Sykehuset Innlandet vil skape et best mulig tilbud til framtidens pasienter.
Medisinsk utvikling åpner store muligheter. Med økt kunnskap og stadig mer avansert utstyr kan flere mennesker behandles for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Noen tjenester kan bli mer spesialiserte i større fagmiljø, mens andre tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.
Mjøssykehuset
Innstilling
Innstillingen til en framtidig sykehusstruktur i Innlandet ble behandlet i styret i Sykehuset Innlandet 20. oktober 2017. Der ga styret sin tilslutning til et framtidig målbilde med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i en modell med ett stort akuttsykehus, kalt Mjøssykehuset.
Les nyhetssakLes styresak
Sentrale dokumenter
Idéfaserapport og høring
For å vurdere hvordan sykehuset skal møte framtidens pasienter, er det utredet en rekke modeller for en framtidig sykehusstruktur. I løpet av våren 2017 ga 107 høringsinstanser sine innspill.
Les hele idéfaserapporten herOversikt over høringsdokumenter og høringsuttalelser
Øvrige sentrale dokumenter
Utviklingsarbeidet har foregått over mange år. Her finner du en samlet oversikt over sentrale dokumenter og ulike milepæler i arbeidet.
Oversikt over aktuelle styresaker i utviklingsprosessen
Oversikt over rapporter, analyser og andre sentrale dokumenter
Idéfaserapport i korte trekk
Om idéfaserapporten
Idéfaserapporten danner grunnlaget for beslutning om framtidig sykehusstruktur og har tre hoveddeler.
Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en framtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre.
Punktene under gir en kort oppsummering av noen av rapportens temaer.
Behov for endring
Dagens sykehusstruktur i Innlandet ble etablert i en tid hvor sykehus hadde generell kompetanse og behandlet pasienten med de metodene som var tilgjengelig lokalt. Somatiske sykehus i de største byene betjente befolkningen i områdene rundt, mens psykiske tilstander ble behandlet utenfor byene. I takt med den medisinske og teknologiske utviklingen har sykehusenes innhold vært i stadig endring.
Medisinsk og teknologisk utvikling skaper nye behandlingstilbud som krever nye arbeidsformer. Flere fagmiljøer er avhengige av hverandre og flere tjenester må derfor samles. Utviklingen åpner også muligheter for en høyere ambisjon om desentralisering. Nye teknologiske løsninger, nye samhandlingsmuligheter og avanserte ambulansetjenester åpner sykehuset mot pasientens hjem.
Utvikling mot 2040
Idéfaserapporten beskriver flere endringsdrivere: Befolkningsutvikling, medisinsk utvikling og teknologisk utvikling. Samtidig er pasientrollen og helsevesenet i endring.
Befolkningsutvikling i Innlandet
- Relativt liten befolkningsvekst (14 prosent flere innbyggere)
- Sterk økning i antall eldre (73 prosent flere over 70 år)
- Befolkningen konsentreres (vekst i byene og befolkningsnedgang i 16 av 48 kommuner)
Medisinsk utvikling
- Flere tjenester kan tilbys nærmere pasienten
- Flere tilstander krever spesialisert behandling
- Økt behov for samhandling mellom
– Somatikk og psykiatri
– Ulike spesialiserte fagmiljøer
– Offentlige og private aktører
– Primær- og spesialisthelsetjenesten - Flere kan behandles mer effektivt
Teknologisk utvikling
- Mye utstyr blir lettere, billigere og mer tilgjengelig. Det åpner for flere desentraliserte tjenester, avansert prehospital behandling, effektiv kommunikasjon og oppfølging, samt mer samhandling.
- Annet utstyr blir større, dyrere og mer avansert. Det krever spesialiserte fagmiljø, større pasientvolum, høy utnyttelse og fleksible bygg.
Pasientrollen utvikles
- Fritt sykehus- og behandlingsvalg
- God tilgang til informasjon
- Økte forventninger
Helsevesenet utvikles
- Økte kvalitetskrav
- Sykehusene får spissere oppgaver
- Primærhelsetjenesten får større ansvar
- Flere private aktører
Utfordringer og behov
Noen av utfordringene i dagens sykehusstruktur
- Flere fagmiljøer er små og sårbare
- Ulik kompetanse til stede ved ulike tider på døgnet
- Somatikk og psykisk helsevern og rus behandles på ulike steder
- Fagmiljøer som er avhengige av hverandre holder til på ulike steder
- Flere sykehus trenger det samme utstyret
- Vaktberedskap flere steder gir mindre ressurser til pasientbehandling
- Sykehusene er ikke bygget for dagens arbeids- og pasientflyt
- Pasienter må fraktes mellom sykehus
- Ingen av sykehusene kan behandle hele pasienten
Hva trengs?
- Høy kompetanse til stede hele døgnet hele året
- Tverrfaglige team rundt pasienter med uavklarte/komplekse tilstander
- Samlokalisering av nødvendige tilbud innen psykiatri/rus og somatikk
- Nye og mer spesialiserte pasienttilbud
- Solide fagmiljø som rekrutterer godt
- Utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling
- Moderne teknologi for pasienter, pårørende og ansatte
- Forutsigbare sammenhengende behandlingsforløp
- Flere tjenester nærmere der pasienten bor
- Effektive ambulansetjenester
- Sykehus som kan behandle hele pasienten
Vurderingskriterier
Alle modellene for en framtidig sykehusstruktur er utredet i forhold til en
rekke vurderingskriterier. Kriteriene er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra den nasjonale kvalitetsstrategien.
1. Trygge og gode tilbud (er sikre og virkningsfulle)
Strukturen skal bidra til å realisere:
- Moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring
- Tilgang på relevant og riktig kompetanse på det stedet pasienten tas imot
- At den akutte pasient møtes av personale med kompetanse på høyeste kompetansenivå hele døgnet
- Områdefunksjoner av høy kvalitet og et pasientvolum som sikrer god kvalitet i behandlingen
- At ressurser frigjøres til moderne pasientbehandling i tråd med medisinsk- og teknologisk utvikling
- Sykehustilbud for 80-90 % av befolkningen innenfor eget opptaksområde
- God rekrutteringsevne
- Robuste fagmiljø, herunder fagmiljø og vaktordninger som ikke er avhengige av kontinuerlig innleie
- Mulighet til å ivareta lovpålagte oppgaver innen utdanning og forskning, inkludert samarbeid med universitet og høgskoler
- At Sykehuset Innlandet i størst mulig grad kan tilby utdannelsesløpene i egen regi
- At forskning og utdanning blir en del av den kliniske hverdag
2. God tilgjengelighet og samhandling
Strukturen skal bidra til å realisere:
- Gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling
- Forsvarlig reiseavstand ved akutt sykdom, definert etter medisinske kriterier
- Prehospitale tjenester av høy faglig kvalitet og med riktig tilgjengelighet
- God tilgjengelighet for alle brukergrupper
- God logistikk internt i bygningsmassen
- En ytre logistikk tilrettelagt for alle transportbehov, inkludert kollektivtransport
- Oppdaterte digitale løsninger, herunder pasientnær mobil teknologi for å sikre fleksibilitet og hurtig utredning
- Tilgang til moderne og framtidsrettet medisinskteknisk og annet teknisk utstyr
- Moderne og hensiktsmessige behandlingsfasiliteter (bygg) og en tilstrekkelig fleksibel bygningsmasse, herunder enerom for pasientene
- Hensiktsmessig beliggenhet, egenskaper og utvidelsesmuligheter ved eksisterende og eventuelle nye tomter
- Tilpasningsdyktig bygningsmasse ved katastrofesituasjoner
- Mulighet for sykehusdrift i en byggeperiode
3. Organisering som underbygger gode pasientforløp
Strukturen skal bidra til å realisere:
- En sterk vektlegging av desentraliserte tjenester nær der pasienten bor, og gi muligheter for å videreutvikle denne i tråd med faglig og teknologisk utvikling
- At pasienten kan ferdigbehandles på det stedet han/hun tas imot og at flytting av pasienter mellom enheter unngås
- Nødvendig samhandling mellom fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), habilitering, rehabilitering og somatikk
- Godt samarbeid med primær-/ kommunehelsetjenesten
- Tydelig organisering for henviser og pasient
4. God ressursutnyttelse
Strukturen skal bidra til å realisere:
- Optimal bruk av ressurser ved at personell kan brukes til aktiv pasientbehandling fremfor passiv vaktberedskap
- Tilgjengelige personellressurser for desentraliserte tjenester
- Mulighet for kostnadseffektiv organisering og rasjonell bruk av bygg, driftsmidler og lønnsmidler
- Mulighet for høy utnyttelsesgrad av medisinsk-teknisk utstyr
- Mulighet for anskaffelse av oppdatert medisinsk-teknisk utstyr og annen aktuell teknologi
- Mulighet til å utnytte potensialet i framtidige digitale løsninger, deriblant telemedisin
- Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak
- Ressurser til nødvendige investeringer, bygningsmessig utvikling og vedlikehold
Mål og vurderingskriterier er utarbeidet med innspill fra fagråd, brukerutvalg, avdelingssjefer og tillitsvalgte, og er vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet.
Spørsmål og svar
Hva er en idéfaserapport?
Idéfaserapporten er et dokument som sammenfatter utredningene som er gjennomført i planleggingen av en framtidig sykehusstruktur i Innlandet.
Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en framtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre.
Hvilke modeller er utredet?
Det er utredet modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering.
Hvordan er modellene utredet?
Alle modeller er vurdert i forhold til et sett med kriterier. Vurderingskriteriene (se lengre ned på siden) er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra Helsedirektoratets kvalitetsstrategi:
- Trygge og gode tilbud
- God tilgjengelighet og samhandling
- Organisering som underbygger gode pasientforløp
- God ressursutnyttelse
Hvem har laget idéfaserapporten?
Idéfaserapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet med innspill fra fagmiljøer, ledere og tillitsvalgte. Som underlag for idéfaserapporten, er det gjort flere analyser og delutredninger i samarbeid med ulike rådgivningsmiljøer. Idéfasen bygger også på eksterne analyser, levert av Sykehusbygg HF, Norconsult og Asplan Viak.
Hva handlet høringsprosessen om?
Hovedformålet med høringsprosessen våren 2017 var å få fram synspunkter på utformingen av Sykehuset Innlandets framtidige faglige tilbud. Høringsspørsmålene var knyttet til flere av utredningens hovedtema:
- Mulighetene til å desentralisere flere tjenester
- Samlokalisering av somatikk, sykehuspsykiatri og rus
- Valg av modell for en framtidig sykehusstruktur
- Framtidig bruk av dagens bygg
- Samfunnsmessige konsekvenser
Hvem deltok i høringsprosessen?
Høringen var åpen for eksterne høringsinstanser. 107 høringsinstanser deltok, inkludert pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner, regionråd, fylkeskommuner, statlige myndigheter, politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og andre.
Parallelt med høringsprosessen ble det avholdt en intern innspillsrunde for divisjoner, fagråd og tillitsvalgte i Sykehuset Innlandet.
Hva skal bestemmes?
I idéfasen vurderes ulike hovedmodeller for en framtidig sykehusstruktur i Innlandet. I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter.
Hvem bestemmer?
Idéfaserapporten behandles i styret i Sykehuset Innlandet. Deretter sendes saken til Helse Sør-Øst for videre behandling.
Når blir framtidig sykehusstruktur avklart?
Etter at saken er behandlet i styret i Sykehuset Innlandet sendes den Helse Sør-Øst for videre behandling. Det ventes at Helse Sør-Øst vil behandle saken 1. halvår 2018. Aktuelle alternativer skal deretter utredes i en konseptfase.
Hvor er det aktuelt å bygge nytt sykehus?
I idéfasen er det lagt til grunn en generell områdebeskrivelse for en lokalisering ved Mjøsbrua. Etter idéfasen skal det gjøres en nærmere lokaliseringsanalyse. Kriterier for tomtevalg er beskrevet i idéfaserapportens kapittel 14.
Hvilke tjenester kan desentraliseres?
For Sykehuset Innlandet er det et viktig prinsipp å desentralisere det som kan desentraliseres. Det betyr at flere pasienter som skal til en enklere undersøkelse, behandling eller oppfølging bør få dette tilbudet lokalt.
Hvilke tjenester som kan desentraliseres vil avhenge av hvilken modell som velges for en framtidig sykehusstruktur. Generelt gjelder at jo flere tjenester som samles i Mjøsregionen, jo mer kapasitet vil bli frigitt til desentraliserte tjenester.
I tillegg til organisatoriske og strukturelle endringer bidrar den teknologiske utviklingen til at flere tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.
Hvorfor bør somatikk, psykiatri og rus samlokaliseres?
Det skyldes blant annet at flere pasientgrupper har behov for en tverrfaglig vurdering og behandling. Svært mange psykiske lidelser har en nær sammenheng med biologiske forandringer i hjerne og kropp og fordrer tverrfaglig spesialisert kompetanse.
Nasjonal helse- og sykehusplan, Meld. St. 11 (2015-2016), sier at psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk må integreres bedre og at brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tjeneste på tvers av fagområdene:
«Regjeringen legger derfor til grunn at framtidens sykehus i størst mulig grad bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted.» (Utdrag fra Nasjonal helse- og sykehusplan)
For Sykehuset Innlandet er det også viktig å desentralisere flere tjenester til distriktspsykiatriske sentre, som skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet.
Er turister inkludert i beregningsgrunnlaget?
Innlandet har deler av året et stort innslag av turister, både på gjennomfart og ved fritidseiendommer. Dette er tatt med i beregningene i idéfaseutredningen, der det fremskrevne pasientgrunnlaget inkluderer både hotellgjester og de som har hytter i Innlandet. Dette er lagt til grunn i delrapporten Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot 2040, som er utarbeidet av Sykehusbygg HF. Beregningene vil bli oppdatert i konseptfasen.