Illustrasjonsbilde til sak om fremtidig sykehusstruktur.

Framtidig sykehusstruktur


Sykehuset Innlandet vil skape et best mulig tilbud til framtidens pasienter.

Medisinsk utvikling åpner store muligheter. Med økt kunnskap og stadig mer avansert utstyr kan flere mennesker behandles for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Noen tjenester kan bli mer spesialiserte i større fagmiljø, mens andre tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.


Innstilling

Innstillingen til en framtidig sykehusstruktur i Innlandet ble behandlet i styret i Sykehuset Innlandet 20. oktober 2017. Der ga styret sin tilslutning til et framtidig målbilde med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i en modell med ett stort akuttsykehus, kalt Mjøssykehuset.

Les nyhetssak

Les styresak


Sentrale dokumenter

Idéfaserapport og høring

For å vurdere hvordan sykehuset skal møte framtidens pasienter, er det utredet en rekke modeller for en framtidig sykehusstruktur. I løpet av våren 2017 ga 107 høringsinstanser sine innspill.

Les hele idéfaserapporten herOversikt over høringsdokumenter og høringsuttalelser


Øvrige sentrale dokumenter

Utviklingsarbeidet har foregått over mange år. Her finner du en samlet oversikt over sentrale dokumenter og ulike milepæler i arbeidet.

Oversikt over aktuelle styresaker i utviklingsprosessen Oversikt over rapporter, analyser og andre sentrale dokumenter



Idéfaserapport i korte trekk

Om idéfaserapporten

Idéfaserapporten danner grunnlaget for beslutning om framtidig sykehusstruktur og har tre hoveddeler.

Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en framtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre.

Punktene under gir en kort oppsummering av noen av rapportens temaer.

Behov for endring

Dagens sykehusstruktur i Innlandet ble etablert i en tid hvor sykehus hadde generell kompetanse og behandlet pasienten med de metodene som var tilgjengelig lokalt. Somatiske sykehus i de største byene betjente befolkningen i områdene rundt, mens psykiske tilstander ble behandlet utenfor byene. I takt med den medisinske og teknologiske utviklingen har sykehusenes innhold vært i stadig endring.

Medisinsk og teknologisk utvikling skaper nye behandlingstilbud som krever nye arbeidsformer. Flere fagmiljøer er avhengige av hverandre og flere tjenester må derfor samles. Utviklingen åpner også muligheter for en høyere ambisjon om desentralisering. Nye teknologiske løsninger, nye samhandlingsmuligheter og avanserte ambulansetjenester åpner sykehuset mot pasientens hjem.

Utvikling mot 2040

Idéfaserapporten beskriver flere endringsdrivere: Befolkningsutvikling, medisinsk utvikling og teknologisk utvikling. Samtidig er pasientrollen og helsevesenet i endring.

Befolkningsutvikling i Innlandet

  • Relativt liten befolkningsvekst (14 prosent flere innbyggere)
  • Sterk økning i antall eldre (73 prosent flere over 70 år)
  • Befolkningen konsentreres (vekst i byene og befolkningsnedgang i 16 av 48 kommuner)

Medisinsk utvikling

  • Flere tjenester kan tilbys nærmere pasienten
  • Flere tilstander krever spesialisert behandling
  • Økt behov for samhandling mellom
    – Somatikk og psykiatri
    – Ulike spesialiserte fagmiljøer
    – Offentlige og private aktører
    – Primær- og spesialisthelsetjenesten
  • Flere kan behandles mer effektivt 

Teknologisk utvikling

  • Mye utstyr blir lettere, billigere og mer tilgjengelig. Det åpner for flere desentraliserte tjenester, avansert prehospital behandling, effektiv kommunikasjon og oppfølging, samt mer samhandling.
  • Annet utstyr blir større, dyrere og mer avansert. Det krever spesialiserte fagmiljø, større pasientvolum, høy utnyttelse og fleksible bygg.

Pasientrollen utvikles

  • Fritt sykehus- og behandlingsvalg
  • God tilgang til informasjon
  • Økte forventninger

Helsevesenet utvikles

  • Økte kvalitetskrav
  • Sykehusene får spissere oppgaver
  • Primærhelsetjenesten får større ansvar
  • Flere private aktører

Utfordringer og behov

Noen av utfordringene i dagens sykehusstruktur

  • Flere fagmiljøer er små og sårbare
  • Ulik kompetanse til stede ved ulike tider på døgnet
  • Somatikk og psykisk helsevern og rus behandles på ulike steder
  • Fagmiljøer som er avhengige av hverandre holder til på ulike steder
  • Flere sykehus trenger det samme utstyret
  • Vaktberedskap flere steder gir mindre ressurser til pasientbehandling
  • Sykehusene er ikke bygget for dagens arbeids- og pasientflyt
  • Pasienter må fraktes mellom sykehus
  • Ingen av sykehusene kan behandle hele pasienten

Hva trengs?

  • Høy kompetanse til stede hele døgnet hele året
  • Tverrfaglige team rundt pasienter med uavklarte/komplekse tilstander
  • Samlokalisering av nødvendige tilbud innen psykiatri/rus og somatikk
  • Nye og mer spesialiserte pasienttilbud
  • Solide fagmiljø som rekrutterer godt
  • Utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling
  • Moderne teknologi for pasienter, pårørende og ansatte
  • Forutsigbare sammenhengende behandlingsforløp
  • Flere tjenester nærmere der pasienten bor
  • Effektive ambulansetjenester
  • Sykehus som kan behandle hele pasienten

Vurderingskriterier

Alle modellene for en framtidig sykehusstruktur er utredet i forhold til en rekke vurderingskriterier. Kriteriene er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra den nasjonale kvalitetsstrategien.

1. Trygge og gode tilbud (er sikre og virkningsfulle)

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring
  • Tilgang på relevant og riktig kompetanse på det stedet pasienten tas imot
  • At den akutte pasient møtes av personale med kompetanse på høyeste kompetansenivå hele døgnet
  • Områdefunksjoner av høy kvalitet og et pasientvolum som sikrer god kvalitet i behandlingen
  • At ressurser frigjøres til moderne pasientbehandling i tråd med medisinsk- og teknologisk utvikling
  • Sykehustilbud for 80-90 % av befolkningen innenfor eget opptaksområde
  • God rekrutteringsevne
  • Robuste fagmiljø, herunder fagmiljø og vaktordninger som ikke er avhengige av kontinuerlig innleie
  • Mulighet til å ivareta lovpålagte oppgaver innen utdanning og forskning, inkludert samarbeid med universitet og høgskoler
  • At Sykehuset Innlandet i størst mulig grad kan tilby utdannelsesløpene i egen regi
  • At forskning og utdanning blir en del av den kliniske hverdag

2. God tilgjengelighet og samhandling

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling
  • Forsvarlig reiseavstand ved akutt sykdom, definert etter medisinske kriterier
  • Prehospitale tjenester av høy faglig kvalitet og med riktig tilgjengelighet
  • God tilgjengelighet for alle brukergrupper
  • God logistikk internt i bygningsmassen
  • En ytre logistikk tilrettelagt for alle transportbehov, inkludert kollektivtransport
  • Oppdaterte digitale løsninger, herunder pasientnær mobil teknologi for å sikre fleksibilitet og hurtig utredning
  • Tilgang til moderne og framtidsrettet medisinskteknisk og annet teknisk utstyr
  • Moderne og hensiktsmessige behandlingsfasiliteter (bygg) og en tilstrekkelig fleksibel bygningsmasse, herunder enerom for pasientene
  • Hensiktsmessig beliggenhet, egenskaper og utvidelsesmuligheter ved eksisterende og eventuelle nye tomter
  • Tilpasningsdyktig bygningsmasse ved katastrofesituasjoner
  • Mulighet for sykehusdrift i en byggeperiode

3. Organisering som underbygger gode pasientforløp

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • En sterk vektlegging av desentraliserte tjenester nær der pasienten bor, og gi muligheter for å videreutvikle denne i tråd med faglig og teknologisk utvikling
  • At pasienten kan ferdigbehandles på det stedet han/hun tas imot og at flytting av pasienter mellom enheter unngås
  • Nødvendig samhandling mellom fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), habilitering, rehabilitering og somatikk
  • Godt samarbeid med primær-/ kommunehelsetjenesten
  • Tydelig organisering for henviser og pasient

4. God ressursutnyttelse

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Optimal bruk av ressurser ved at personell kan brukes til aktiv pasientbehandling fremfor passiv vaktberedskap
  • Tilgjengelige personellressurser for desentraliserte tjenester
  • Mulighet for kostnadseffektiv organisering og rasjonell bruk av bygg, driftsmidler og lønnsmidler
  • Mulighet for høy utnyttelsesgrad av medisinsk-teknisk utstyr
  • Mulighet for anskaffelse av oppdatert medisinsk-teknisk utstyr og annen aktuell teknologi
  • Mulighet til å utnytte potensialet i framtidige digitale løsninger, deriblant telemedisin
  • Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak
  • Ressurser til nødvendige investeringer, bygningsmessig utvikling og vedlikehold

Mål og vurderingskriterier er utarbeidet med innspill fra fagråd, brukerutvalg, avdelingssjefer og tillitsvalgte, og er vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet.

Spørsmål og svar

Hva er en idéfaserapport?

Idéfaserapporten er et dokument som sammenfatter utredningene som er gjennomført i planleggingen av en framtidig sykehusstruktur i Innlandet.

Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en framtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre.

Hvilke modeller er utredet?

Det er utredet modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering.

Hvordan er modellene utredet?

Alle modeller er vurdert i forhold til et sett med kriterier. Vurderingskriteriene (se lengre ned på siden) er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra Helsedirektoratets kvalitetsstrategi:

  • Trygge og gode tilbud
  • God tilgjengelighet og samhandling
  • Organisering som underbygger gode pasientforløp
  • God ressursutnyttelse

Hvem har laget idéfaserapporten?

Idéfaserapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet med innspill fra fagmiljøer, ledere og tillitsvalgte. Som underlag for idéfaserapporten, er det gjort flere analyser og delutredninger i samarbeid med ulike rådgivningsmiljøer. Idéfasen bygger også på eksterne analyser, levert av Sykehusbygg HF, Norconsult og Asplan Viak.

Hva handlet høringsprosessen om?

Hovedformålet med høringsprosessen våren 2017 var å få fram synspunkter på utformingen av Sykehuset Innlandets framtidige faglige tilbud. Høringsspørsmålene var knyttet til flere av utredningens hovedtema:

  • Mulighetene til å desentralisere flere tjenester
  • Samlokalisering av somatikk, sykehuspsykiatri og rus
  • Valg av modell for en framtidig sykehusstruktur
  • Framtidig bruk av dagens bygg
  • Samfunnsmessige konsekvenser

Hvem deltok i høringsprosessen?

Høringen var åpen for eksterne høringsinstanser. 107 høringsinstanser deltok, inkludert pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner, regionråd, fylkeskommuner, statlige myndigheter, politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og andre.

Parallelt med høringsprosessen ble det avholdt en intern innspillsrunde for divisjoner, fagråd og tillitsvalgte i Sykehuset Innlandet.

Hva skal bestemmes?

I idéfasen vurderes ulike hovedmodeller for en framtidig sykehusstruktur i Innlandet. I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter.

Hvem bestemmer?

Idéfaserapporten behandles i styret i Sykehuset Innlandet. Deretter sendes saken til Helse Sør-Øst for videre behandling.

Når blir framtidig sykehusstruktur avklart?

Etter at saken er behandlet i styret i Sykehuset Innlandet sendes den Helse Sør-Øst for videre behandling. Det ventes at Helse Sør-Øst vil behandle saken 1. halvår 2018. Aktuelle alternativer skal deretter utredes i en konseptfase.

Hvor er det aktuelt å bygge nytt sykehus?

I idéfasen er det lagt til grunn en generell områdebeskrivelse for en lokalisering ved Mjøsbrua. Etter idéfasen skal det gjøres en nærmere lokaliseringsanalyse. Kriterier for tomtevalg er beskrevet i idéfaserapportens kapittel 14.

Hvilke tjenester kan desentraliseres?

For Sykehuset Innlandet er det et viktig prinsipp å desentralisere det som kan desentraliseres. Det betyr at flere pasienter som skal til en enklere undersøkelse, behandling eller oppfølging bør få dette tilbudet lokalt.

Hvilke tjenester som kan desentraliseres vil avhenge av hvilken modell som velges for en framtidig sykehusstruktur. Generelt gjelder at jo flere tjenester som samles i Mjøsregionen, jo mer kapasitet vil bli frigitt til desentraliserte tjenester.

I tillegg til organisatoriske og strukturelle endringer bidrar den teknologiske utviklingen til at flere tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.

Hvorfor bør somatikk, psykiatri og rus samlokaliseres?

Det skyldes blant annet at flere pasientgrupper har behov for en tverrfaglig vurdering og behandling. Svært mange psykiske lidelser har en nær sammenheng med biologiske forandringer i hjerne og kropp og fordrer tverrfaglig spesialisert kompetanse.

Nasjonal helse- og sykehusplan, Meld. St. 11 (2015-2016), sier at psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk må integreres bedre og at brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tjeneste på tvers av fagområdene:

«Regjeringen legger derfor til grunn at framtidens sykehus i størst mulig grad bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted.» (Utdrag fra Nasjonal helse- og sykehusplan)

For Sykehuset Innlandet er det også viktig å desentralisere flere tjenester til distriktspsykiatriske sentre, som skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet.

Er turister inkludert i beregningsgrunnlaget?

Innlandet har deler av året et stort innslag av turister, både på gjennomfart og ved fritidseiendommer. Dette er tatt med i beregningene i idéfaseutredningen, der det fremskrevne pasientgrunnlaget inkluderer både hotellgjester og de som har hytter i Innlandet. Dette er lagt til grunn i delrapporten Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot 2040, som er utarbeidet av Sykehusbygg HF. Beregningene vil bli oppdatert i konseptfasen.

Arrangementer

  • 20.1 lørdag
    Perspektivkonferansen

    Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse arrangeres på Honne hotell og konferansesenter. Blant de inviterte er stortingsrepresentanter, fylkesstyrer, fylkesråd, fylkesutvalg, fylkestingenes gruppeledere og ordførere i Hedmark og Oppland.

Medvirkning

Intern medvirkning

Idéfaserapporten er utarbeidet med innspill fra Brukerutvalget, tillitsvalgte, fagmiljøer, ledere og ansatte i Sykehuset Innlandet. Parallelt med høringsperioden våren 2017 ble det avholdt en intern innspillsrunde blant divisjoner, fagråd og tillitsvalgte.

Referansegruppe

Representanter fra fylkesting, regionråd, KS, Brukerutvalget og Pasient- og brukerombudet gir innspill til utviklingsprosessen.

Referansegruppen er en arena for dialog mellom helseforetaket, folkevalgte og pasient-/brukerrepresentanter. Gruppen har en proaktiv rolle og gir råd, synspunkter og innspill til Sykehuset Innlandets arbeid med å utvikle framtidens spesialisthelsetjeneste.


Referansegruppens sammensetning:

  • Én representant fra hver av de ti regionene i Hedmark og Oppland, utpekt av respektive regionråd
  • To representanter fra Oppland fylkeskommune
  • To representanter fra Hedmark fylkeskommune
  • To representanter fra KS Hedmark og Oppland
  • Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland
  • Én representant fra Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet
  • Observatører fra styret i Sykehuset Innlandet


Referansegruppens medlemmer:

Even Aleksander Hagen (leder)
Fylkesordfører i Oppland

Svein Borkhus (nestleder)
Hedmark fylkesting

Iselin Jonassen
Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal

Willy Westhagen
Regionrådet for Hadeland

Toril Grønbrekk
Regionrådet for Valdres

Ole Tvete Muriteigen
Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal

Espen Granberg Johnsen
Regionrådet for Lillehammerregionen

Leif Waarum
Regionrådet for Gjøvikregionen

Merete Myhre Moen
Regionrådet for Fjellregionen

Sjur Arnfinn Strand
Regionrådet for Glåmdalsregionen

Erik Hanstad
regionrådet for Sør-Østerdal

Nils Røhne
Regionrådet for Hamarregionen

Erik Ringnes
Hedmark fylkesting

Kari-Anne Jønnes
Oppland fylkesting

Inger Torun Klosbøle
KS Hedmark og Oppland

Dag Rønning
KS Hedmark og Oppland

Tom Østhagen
Pasient- og brukerombud Hedmark og Oppland

Per Rasmussen
Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet

Tor E. Berge (observatør)
Styret i Sykehuset Innlandet

Jørgen Hurum (observatør)
Styret i Sykehuset Innlandet

Perspektivkonferanse

Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse er en møteplass mellom faglige og politiske perspektiver.

Perspektivkonferansen er en årlig samling for stortingsrepresentanter, fylkesstyrer, fylkesråd, fylkesutvalg og ordførere i Hedmark og Oppland. Konferansen gir innblikk i fremtidens pasientbehandling gjennom presentasjoner og demonstrasjoner ved fagfolk i og utenfor Sykehuset Innlandet. Samlingen arrangeres i samarbeid med Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe.


Perspektivkonferansen 2018

Se program for Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2018


Perspektivkonferansen 2017

Se stream fra Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2017


Perspektivkonferansen 2016
Se stream fra Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2016


Nyheter

  • 20.10.2017
    Styret vil ha Mjøssykehus

    Styret ga 20. oktober sin tilslutning til et framtidig målbilde med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i en modell med ett stort akuttsykehus, kalt Mjøssykehuset. Vedtaket var enstemmig.

  • 13.10.2017
    Mjøssykehus for hele Innlandet

    Administrerende direktør i SI, Alice Beathe Andersgaard, anbefaler i sin innstilling til styret å samle spesialiserte tjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt sykehus ved Mjøsbrua.

  • 23.06.2017
    ​Vurderer flere tjenester i Nord-Gudbrandsdal

    Sykehuset Innlandet går sammen med kommunene i Nord-Gudbrandsdal om å vurdere hvordan det lokalmedisinske senteret på Otta kan videreutvikles. Samarbeidet kan legge til rette for flere desentraliserte spesialisthelsetjenester.

  • 16.06.2017
    Vil desentralisere flere tjenester

    Styret i Sykehuset Innlandet vil etablere flere spesialisthelsetjenester på Hadeland. Opprettelsen av polikliniske tilbud ved årsskiftet kan være forløperen til et lokalmedisinsk senter i området. Samtidig vil Sykehuset Innlandet se på m...

  • 24.04.2017
    Temamøte: Akuttmedisin – når det haster!

    Ved hjelp av ny teknologi og effektiv kommunikasjon vil ambulansetjenesten spille en viktig rolle i en fremtidig sykehusstruktur. Sykehuset Innlandet setter fokus på utviklingen av akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i det tredje tema...

  • 21.04.2017
    Temamøte: Samlokalisering av psykiatri, rus og somatikk

    Hvorfor bør behandlingstilbud innen psykisk helsevern, rus og somatikk samlokaliseres? Erfaringer fra det nye sykehuset i Østfold presenteres på det andre temamøtet i høringsperioden for en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet.

  • 20.03.2017
    Temamøte: Pasientens helsetjeneste i Innlandet

    Hvordan kan organisering bidra til å skape pasientens helsetjeneste? Sykehuset Innlandet setter fokus på samhandling i det første temamøtet som avholdes i høringsperioden for en fremtidig sykehusstruktur.

  • 20.03.2017
    – 7 av 10 konsultasjoner kan desentraliseres

    Flere spesialiserte tjenester skal samles i en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Men hvilke tjenester kan desentraliseres? Sykehuset Innlandet orienterte 20. mars den politiske referansegruppen om hvilket innhold som kan tenkes utenfor akuttsykehus.

  • 23.02.2017
    Forventer 8 milliarder kroner til Innlandet

    Styreleder Anne Enger forventer at Innlandet får 8 milliarder kroner til trinnvis utvikling av en fremtidig sykehusstruktur.

  • 01.02.2017
    Inviterer til høring om fremtidig sykehusstruktur

    Sykehuset Innlandet setter i dag i gang høring av en idéfaserapport om fremtidig sykehusstruktur. Høringsspørsmålene omhandler flere aktuelle temaer om fremtidens pasientbehandling i Innlandet.

  • 20.12.2016
    Olav Røise til perspektivkonferansen

    Professor Olav Røise som er spesialist i ortopedi og tidligere klinikkleder ved Oslo Universitetssykehus kommer til Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 14. januar.

  • 25.11.2016
    Politisk referansegruppe besøkte sykehus i Østfold

    Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe besøkte Sykehuset Østfold 24.-25. november. Referansegruppen besøkte det elektive sykehuset i Moss og det nye akuttsykehuset på Kalnes, der somatikk, psykisk helsevern og rus er samlet under ett tak.

  • 18.11.2016
    Idéfaserapporten sendes på høring

    Styret i Sykehuset Innlandet har godkjent at idéfaserapporten om en framtidig sykehusstruktur sendes ut på høring etter at samfunnsanalysen kommer 12. januar. Høringsfristen blir satt til 12. mai 2017.

  • 10.11.2016
    Anbefaler hovedsykehus ved Mjøsbrua og velutbygde lokale tilbud

    Administrerende direktør, Morten Lang-Ree, anbefaler styret i Sykehuset Innlandet å etablere et hovedsykehus ved Mjøsbrua som samler spesialiserte tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Det skal åpne for flere tjenester nærmere pasientene.

  • 19.10.2016
    Én måned til sykehusinnstilling

    18. november vil styret i Sykehuset Innlandet vurdere aktuelle modeller for en fremtidig sykehusstruktur. Her noen av spørsmålene som stilles én måned før innstillingen.

  • 07.09.2016
    Vil avklare fremtidig struktur i juni 2017

    Sykehuset Innlandet fremskynder avklaringen av fremtidig sykehusstruktur. Styret legger opp til innstilling, høring og avklaring i løpet av det kommende året.

  • 07.09.2016
    Stort investeringsbehov i dagens sykehusstruktur

    En fersk rapport viser at det må investeres om lag 10,4 milliarder kroner dersom dagens sykehusstruktur skal gi mulighet for forsvarlig sykehusdrift fram til 2040. Beregningene gir Sykehuset Innlandet et sammenligningsgrunnlag når aktuelle...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.