjelp til
• Kort beskrivelse av aktuelt sykdomsbilde og sykdomshistorikk
• Ernæringsstatus: ernæringsscreening, vekt, høyde, BMI og ev. vekthistorikk
• Ernæringsmessige utfordringer: kvalme, oppkast, dysfagi eller liknende
• Ev. allerede igangsatte tiltak

Pasienter som kan henvises poliklinisk til kef

Pasienter (voksne og barn) i somatikken med dokumentert sykdomsrelatert underernæring iht. til gjeldende diagnostiske kriterier for risiko for underernæring, eller moderat eller alvorlig underernæring, eller pasienter med alvorlige underernæringsutfordringer eller forventet alvorlige ernæringsutfordringer kan henvises poliklinisk til kef. Sistnevnte omfatter bl.a. følgende pasienter:

• Kreft
• Lungesykdommer
• Kronisk nyresvikt
• Mage- og tarmsykdommer
• Pankreassykdom
• Leversykdom
• Nevrologiske lidelser
• Dokumentert allergi
• Overvekt/fedme hos barn definert som iso-KMI ≥ 35 eller iso-KMI ≥ 25 samt komplikasjoner og/eller komplikasjoner hvor pasienten også følges av barneavdelingen
• Pasienter med nyresvikt som er i dialyse, der vektnedgang er nødvendig for å møte transplantasjonskriteriene
• Diabetes type 1
• Revmatologiske sykdommer

Pasienter som ikke tilbys ernæringsbehandling hos kef

• Pasienter som ikke er vurdert av lege eller som ikke er ferdig utredet
• Pasienter uten medisinsk diagnose
• Voksne med overvekt/fedme – Overvekt og fedme skal iht. Nasjonale retningslinjer behandles i primærhelsetjenesten. Pasienter med KMI ≥ 40, eller KMI ≥ 35 samt vektrelaterte følgesykdommer kan henvises til spesialisthelsetjenesten for behandling via de lokale og/eller regionale overvektspoliklinikker
• Barn med overvekt/fedme – Overvekt og fedme skal iht. Nasjonale retningslinjer behandles i primærhelsetjenesten. Pasienter med alvorlig fedme (KMI ≥ isoKMI 35) kan henvises dersom pasienten følges av spesialisthelsetjenesten
• Pasienter med ukomplisert allergi hvor utelukkelse ikke medfører ernæringsmessig risiko
• Pasienter som går på diett uten en medisinsk diagnose som tilsier et restriktivt kosthold (for eksempel vegetarianere, veganere, ketolysediett/lavkarbodiett, 5-2 dietten og andre trend-dietter)
• Pasienter henvist for oppfølging av ernæringsutfordringer som følge av psykisk sykdom, som for eksempel anoreksia nervosa eller bulimia nervosa. Ved alvorlig psykisk sykdom bør pasienten være tilstrekkelig fulgt opp innen psykiatrien. Kef er ikke en integrert del av samarbeid i psykiatrien og har ikke tilgang på pasientens journal fra psykiatrien, hvilket kreves for å kunne gi pasientene god og kvalitetssikret ernæringsbehandling.​
  

Thea Andersson Haug startet 1.april som praksiskonsulent ved SI Gjøvik . Hun overtar for Karin Frydenberg som slutter 1.mai. Thea vil også være praksiskonsulent ved DPS Gjøvik. Der overtar hun for Dag Lunder som allerede har sluttet.

Thea er 43 år og kommer fra Kapp, "perlen ved Mjøsa". Hun er fastlege/spesialist i allmennmedisin og er daglig leder ved Skreia Legesenter, Østre Toten kommune. Hun har også tidligere jobbet på ØNH og kirurgisk avdeling ved SI Gjøvik.

Epost: tandersson231@gmail.com​​

Ved forsendelse av elektroniske henvisninger, er det viktig at de pasientene som sendes samme dag/som øyeblikkelig hjelp markeres som dette. Ellers havner de i arbeidsflyt for elektive henvisninger, og det brukes mye ressurser på senere å "fjerne" disse fra systemet. 

En annen utfordring er diagnoser som ikke er knyttet opp mot henvisningen. I fastlegens EPJ vil som regel alle dagens diagnoser automatisk hentes over i henvisningen. Diagnoser som ikke er relevante for problemstillingen som henvisningen gjelder, må da fjernes. Om vi ikke gjør det selv, må noen på sykehuset gjøre jobben for oss...

Kristine Gaarder, praksiskonsulent SI Elverum​

Det er flere tilfeller hvor pasienter som ikke møter at pårørende ikke har vært informert.

Vi ber om at fastlegene gir tydelig beskjed om pårørende kan kontaktes og om de bør kontaktes, for timeavtale for pasienter med kognitive problemer. Det må stå kontaktinfo til pårørende i henvisningen.

Thea Anderson, praksiskonsulent Gjøvik​​​

Dersom pasienter har behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, bør man primært benytte seg av tilbud som Sykehuset Innlandet har. Les mer om dette her: 

Rehabiliteringstilbud (PDF)

Oppgavedeling innen rehabilitering (PDF)​

​Til fastleger og andre henvisere i opptaksområdet til DPS Gjøvik, DPS Kongsvinger og DPS Østre Agder. 

Av praksiskonsulent Kristine Gaarder 

Henvisninger til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten sendes i dag til avtalespesialist eller distriktpsykiatriske sentre (DPS). Pasienter som henvises til avtalespesialist får i dag ikke vurdert sine rettigheter i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2, jf. § 2-1 b annet ledd. Dette innebærer at pasienten ved henvising til avtalespesialist ikke gis rett til å få vurdert sin helsetilstand innen 10 virkedager. Pasienten får heller ikke tildelt en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte, og kan dermed ikke fremme krav overfor HELFO dersom fristen ikke innfris. 

Det har over tid vært jobbet med at avtalespesialister skal kunne rettighetsvurdere henvisninger. Høsten 2020 ble det fremforhandlet et nytt punkt i rammeavtalene mellom de regionale helseforetakene og Den norske legeforening og Norsk psykologforening. Det nye punktet i rammeavtalene (§13) innebærer at det skal etableres felles henvisningsmottak for henvisninger fra førstelinjen til avtalespesialister og distriktspsykiatriske sentre (DPS) innen psykisk helsevern. ​ 

Alle henvisninger i psykisk helsevern skal sendes til et felles henvisningsmottak ("en-vei-inn"). Der vil henvisningen bli vurdert, og de som har rett til helsehjelp vil få dette hos en avtalespesialist eller ved DPS.​ 

Etablering av felles henvisningsmottak gjelder kun for henvisninger til psykisk helsevern for voksne. 

Målet med å etablere felles henvisningsmottak er å sikre pasientene like rettigheter – enten de blir henvist til en avtalespesialist eller et DPS. Etablering av felles henvisningsmottak skal sikre en likere og mer hensiktsmessig prioritering av henvisninger til psykisk helsevern og samtidig gi en bedre oversikt og utnyttelse av samlet kapasitet. Ved å etablere en-vei-inn for henvisninger vil pasientrettighetene ivaretas, samtidig som det blir enklere for fastleger og andre henvisere å henvise pasienten til psykisk helsevern. 

Gjennomføring 

Det er etablert et regionalt prosjekt for å koordinere arbeidet i Helse Sør-Øst. I første omgang skal det etableres felles henvisningsmottak ved DPS Gjøvik, DPS Østre Agder og DPS Kongsvinger. Dette er bakgrunnen for at dette brevet sendes ut til fastleger og andre henvisere i disse opptaksområdene. 

Helse Sør-Øst RHF skal høsten 2022 levere en rapport som oppsummerer erfaringer med de første felles henvisningsmottakene og anbefalinger for videre utbredelse av felles henvisningsmottak i resten av regionen. Det er en målsetting å etablere felles henvisningsmottak ved alle helseforetakene i regionen i løpet av 2023. 

Helse Sør-Øst RHF samarbeider tett med psykologforeningen, legeforeningen, helseforetakene, Praksiskonsulentordningen, brukerne og de andre helseregionene som har tilsvarende oppdrag. Det planlegges at de første felles henvisningsmottakene i Helse Sør-Øst skal være i drift fra 1. september 2022. 

Hva betyr dette for deg som fastlege/henviser? 

Fra 1. september 2022 vil avtalespesialister som hører til opptaksområdet til DPS Gjøvik, DPS Østre Agder og DPS Kongsvinger få henvisninger fra henvisningsmottaket. For avtalespesialistene vil det da ikke lenger være anledning til å motta henvisninger fra førstelinjen. Frem til 1. september skal henvisninger håndteres slik det gjøres i dag hos avtalespesialister og DPS. Det vil si at fastleger og andre henvisere inntil 1. september sender henvisninger til avtalespesialist eller til DPS, slik det gjøres i dag. 

Videre planer 

Helse Sør-Øst RHF vil invitere til et møte i april med avtalespesialister og DPS om arbeidet med etablering av felles henvisningsmottak. Vi vil etter hvert også komme tilbake med nærmere informasjon til fastleger og andre henvisere om nye henvisningsrutiner fra 1. september 2022. 

Det er etablert en informasjonsside om arbeidet, her legges det ut løpende informasjon Felles henvisningsmottak - Helse Sør-Øst RHF​ (www.helse-sorost.no)​ ​​​​ ​

Av praksiskonsulent Kristine Gaarder 

Vi minner om Fagkontaktlisten og bruk av denne for å konferere med relevant spesialist ved medisinskfagelige spørsmål. Ring heller til spesialist/overlege enn til vakthavende lege. Da får dere svar ut fra høyere kompetanse. Vakttelefoner skal brukes for å diskutere pasienter som er aktuelle for innleggelse/øyeblikkelig hjelp-vurderinger. Om det gjelder pasienter som allerede er henvist eller følges på sykehuset, oppfordrer vi til bruk av dialogmeldinger når svaret kan vente noen få dager.

Fagkontaktlisten er under revdering og vil bli sendt fastlegekontorene så snart de er oppdatert.​​​​ ​

Av praksiskonsulent Kristine Gaarder 

Det er store fordeler for pasientene om flest mulig av fastlegene bruker Sykehuset Innlandet sitt laboratorium for analysering av prøver. Da vil prøvehistorikk foreligge lett tilgjengelig for sykehusespesialister ved eventuelle innleggelser eller polikliniske timer. 

Alle prøver til Medisinsk biokjemi fra primærhelsetjenesten analyseres nå på Elverum. Dersom man ønsker å få analysert prøver som øyeblikkelig hjelp lokalt, må man selv organisere frakt av prøven inn til nærmeste sykehus. 

Laboratoriet ringer som tidligere til allmennlegene ved helt spesielle og uttalte avvik hvor det kan haste å få tak i en lege. Ellers går alle prøvesvar over elektronisk raskere enn man rekker å ringe ut noe svar. 

Ved rekvirering av elektroniske prøver, er det ikke nødvendig å skrive kliniske opplysninger dersom det ikke er påkrevd for å få rekvirert prøven (dette er tilfellet ved noen spesialanalyser og sendeprøver). De kliniske opplysningene som blir skrevet inn der hvor det ikke etterspørres, blir ikke lest rutinemessig, da prøvene analyseres helautomatisk på et automasjonsbånd. Det går derfor heller ikke an å skrive beskjeder til laboratoriet i dette feltet. 

Alle prøver for cervixcytologi sendes nå til Ahus for vurdering. Prøven rekvireres som tidligere elektronisk gjennom DIPS interactor. 

Vær oppmerksom på hva slags svaroppsett du har. Har du ett oppsett hvor du ikke mottar svar i EPJ før alle analyser er ferdige, vil det ikke være lønnsomt å bestille analyser som har lang svartid sammen med «vanlige» blodprøver.​​ ​​​​ ​ ​

Kardiologene får ofte henvendelser fra fastleger med forandringer/tolkninger av EKG. Siden EKG ikke kan sendes elektronisk blir det opplyst at det ettersendes i papirform. De minner om at vi husker å ettersende EKG.

Skriv tydelig at adressat er kardiolog/indremedisin og aktuelt sykehus.​